Smykkeestetikk i varierte formater

Toril Bonsaksen. Foto: Laila Meyrick Velour

Metallkunstneren Toril Bonsaksen (f. 1973) bruker sitt utgangspunkt som smykkekunstner når hun arbeider med større objekter og utsmykninger av bygninger.

– Teknikken og estetikken fra smykkene tar jeg med inn i større format. Gjenbruk og en uventet presentasjon av kjente materialer går igjen i mine prosjekter.

Kunstneren, som holder til i Sandnessjøen, arbeider på en bred plattform som kunstner og kurator. I smykkekunsten eksperimenteres det med elektroforming, en tidkrevende teknikk der naturmaterialer som kongler, blomster og frø dekkes med et lag av kobber eller sølv gjennom en galvanisk reaksjon. Objektene patineres i forskjellige nyanser og presenteres i serier og installasjoner.

I utsmykningen av bygninger blir gjerne smykkeestetikkens detaljer blåst opp til et gigantisk format. Gjenbruk av stålbestikk har blitt et omfattende prosjekt i kunstnerens katalog, der hun har skapt dramatiske scener med fugler og møbler som lenestol, chaiselong og stressless i autentiske størrelser.

Bestikkobjektene fremstår som massive, teknisk krevende og estetisk vakre. Med en åpen, underfundig twist der det hverdagslige og enkle møter det sofistikerte og overdådige. Hva motiverer dette arbeidet?

– Jeg leker med bildet av Norge. Velferdsstaten der vi spiser oss stappmette og lener oss tilbake mens andre sliter. Prosjektet er også en lek med ord. Alle går rundt og kjenner seg så slitne – et utsagn jeg oppfatter som selvforsterkende. Så hvorfor ikke bare parkere problemet i en stressless det ligger paradoksalt mye arbeid bak?

Bonsaksens nitide formingsarbeid er også en hyllest til de praktiske, håndverksbaserte teknikkene.    

 – Jeg vil gjerne løfte den praktiske kunnskapen og verdien av å velge yrkesfag.

– Du arbeider med varierte uttrykk, er det mulig å overleve som ren smykkekunstner i Norge?

– Det er veldig vanskelig. Problemet er at det mangler en grunnleggende forståelse for at noe som er i lite format, kan være et kostbart kunstobjekt som det ligger mye arbeid bak. Smykkekunst sammenlignes med masseproduserte brukssmykker fra lavkostnadsland. Det unike verdsettes ikke.

Bonsaksen har erfart at størrelsen er av stor betydning i den norske kunstforståelsen.

– Formatet er et sentralt moment i Kunst-Norge. Objekter, presentasjoner og tablåer av en viss størrelse er markedet villig til å betale for. Størrelsen på arbeidet er rett og slett sentral for om konseptet anerkjennes som kunst.