Bejublet, utskjelt, anmeldt, hyllet og sensurert: Kunstverdenen forholder seg ikke likegyldig når Bjarne Melgaard inntar scenen. Nå er kunstneren aktuell med et unikt opplag av skulpturen som har vært gjennomgangsfigur i hans kunstnerskap i snart 30 år.
At Bjarne Melgaard (f. 1967) regnes som en av Norges mest sentrale kunstnere siden Munch, har det lenge vært konsensus om i den primære delen av Kunst-Norge. Store museumsutstillinger og innkjøp av prestisjefylte kunstinstitusjoner har vært med på å stadfeste hans urokkelige posisjon på en ellers flyktig kunstscene. Ekspressive malerier, installasjoner, skulpturer, foto-og videoverk utfordrer konvensjoner, og kan med sine grensesprengende uttrykk virke overveldende på betrakteren.
Melgaards verk er ofte basert på personlige erfaringer fra en tabubelagt virkelighet. Fremstillingene av de mest intime, forbudte, forhatte menneskelige aktiviteter har fått stor oppmerksomhet i kunsten hans, og noen ganger har det resultert i politianmeldelser, andre ganger i priser. Morgenbladet kåret Confessions of a Recovering Minimalist (1996) til ett av våre 12 viktigste kunstverk (1945–2005), og hans arbeider har blitt innkjøpt av institusjoner som MoMA, Nasjonalmuseet og Astrup Fearnley Museet.
Kontraster er fremtredende i Melgaards kunst; varme delikate farger satt opp mot det kalde uttrykket. Motsetningen mellom det dystre og det vakre, det myke mot det kyniske.
Nettopp dette kommer til uttrykk gjennom en skulptur som ofte figurerer i Melgaards verk: The Lightbulb Man. En liten, naken mann full av hull. Figuren har fulgt Melgaard siden han slo igjennom internasjonalt i 1997, og har gått igjen i store deler av hans kunstnerskap både i form av tegnede figurer, som NFT-er (digitalt verk) og skulpturer. Nå er Melgaard klar med et opplag på hundre Lightbulb Man-skulpturer som skal stilles ut på Fineart Oslo. Etter det vil ikke kunstneren produsere flere av denne skulpturen.
Foto: Ivar Kvaal
Lightbulb Man, 1997. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Annar Bjørgli/Thorkildsen, Morten. © Bjarne Melgaard
– En unik sjanse til å skaffe seg et episk verk fra en av Norges fremste kunstnere, sier direktør i Fineart, Rolf Stavnem. Skulpturene vil komme i tre forskjellige størrelser, og alle vil være i unike fargekombinasjoner.
– The Lightbulb Man er et episenter for meg kunstnerisk, forteller Melgaard til KUNST. – Den var et sentralt verk i mine første store separatutstillinger, først på Stedelijk-museet i Amsterdam i 1998, og så, senere samme år, på Astrup Fearnley Museet i Oslo. Den er på en måte den første figuren jeg skapte ut ifra min personlige mytologi.
Så dette er et viktig verk for deg?
– Ja, den er den første figuren som sprang ut ifra noe helt genuint, noe som kom direkte innenfra meg selv. Den ble skapt på en reise til Bora Bora og Tahiti, der jeg satt på forskjellige hotellrom og tegnet og skisset. Så dukket han opp og har fulgt meg siden. Og jeg tenker at uansett hva man skaper, så vil verket alltid ha et element av selvportrett i seg, også denne figuren.
Melgaard har alltid vært god på å bruke mytologien om sitt eget liv. En skulptur med store øyne og hull som perforerer hele kroppen. En figur som ikke forsøker å forskjønne den mannlige estetikken, men heller viser den nakne kroppen i all sin sårbarhet. Et nakent portrett i dobbel forstand. Gjennomhullet, og med øyne som stirrer på verden fra et sted der tilliten ser ut til å ha forsvunnet.
Melgaards verk kretser ofte rundt homofile subkulturer der tabubelagte temaer som seksuell vold, AIDS og rus står sentralt. Det kan være lett å lese The Lightbulb Man inn i fortellinger om rusmisbruk, og ikke minst om AIDS-epidemien som tok livet av flere hundre tusen homofile menn i USA på 80- og 90-tallet, uten at myndighetene tok grep. I konservative deler av USA dukket det opp bilskilt med teksten: «AIDS is killing all the right people.» Slike holdninger skapte et felles traume for en hel generasjon homofile menn, og særlig i New York der dødstallene var høye. Melgaard tilbrakte selv kunstnerisk formative år i New York, og man kan forestille seg at den gjennomhullede mannen kan være en del av denne dramatiske fortellingen.
Skulpturen har, i likhet med kunstneren selv, ikke gått ubemerket gjennom kunstverdenen. Kontroverser har fulgt den hele veien. Rettssaker og furore har omgitt den. Alle vil eie den. Alle vil ha den. Få har kunnet få den.
– Jeg har vært helt hands-on med alle de hundre nye skulpturene, forteller Melgaard. – De tidligere skulpturene var monokrome, så nå trer The Lightbulb Man inn i et nytt univers der farge blir en viktig komponent. Med hundre forskjellige fargekombinasjoner blir hver skulptur unik, jeg har jobbet individuelt med hver skulptur. Det blir litt som å ta skulpturen ut av de store kunstinstitusjonene og inn i galleriet der den er tilgjengelig for flere. En slags demokratisering, om du vil.
Men dette blir det siste opplaget med The Lightbulb Man. Er det trist å ta farvel?
– Nei, det er helt riktig. Og nå er han der ute, blant folk. Men fortellingen om The Lightbulb Man er ikke slutt. Han er fortsatt med oss. Ikke minst fordi den også er en fortelling om lys. Om en lyspære som blir slått på i et mørkt rom. Om en mann som tør å stå frem, naken, sårbar og gjennomhullet, men som nekter å forlate scenen. Tvert om. Denne tilsynelatende skjøre figuren har vist seg å være en stayer. En som blir når de andre har dratt, til tross for hullene.
– Dette er en både positiv og negativ figur, sier Melgaard. – Disse hullene i kroppen, jeg tror vi alle har dem. Men i The Lightbulb Man transcenderes mørke til noe positivt. Figuren hever seg til noe høyere, over det sanselige plan, slik at lyset kan skinne gjennom de åpne sårene.
Eller som Leonard Cohen så vakkert sier: «There is a Crack in Everything. That´s How the Light Gets In.»
