Ishavskatedralen i Tromsø

Foto: Yngve Olsen

En trekantet bygning ved brufoten til øya Tromsø har blitt et kjent landemerke som tydelig lyser opp landskapet, enten du ankommer byen via landjorda, gjennom skipsleia eller luftveien. Ishavskatedralen, som også heter Tromsdalen kirke, ble tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig og sto ferdig i 1965. 

I dag fungerer katedralen også som turistattraksjon og et symbol på Tromsø by. Det karakteristiske bygget er flittig avbildet når ishavsbyen skal promoteres. I tillegg har akustikken og den spesielle etterklangen i kirkerommet gjort bygningen til en yndet arena for musikkformidling. En kuriositet er at belgene i kirkeorgelet er laget av reinskinn. Hvert år arrangeres ca. 500 konserter her. Blant annet brukes Ishavskatedralen som en av flere faste scener under Tromsøs varierte utvalg av kunst– og kulturfestivaler.  

Forpartiet er 35 meter høyt. På langsidene består taket av lyssatte betongskiver som strekker seg helt ned til bakken. En spesiell konstruksjon gjør at bygningen lyses opp både innvendig og utvendig samtidig.  

Arkitekturen gir ulike assosiasjoner til den arktiske naturen og kulturen. Stemningen endres også når bygningen lyssettes i ulike farger. Katedralen kan minne om isfjell, eller isflak som pakker seg sammen på storishavet. Assosiasjonene går også mot en fiskehjell eller en samisk lavvo. Ved spesiell lyssetting ser taket ut som flakkende nordlys. I vinterlandskap minner bygningen om nunatakker – knauser og fjell som stikker opp av isbreen, eller klippeøya Håja som ligger i Tromsø kommune. 

Sammenlignet med andre store kirkebygninger kan Ishavskatedralen oppfattes som en litt intim og minimalistisk bygning på avstand, noe kallenavnet «naustkirka» tydelig demonstrerer. Men med et areal på 900 kvm rommer Ishavskatedralen sitteplasser til 720 personer. Altertavlen i glassmosaikk ble ferdigstilt i 1972 av kunstneren Viktor Sparre.