Astrup Fearnley presenterer Synnøve Anker Aurdal

Synnøve Anker Aurdal. Madserud Allé 12. Private Artist’s archive Victor Boullet

Sommerutstillingen (21.05.–04.09.) tar utgangspunkt i sentrale verk både fra museets egen samling og innlånte arbeider når en av norsk kunsthistories viktigste tekstilkunstnere skal presenteres.

Modernismens tekstil-ikon                                                                                                             
Synnøve Anker Aurdal (1908–2000) er kanskje den kunstneren som tydeligst definerte den nonfigurative tekstile billedkunsten. Gjennom sin karriere beveget hun seg fra tradisjonelle håndverksteknikker til kunsthåndverk og videre til billedkunsten. Med solid kunnskap om både norsk vevetradisjon og samtidens kunstdiskurs var hun en av fagets foregangspersoner og fikk en avgjørende betydning for forståelsen av tekstil som kunstnerisk uttrykk.

Aurdal levde og virket samtidig med en annen markant norsk billedvever, nemlig Hannah Ryggen. Mens Ryggen markerte seg gjennom sin figurative, fortellende billedvev, ble Aurdal den ledende stemmen innen det nonfigurative uttrykket. Hun spilte en sentral rolle i den modernistiske tradisjonen som festet grepet på 50-tallet. Ryggen og Aurdal regnes som mestere innenfor hver sin retning.

Synnøve Anker Aurdal ble født i hovedstaden og vokste opp i en kunst- og kulturinteressert familie. Hun fattet tidlig interesse for tradisjonelle brukstekstiler og tok sitt første kurs i billedvev som15-åring hos søstrene Karen og Ragnhild Prestgard. Siden utdannet hun seg ved Statens Kvindelige Industriskole i Oslo der hun fordypet seg tegning og flatvev. Etter utdannelsen etablerte hun en vevskole i hovedstaden sammen med venninnen Randi Holthe.

I 1930-årene var Anker Aurdals tekstiler preget av samtidens formspråk – art deco, gjerne i en flat, ornamental stil med symmetriske paralleller i komposisjonen. Etter hvert utviklet hun applikasjonsteknikken, og arbeidene beveget seg gradvis over i et mer tredimensjonalt uttrykk.

I 1946 stilte tekstilkunstneren ut ved Kunstnerforbundet sammen med moren Gudrun Anker. Verkene hadde nå fått en tydelig individuell signatur, og denne utstillingen regnes i et biografisk perspektiv som hennes kunstneriske gjennombrudd.

Foto: Christian Øen / Astrup Fearnley Museet

Silhuetter og store fargeflater                                                                                                                            
Anker Aurdals karriere ble siden preget av en rekke utmerkelser, prestisjetunge oppdrag og store utstillinger. I 1959 vant hun for eksempel konkurransen om utsmykning av Håkonshallen i Bergen sammen med ektemannen Ludvig Eikaas og tekstilkunstneren Sigrun Berg. Her bidro hun med Høyseteteppet og et bordteppe til høysetebordet. Høyseteteppet, som er sju meter langt og nitti centimeter høyt, anses i dag som et av hovedverkene i norsk tekstilkunst.

I 1960-årene eksperimenterte hun stadig friere med både materialer og sjangre. Elementer som kobbertråd og kjeder av metallperler ble ingredienser i en tekstilkunst som også utfordret det rektangulære teppeformatet. Anker Aurdal utforsket nå mulighetene i fritthengende arbeider med tredimensjonal dybde. Det nonfigurative ble supplert av lyrikk som ble vevet inn, for eksempel i teppet Kinesisk visdom fra 1967. Utover 1970-tallet og frem til sin død arbeidet hun med store fargeflater og intense farger. Teksturen i garnet ble stadig mindre fremhevet, mens formene fremsto mer som silhuetter.

Synnøve Anker Aurdals utsmykninger finnes for eksempel ved Det kongelige slott, Statsministerens kontor og i Stortinget. Hennes arbeider er blant annet innkjøpt av Norges tre kunstindustrimuseer, Nasjonalgalleriet og Bergen Kunstmuseum (som i dag vil si Nasjonalmuseet og KODE). I 1980 ble hun utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1982 var det Anker Aurdal som representerte Norge under Veneziabiennalen. Kunstneren mottok fra 1983 Statens æreslønn for kunstnere, og i 1991 ble hun hedret med Norsk kulturråds ærespris.

Utstillingen ved Astrup Fearnley Museet tar sikte på å gi et unikt innblikk i et banebrytende kunstnerskap i norsk kunsthistorie.