Museumsguide: Kunstmuseet NordTrøndelag. En kunsthall- og museumshybrid.

Verkserien Nytt Alfabet fra utstillingen Biotop av Gerd Tinglum, 2018. Foto av Steinar Johannsen

Hyppig skiftende utstillinger, et nært samarbeid med det regionale kunstmiljøet og en kjønnsbalansert samling. Kunstmuseet NordTrøndelag tok det beste fra gallerivirksomheten med i den nye driften da det ble kunstmuseum i 2013. 

Sara Cornelia Greiff har vært leder for institusjonen siden 2011. Hun forklarer at forløperen til dagens kunstmuseum het Nord-Trøndelag fylkesgalleri og ble etablert i 1988. En krevende omstrukturering har også gitt det nye kunstmuseet sitt særpreg: 

– Tanken bak fylkesgalleriene var å spre profesjonell billedkunst og kunsthåndverk over hele landet slik at distriktsbefolkningen, og spesielt barn og unge, fikk nærhet til profesjonell kunst. Tidligere var vi et utstillingssted med fokus på salg og hyppige utstillingsskifter. Som kunstmuseum retter vi søkelyset mot en dypere formidling med  større vekt på samlingen og aktualisering av våre utstillinger. Vi har jobbet mye med struktur- og vedtektsendringer, samt å bygge opp den museale kompetansen de seneste par år. 

Nært og dynamisk samarbeid

På hvilken måte har gallerihistorikken vært en ressurs i det nye kunstmuseet? 

– I fylkesgalleriet hadde vi hyppig skiftende utstillinger, mange kunstnere var innom og vi etablerte et nært og dynamisk samarbeid med kunstmiljøet regionalt og nasjonalt. Vi har fortsatt skiftende utstillinger, nå 3–4 i året. Utstillingsprogrammet veksler mellom samlingsutstillinger og inviterte kunstnere. Vi ønsker å aktualisere samlingen gjennom å sette den i nye kontekster, for eksempel i samarbeid med ulike kunstnere. Vi er også fast visningssted for Trøndelagsutstillingen og museets egen Stipendutstilling. Man kan kanskje kalle oss en hybrid mellom museum og kunsthall, tross samlingens viktige rolle.   

Greiff forteller videre at Kunstmuseet NordTrøndelag har kjønnsbalanse i sin samling, uten at dette har vært et bevisst fokus: 

– Gjennom hele driften, også under det tidligere fylkesgalleriet, har vi jobbet for en demokratisk og bred presentasjon av kunst og kunstnere. Underveis har institusjonen kjøpt verk fra utstillingene, og dermed har vi endt opp med en samling av like mange kvinnelige som mannlige kunstnere. 

Tre samlinger 

Kunstmuseet NordTrøndelag har forvaltningsansvar for flere samlinger i tillegg til museets egen. I museets magasiner oppbevares også samlingene til Namsos Kunstforening og Riangalleriet, samt verk fra private samlere. I tillegg til forvaltning og formidling av regional kunst er også forskning en av kunstmuseets hovedoppgaver. Institusjonens egen samling består av ca. 2000 verk. 

Riangalleriet eier en omfattende samling av den lokale kunstneren Johannes Rian (1891–1981), som har gjort seg internasjonalt bemerket og spilt en stor rolle for Namdalens kunstidentitet. 

Namsos kunstforenings samling består av rundt 300 verk. Kunstforeningen arrangerer også egne utstillinger i museets lokaler. 

Kunstmuseet NordTrøndelag har vært gjennom en stor omstilling, hva ligger i deres fremtidsvisjoner? 

– Vi drifter også et kunstnerstipend og residency-opphold. Dette, og selve formidlingsarbeidet, ønsker vi å forankre tydeligere opp mot et internasjonalt perspektiv. Altså tydeliggjøre relasjonen mellom det regionale og det globale. Det er en spennende utfordring som vi ser frem til å jobbe videre med, avrunder Greiff. 

Kunstmuseet har kjønnsbalanse i samlingen