Med ryggen til

Det er nok mange som kjenner til den danske maleren Vilhelm Hammershøi og hans malerier fra rundt forrige århundreskifte. Sommeren 1890 møter Vilhelm Hammershøi Ida Ilsted som samme høst blir hans forlovede og fremtidige muse og kone. Forlovelsen vekker av forskjellige grunner harme i alle leire, og det sies at Vilhelms mor ser på Ida som et hinder for sønnens malerkarriere. Selv i det københavnske kunstmiljøet vekker forlovelsen forundring, og Ida trår usikkert inn i en verden av museer, kunstnere og kvinnelige modeller. 

Hun følger mannen sin i tykt og tynt mens han fortsetter å male bilder som bare en liten krets av mennesker forstår og setter pris på. De reiser på jakt etter motiver. De flytter inn i gamle leiligheter som kan tjene som plass for maleriene. Ida er gift med en mann som bare vil én ting her i livet: å male. Hun blir Wilhelms livsledsager og favorittmodell. I maleri etter maleri, år etter år, står og sitter hun modell for mannen sin. Men det er ikke alltid like lett å bare være noens bilde istedenfor å være noen selv. Hun sliter psykisk, og noen ganger flyr porselenet gjennom de tomme stuene. Portrettene av en kvinne med bar nakke sett bakfra i et tomt rom blir Vilhelm Hammershøis mest elskede og kjente motiv. Han opplevde en økende anerkjennelse og popularitet frem til sin tidlige død i 1916, og det pittoreske motivet er variert gang på gang med Ida som modell. De levde et liv i tilbaketrukket tosomhet, på godt og vondt. Det det ble vakre bilder, men ikke så mye levd liv. I hvert fall ikke for kunstnerens muse.