Foto: Eirin Dankel
Hestene i Kvalsvik er fire av skulpturene som står gjennom tidevannets endringer. Under havoverflaten finnes ytterligere fire verk av Jason deCaires Taylor, som setter miljøspørsmål på agendaen med havet som gallerirom.
En skulpturpark på lånt tid. Symbolikken er dobbel for Kvalsvik skulpturpark. Skulpturene kom hit som et lån i 2019. Akkurat som kunstneren så tydelig fokuserer på at livet på kloden slik vi kjenner det, er på lånt tid om ikke naturen ivaretas bedre, kan også selve skulpturparken snart være historie. Etter planen skal skulpturene returneres i løpet av høsten 2021, men nå jobbes det på spreng for at skulpturene skal forbli en offentlig kunstattraksjon i Kvalsvik i Haugesund.
De fire hestene utgjør samlet ett verk med tittelen «The Rising Tide», som oversatt betyr tidevannet. Skulpturene referer til den pensjonerte arbeidshesten som er erstattet av maskiner som drives av fossilt brensel. Vår avhengighet av det som skader kloden på sikt aktualiserer spørsmål rundt hvor vi er på vei, og hvem som er ansvarlige.
Tidevanns-skulpturene ble hentet hit fra sitt tidligere tilholdssted i ved London. Det var en lokal dykkerklubb som tok initiativet og jobben med å frakte og plassere verkene i det idylliske turområdet i Haugesund.
Kvalsund skulpturpark har blitt populær både for fastboende og tilreisende. Flo og fjære, storm og stille, lys og mørke. Naturens svingninger påvirker i stor grad hvordan verkene fremstår, dermed får besøkende som kommer tilbake stadig nye opplevelser. Den som ikler seg dykkerdrakt får også oppleve en dobbelt så stor skulpturpark, for tidevannet avdekker ikke de fire siste skulpturene. At deler av gallerirommet befinner seg helt under vannflaten er en særegen signatur fra kunstneren.
Foto: Eirin Dankel
Billedhugger og miljøverner
Britiske Jason deCaires Taylor (f. 1974) er både billedhugger, miljøverner og profesjonell undervannsfotograf. Han ble uteksaminert fra London Institute of Arts i 1998 og var den
første som flyttet den klassiske billedhuggerkunsten til et marint miljø. Taylers spektakulære installasjoner som befinner seg helt eller delvis i havet har gjort ham til en kjent og anerkjent samtidskunstner.
Et fascinerende element ved utstillingene handler om at det marine miljøet, som yrer av liv, bidrar til å utvikle utrykket over tid. Skulpturene, som alle er laget av et miljøvennlig ph- nøytralt materiale, blir grobunn og bolig for alger, skjell, krepsdyr og fisk. Skulpturene utvikler seg til små, lokale økosystemer på havbunnen. Taylor jobber tett med marinbiologer for å kvalitetssikre kunstprosjektenes samspill med livet i havet. Det som skjer med skulpturene i sjøvannet er estetisk fascinerende, men også et sentralt moment i refleksjonen rundt forfall, gjenfødelse og kretsløp.
Kunstneren utfordrer og utforsker temaer som bevaring, bruk og misbruk. Noen steder har Taylor etablert omfattende undervanns-skulpturparker, en form for alternative korallrev. Disse er blant annet ment å avlaste naturlige korallrev, som ofte lider under menneskelig belastning. Det anslåes at 40% av verdens korallrev, som er habitatet til en rekke arter, har gått tapt de siste årene som følge av forurensing og industri. Ved å heller lokke turiststrømmen til kunst-revet, får det naturlige korallrevet mer ro. En overordnet agenda er økt bevissthet rundt havforurensning, global oppvarming, forsøpling og overfiske.
Ved å benytte havet som kunstarena, ikke bare for de som dykker ned og betrakter verkene på nært hold men også gjennom et omfattende fotomateriale av prosjektene, inviteres betrakteren nærmere det marine livet, både fysisk, intellektuelt og emosjonelt.
Foto Mads Skaar
Samarbeid for å bevare skulpturparken
Stiftelsen Haugesund skulpturpark arbeider for at Kvalsund skulpturpark skal bli permanent. Prisen for å kjøpe samtlige åtte skulpturer er to millioner kroner, noe det jobbes for å få på plass gjennom et privat og offentlig spleiselag.
Besøkende kan med andre ord helt sikkert iaktta skulpturene gjennom sommeren. Om finansiereringen lykkes, forblir Kvalsund skulpturpark tilgjengelig for allmenheten også på lang sikt.
Foto: Eirin Dankel
Foto: Jason deCaires Taylor