Anna Ancher. Solskinn i den blå stue (1891). Skagens Kunstmuseer

Lillehammer Kunstmuseum presenterer den danske kunstneren Anna Ancher (1859–1935) i en stor retrospektiv utstilling. Skagenmalerens kunstnerskap belyses fra en bred modernistisk synsvinkel.

Aktuell

Anna Ancher – Skagens indre og ytre rom
13. mars – 15. august 2021

Utstillingen Anna Ancher – Skagens indre og ytre rom lokket 250 000 besøkende da den ble vist i Danmark. Her presenteres i overkant av 150 malerier, en rekke tegninger og et omfattende kontekstmateriale med brev, skissebøker, fotografier og kulturhistoriske gjenstander. Ancher regnes i dag som en av Nordens viktigste kunstnere.

Utstillingen er ikke kronologisk presentert, men viser en forskningsbasert tilnærming rundt sju temaer i kunstnerens produksjon: farger, forenkling, portrett, religion, fellesskap, landskap og lys. Man søker å løfte nye dimensjoner ved Skagenmaleren, som kanskje er mest kjent for solrike interiører og portrettskildringer.

Sjokkrosa og jord
Skagenmalerne var en skandinavisk kunstnerkoloni med tilhold i Skagen på Jylland på 1870- og 1880-tallet. Malerne kom til Skagen om sommeren, tiltrukket av det sterke lyset og fargene. Deres kunstneriske produksjon kjennetegnes av realistiske friluftsmalerier og intense lysskildringer, og de inspirerte hverandre. Kunsten var frigjort fra et litterært eller filosofisk innhold.

Anna Ancher, som først og fremst var en kolorist, var opptatt av det brede fargespekteret i Skagen-sommeren. Hun viste sjelden interesse for store, figurative motiver, og skillet mellom skisser og ferdige verk kommer ikke alltid tydelig frem.

Utstillingen åpner perspektiver på hvordan hun fornyet den nordiske malerkunsten med sin uvanlig innovative farge- og penselbruk. Anchers modernistiske palett var særpreget helt fra starten av karrieren. Hun var fascinert av intense farger som knallgul, sjokkrosa og purpur, men heller ikke redd for å kombinere disse med dempede jordfarger.

Ofte omtales hun som «interiørmaler», da hun har en rekke motiver fra stuer, kjøkken og soverom. Men om man betrakter katalogen hennes samlet, blir det tydelig at landskapsmaleriet utgjør en betydelig del av kunstnerskapet.

Anna Ancher. Interiør med klematis (1913). Skagens Kunstmuseer

Anna Ancher. Syende fiskerpige. Randers Kunstmuseum

Intuitivt og repeterende
Den kunstneriske biografien starter med det faktum at Anna Ancher var kvinne – hvilket ekskluderte henne fra muligheten til å studere ved akademiene. Hun fikk i stedet sine første malekurs av Karl Madsen, Viggo Johansen og Michael Ancher – mannen hun senere giftet seg med.  

Den unge Anna, som den gang het Brøndum, studerte ved Vilhelm Kyhns private tegne- og malerskole for kvinner fra 1875 til 1878 i København. Hun debuterte med utstilling på Charlottenborg i 1880 og stilte senere ut ved anerkjente gallerier i Europa.

Kunstneren refererte menneskelige relasjoner og hverdagslivet med stor innlevelse og sikkerhet. Ofte fant hun motivene i det sosiale samspillet mellom mor og barn, familien som ber for maten, arbeidet med å høste korn, alderdom og død. Hun arbeidet intuitivt og tidvis repeterende. Familiemedlemmer ble flittig brukt som modeller, for eksempel finnes tallrike portrettskisser av moren fra omkring 1890 til hennes død i 1916.

Å fange en solstråle
Skagenmalerne forbindes med naturalismen, en retning som hadde som mål å gjengi virkeligheten så presist som mulig. Undersøkelser av hvordan Ancher bygde opp verkene sine viser imidlertid hvordan hun reduserer og forenkler motivene. Det drøftes dermed om hun bør kategoriseres som naturalist.

Et udiskutabelt punkt er derimot kunstnerens beherskelse av lyset som virkemiddel. Sollys som treffer en vegg er et nøkkelmotiv hos Anna Ancher. Helt fra de første gjennombruddsverkene står lyset sentralt, og utstillingen presenterer også en dokumentarfilm med tittelen Kunsten å fange en solstråle. Filmen varer i 45 minutter og vises flere ganger daglig i utstillingsperioden.

De senere årene har flere vært opptatt av om Ancher også bearbeidet religiøse spørsmål i sin billedkunst. Hun var del av det moderne gjennombruddet som forfektet en vitenskapelig og objektiv beskrivelse av virkeligheten, noe som ikke gav mye rom for religion. I motsetning til andre Skagenmalere malte Ancher i alle fall flere motiver som tar for seg religiøse situasjoner. Det har ført til spørsmål om det er fellesskapet i begravelsen og bordbønnen hun skildrer, eller om hun også har tilført en åndelig dimensjon i disse verkene.

Kunstneren balanserer gjennom sin metode mellom det rent fortellende og det form- og fargeeksperimenterende. Kanskje er det mest fascinerende ved Anna Anchers kunst hvordan miljøet, rekvisittene og modellene glir over i hverandre. Som om lyset, rommet og personen samlet utgjør et portrett.

Anna Ancher. Høstarbeidere (1905). Skagens Kunstmuseer