Poetisk kosmologi

The Cosmic Spectrum (2019). Foto: Eivind Lauritzen / Galleri F 15

For nordmenn er den skotske kunstneren Katie Paterson best kjent for hundreårsprosjektet Fremtidsbiblioteket, der en forfatter hvert år leverer et manus som først i 2114 vil publiseres i en antologi trykket på papir fra en plantet skog i Nordmarka. Eviggrønn, som er Persons første utstilling i Norge, åpner også med en video om dette prosjektet. Den skotske kunstneren forteller om hvordan hun tegnet årringer og dagdrømte om hver årring i treet som et bokkapittel. Det startet som en idé blant andre ideer, for nettopp ideer utgjør kjernen i Patersons kunstnerskap. Eller, det er der hun begynner, med noen linjer tekst. På galleriveggene står det for eksempel: «The universe rewound and played back in real time».

Ideene i oss. Utstillinger består av ideer som enten har blitt satt ut i livet eller som venter på å bli det. Det Paterson gjør, er å komprimere og intensivere store tanker, for så å la dem utfolde seg på nytt i betrakteren. De ufullbyrdede ideene på veggene folder seg ut i betrakterens bevissthet. Den stramme formen på idétekstene står i sterk kontrast til typiske forklarende veggtekster, hvis eksistens er totalt fraværende her. Det er heller ingen verksinfoplaketter, klart et bevisst valg av kurator Maria C. Havstam. Noen ledetråder er det likevel. Besøkende får tildelt en liten mappe med tekstmateriale og plansjer, som virker som kart, i jakten etter mening.

Kunst og vitenskap. Paterson samarbeider ofte med vitenskapsfolk i sine kunstneriske prosesser. Hun har sin egen stil, og i denne sammenheng kan vi tenke på stil som hvordan man håndterer informasjon. Naturvitenskap er å sette informasjon i visse standardiserte systemer. Ved hjelp av kunstens muligheter reframer Paterson det vi vet om verden og universet. Slik tydeliggjør hun også alt vi ikke vet. Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, men vi kan undre oss over det. The Cosmic Sphere er et spinnende hjul som viser universets farge gjennom dets eksistens. Endling er et diagram i hundre seksjoner, der hver seksjon representerer en æra av eksistens. Pigmentene brukt til å male diagrammet er ikke ordinære akvarellfarger, de er knuste meteorittrester. Evergreen er et broderi over Jordens utdødde plantearter. Tankevirksomheten og datamaterialet bak verkene i utstillingen er enorm. De får ikke plass i denne korte teksten.

Hva er det vi etterlater oss? Fremtidsbiblioteket bygger på cathedral thinking, for Paterson og hennes kolleger vil ikke oppleve fullbyrdelsen av prosjektet i 2114. I en tid der kunsten og spesielt litteraturen preges av navlebeskuende tendenser, er det godt å hvile blikk og tanker på Patersons perspektivutvidende verker. Når kunstneren i videoen entusiastisk snakker om Norge som en så fremoverlent og fremtidsrettet nasjon, er det riktignok lett å begynne å lure: Er dette kunst eller er det norgesreklame? Paterson peker på bevisstheten om å ta på vare på ting og at det man har skal vare. Tja. I oljenasjonens byer konkurreres det i hvor hyppig man kan pusse opp egen bolig. Alt skal helst skiftes ut. Om det å ta vare på ting er noe som er typisk norsk, har det i så fall lagt seg en skygge over dette verdisettet. Kanskje Patersons kunst kan hjelpe oss tilbake på riktig spor.