Sametinget. Foto: Jan Helmer Olsen

Det første Sametinget ble avholdt i 1989, mens Sámediggi, Sametingets egen bygning, sto ferdig i 2000. Byggets arkitektur rommer referanser til natur, samisk kultur og historie.

I tillegg til plenumsalen, der de 39 sametingsrepresentantene møter til ting, inneholder Sametinget, tegnet av Stein Halvorsen og Christian Sundby, et samisk bibliotek. Formmessig er sirkelen gjennomgangstema, slik det tradisjonelt er i samiske bygninger. Flere steder finnes referanser til lavvoen, det samiske teltet med ildsted i midten. Arkitektene mottok både Nordnorsk Arkitekturpris og Statens byggeskikkpris for arbeidet.

Kunstutsmykningen av Sametinget er rikholdig. Det mest kjente arbeidet er Hilde Skancke Pedersens verk Spor som pryder veggen bak podiet i plenumsalen. Også dette reflekterer den samiske kulturens nærhet til naturen og sirkelen som symbol. Spor kan assosieres til et ildsted, en stjernehimmel eller havet.

Biblioteket rommer en spesiell boksamling med flere hundre år gamle samiske skrifter. Disse er ikke til utlån, men tilgjengelige for studier og forskning. Bibliotekets posisjon i bygningen preger også utsmykningen, for eksempel gjennom at samiske ordtak, brodert i tinntråd, pryder veggene.

Sametinget har ingen beslutningsmyndighet, men fungerer som rådgivende organ for Stortinget i saker som berører urfolksrettigheter. På 1970- og 80-tallet pågikk det store aksjoner og protester fra samene mot det de oppfattet som vedvarende fornorskningspolitikk og politiske overgrep fra staten. Protestene kulminerte i aksjonen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget for nøyaktig 40 år siden, som også mobiliserte en rekke samfunns- og miljøengasjerte nordmenn. Aksjonen regnes som hovedgrunnen til at Sametinget ble etablert, og fotodokumentasjon av protestene, arrestasjonene og sultestreikende samer utenfor Stortinget står som en fast utstilling i bygningen.

Sametinget tilbyr faste omvisninger, med midlertidige restriksjoner i henhold til gjeldende smittevernregler.

Sametinget. Foto: Elle Mari Dunfjell Oskal/Sámedi