Facebook pixel

Spennet er stort og energien synes ustoppelig hos denne kunstneren, gallerieieren og malekursholderen. Inspirert av de gamle mestere så vel som av hyperurbane Jean-Michel Basquiat maler Bjørge Rødfjell (f. 1977) sine ekspressive, fargesterke portretter i en kombo av høyst ulike teknikker. Før utstillingsåpning hos Fineart Oslo deler han noen refleksjoner rundt egen kunst. 

– Kan du fortelle litt om utstillingen du skal ha påFineart? 
 – Utstillingen jeg har planlagt på Fineart blir en fusjonering mellom de to kunstuttrykkene jeg jobber med. Det blir en miks av fargerike pimped up-portretter og misfits inc-konseptet mitt. Utstillingen heter blurred lines. Det blir fete portretter av interessante mennesker og fargerike, ekspressive bilder med tematikk som opptar meg for tiden. Verkene jeg viser er et utvalg jeg har jobbet på det siste året. 

Bildene dine er en unik blanding av det klassisk figurative uttrykket og en hypermoderne uttrykksmåte.Kan du fortelle hvordan du komponerer verkene dine?  
– Jeg startet min kunstkarriere som klassisk figurativ maler, men etter hvert som jeg utviklet meg, begynte jeg å kombinere dette med min andre store lidenskap som er et urbant uttrykk. Det var da jeg oppdaget Jean-Michel Basquiat at mitt kreative univers virkelig åpnet seg. Jeg bruker det jeg har lært som klassisk figurativ maler i portrettene og kombinerer dette med ekspressive elementer fra graffiti og street art. Jeg starter alltid med portrettet, ofte uten noen tanke om hva sluttresultatet skal være. Jeg liker å la bildet og prosessen vise veien. Som Basquiat har jeg alltid mange inspirasjonskilder rundt meg når jeg jobber, som musikk, radio, TV, bøker og magasiner. Plutselig hører jeg et ord eller en setning eller leser noe som passer inn i verket mitt.  

 De siste årene har jeg også gradvis distansert meg fra å male etter observasjon for heller å jobbe innenfra og ut uten referanser og med mer fokus på det kunstneriske. Ut av det ble misfits inc-konseptet mitt født. Her maler jeg raskt uten noen bestemt idé på forhånd, og så blir maleriet til underveis. Det er ekspressivt og masse energi og farger, ord, setninger og uttrykk samt tematikk som opptar meg. Misfits inc blir på en måte mitt alter ego da jeg i store deler av livet har følt at jeg ikke passer inn i det «normale» samfunnet. I mange år var jeg en del av belastede miljøer og eksperimenterte med ulike ting, og disse erfaringene henter jeg mye inspirasjon fra.  

 – Hvordan vil du selv beskrive ditt kunstneriske uttrykk?
Jeg ser på meg selv først og fremst som en figurativ ekspresjonist. Føler meg litt som en MMA-utøver innen kunst da jeg hele tiden kombinerer forskjellige uttrykk og retninger innen kunsten og baker det sammen til min greie. Jeg følger ingen regler og gjør det jeg har lyst til til enhver tid. Selv om jeg føler meg veldig til rette i det elementet jeg jobber i, så er det ikke gitt at jeg bare jobber med det. Jeg gjør jevnlig kommisjoner, da gjerne portretter, og de er ofte ganske langt fra det uttrykket jeg jobber med nå. Hovedtyngden av kunsten min omfatter maleri og tegning, men jeg jobber også med skulptur og installasjoner. 

– Du har avbildet mange av vår tids kjente mennesker, hva er det som har gjort at du har valgt akkuratdissepersonene?  
– Utgangspunktet for portrettene jeg lager er inspirasjon, fascinasjon, beundring, eller at personen bare er jævlig kul og fortjener å bli malt. Ofte bruker jeg portretter av folk som har betydd mye for oss alle og i mitt liv. Noen ganger lager jeg portrettet for å hedre vedkommende, eller så bruker jeg dem bare fordi de passer inn i noe jeg har sett for meg kan funke. Av og til handler bildet om selve personen, og noen ganger er han eller hun bare brukt som statist i verket. 

Graffiti,collage og sterke neonfarger er elementer vi ofte forbinder medstreet art, er det en sjanger du føler deg hjemme i? 
– Jeg vil kanskje ikke kalle det jeg driver med for street art, selv om jeg bruker sterke referanser og er inspirert av det. Jeg lager jo ikke ting på gatevegger, selv om jeg ble fersket sammen med gutta da vi tagget på skolen som 15-åringer. Husker vi brukte sommeren på å male over taggingen som straff.  Så ja, jeg har alltid hatt en fascinasjon for uttrykket, det rebelske og statementsgreia som ligger i sjangeren. Det er noen rå street-artister der ute. Street art-sjangeren har gitt meg inspirasjon til å kombinere portretter og figurer malt klassisk med street art-elementer. Jeg bruker ikke collage eller stensiler når jeg maler portrettene, kun i elementene rundt.  

Du bruker mange symboler, både fra popkulturen, detkommersielle og det urbane. Kan du fortelle littom hva som ligger bak denne symbolbruken?  
– Symboler er essensen i menneskets kultur og vår historie. Symbolikk omfavner oss overalt, definerer oss og er en viktig greie i verkene mine, både i de klassiske og i misfits inc. Ofte bruker jeg dem som en sosial kommentar, andre ganger direkte for hva det er eller for å representere et budskap. Noen ganger bruker jeg dem som en metafor. Jeg liker tanken på manipulere symboler til å være tvetydige. 

Ligger det en politisk kommentar i bildene dine?
– Noen ganger, andre ganger ikke. Jeg er nok mer opptatt av sosiale spørsmål og eksistensielle spørsmål, særlig i misfits inc-bildene. Jeg benytter meg ofte av budskapet «one love» som dreier seg om universell kjærlighet uansett rase, tro eller legning. Det som binder oss alle sammen, er kjærlighet. Jeg tror fundamentalt på at energien av kjærlighet er essensen av universet vårt. Det er som en psykedelisk tripp når egoet ditt dør at man skjønner at essensen av universet er «one love». 

Det hadde vært gøy å høre hvordan du går frem, sånnrent malerteknisk,når du skal bygge opp verkene dine. 
– Portrettene maler jeg i olje etter klassiske maleteknikker. Skisser alltid opp portretter for hånd før jeg maler. Jeg benytter mye av mediene og teknikkene man finner hos de gamle klassiske mesterne. Disse kombinerer jeg med nyere materialer og teknikker når jeg jobber med et maleri. Jeg bruker aldri akryl over olje, ellers kombinerer jeg hva jeg vil. Bruker oljepasteller, tusj og spraymaling i mange verk kombinert med olje- og akrylmaling. Maler på lerret, papir, dibond- eller mdf-plater. 

Man får en sterk følelse av musikk når man ser verkene dine, og kanskje særlig referanser til hip hop. Er du inspirert av musikk?
– Ja, musikk er utrolig viktig i livet mitt, og jeg har alltid musikk på når jeg jobber. Føler meg ikke like kreativ hvis jeg ikke hører på musikk. I tillegg har jeg flere musikere i familien, så musikk er en stor del av hverdagen. Hip hop er jo den sjangeren jeg hører mest på, derfor er det nok mest referanser til det i arbeidene mine. Men her også flyter jeg mellom alle sjangere. 

Hvor henter du ellers dine referanser fra?
– Fra alt rundt meg. Livet mitt. Film, serier, spill, litteratur, sosiale medier, tegneserier. 

 – Er dette et uttrykk du har tenkt å være trofast mot, eller tenker du at du er i stadig utvikling?
– Jeg føler meg veldig kreativ og inspirert i uttrykket jeg jobber med nå, og føler at jeg har funnet min greie. Når det er sagt, så har jeg en sterk lidenskap for å eksperimentere, så jeg vil alltid jobbe med å utvikle uttrykket mitt.  

 – Hva er dine kunstneriske planer for sommeren?
Jeg har alltid høy arbeidskapasitet og jobber syv dager i uka, to  økter om dagen. I sommer skal jeg ferdigstille en utstilling i Bergen som åpner i høst.  

Foto: Bærum Foto As

It was all a dream