Amund Sjølie Sveen og Nordtingets lysinstallasjon i Longyearbyen. Foto: Dan Celius
Nordnorsk Kunstmuseums aktuelle satsning på Svalbard skjer i samarbeid med Nordting. Gjennom en lysinstallasjon med Trump-retorikk retter kunstneren fokus mot hvem, hva og hvordan nordområdene forvaltes.
«MAKE THE NORTH GREAT AGAIN!» Slik lyder teksten på installasjonen som ble åpnet i november med tale, musikalsk innslag, vodka og kake. Prosjektet har blitt mottatt med begeistring og harme, slik det pleier å være når Nordting melder sin tilstedeværelse.
Amund Sjølie Sveen er hodet bak Nordting, men også formidler og frontfigur. Nordting, som ble etablert for 6 år siden, jobber med å utfordre maktstrukturene i nord. Sette lys på hvordan kapitalistiske og politiske krefter har flyttet eierskapet av naturressursene ut av regionen.
Vil motvirke kolonistrukturene
Sveen reiser rundt og holder Ting, med Nordtingets eget røde flagg av Riksreinen. Estetisk inspirert av Den norske statens riksløve, men der løvehodet er halshugget og erstattet av et reinhode og øksa er byttet ut med en fiskehøtt.
Kunstneren forklarer at Nordtingets fremste agenda er å ta sjølråderetten tilbake til folket i nord. Motvirke kolonistrukturene som virker i regionen. Som at Svalbard har Oslo som hovedstad. At Grønland er underlagt København og Alaska styres fra Det Hvite Hus i Washington D.C. Så er det Sapmi, den samiske regionen som er splittet opp av flere hovedstader i sør.
Konseptet glir mellom kunst, performance og patriotisme. Med humoristiske innslag problematiseres samtidens politiske situasjon lokalt og globalt. På talerstolen står Sveen i dress og slips, med en karisma og retorisk autoritet enhver rikspolitiker kan misunne ham. Nordtingets leder spiller tydelig på de klassiske virkemidlene som assosieres med makt. Og det truer. Flere ganger har etablerte autoriteter forsøkt irettesette Sveen med utestemme i bassmodus.
Talene under Nordtingene går i kjernen på de store arktiske spørsmålene. Oljeutvinning ved iskanten. Hvordan oppdrettsindustrien truer den marine biologien og kystbefolkningens tilgang til fiskeressursene,- som en gang gjorde at folk flyttet nord. Hvordan kommersielle selskaper har tatt eierskapet til Nordkapp og melker profitt ut av lokalsamfunnet.
Raudåtegeriljaen foretar en skiltoppdatering av logoen til nye Troms og Finnmark fylke. Foto: Nordting
Raudåtegeriljaen
Det er vanskelig å plassere Nordtinget. Ikke kan det avskrives som «bare kunst» og ikke er det en ordinær politisk bevegelse. Derimot dukker Raudåtegeriljaen opp i Nordtingets kjølvann, enten gjennom å kaste glans over en åpning med sin særegne ballett, eller de korrigerer sentralmaktens inngripen. Blant annet har de byttet ut fylkesvåpenet til tvangssammenslåtte Troms og Finnmark. Nordting har nemlig lansert et eget fylkesvåpen, som viser finger helt til Løvebakken.
– Hvorfor har Nordting alliert seg med raudåtene?
– Raudåta, et lite rødt dyreplankton, har en ekstremt viktig posisjon i det nordlige havets næringskjede. Den er en forutsetning for fiskebestandene, men er nå både truet av forurensing og at det åpnes for raudåtefangst. Ingen vet hva konsekvensene av dette blir på sikt. Vi gir Raudåta en stemme, og den roper høyt.
I 2014 åpnet Nordtinget Festspillene i Harstad med en performance som fokuserte på kapitalkrefter og maktstrukturer i byen. Fra talerstolen gikk Sveen gjennom skattelister og inviterte publikum med på en riking-safari med buss rundt i byen, for å se hvor og hvordan den økonomiske eliten bodde:
– Global og nasjonal markedsliberalisme manifesterer seg alltid også lokalt. I Harstad finnes en liten, rik maktelite, bestående av menn som eier byens sentrumsgårder og bor i store hus med flott utsikt. Selv om vi benyttet allerede offentlige skattelister ble det mye bråk, riking-safarien aldri ble realisert.
Under åpning av lysinstallasjonen ble det servert vodka og kake.
Raudåteballett i Galleri Svalbard. Foto: Bodil Kjelstrup
Svalbard,- et maktpolitisk sentrum
– Fortell om den aktuelle installasjonen på Svalbard.
– Nordnorsk Kunstmuseum er forpliktet til en tilstedeværelse på Svalbard. Den nå avsatte direktøren Jeremie Mc Gowan inviterte Nordting til et samarbeid, han ønsket noe annet enn en tradisjonell utstilling. Lysinstallasjonen «MAKE THE NORTH GREAT AGAIN!» er en holdningskampanje.
I 2020 var det nøyaktig 100 år siden Svalbardtraktaten, som gir Norge suverenitet over Svalbard, ble undertegnet i Paris. Norge driver i dag aktiv tilstedeværelsespolitikk på øygruppa. Svalbard er også et maktpolitisk sentrum i nord, der både Russland, Kina og USA stadig markerer sine interesser, forklarer kunstneren:
– Gjennom å bruke Trumps retorikk reflekterer installasjonen at makta over nord stadig ligger andre steder. Trump ville kjøpe Grønland, selv om han nå har gått av, så lever politikken og tapet av lokal suverenitet videre. Sør bestemmer over Nord. Nordtinget jobber for mer dialog og samarbeid på tvers i det sirkumpolare området. Makt må tilbake til Nord.
Lysinstallasjonen blir stående i Longyearbyen ut mars. Da vil også kunstneren være tilstede og avholde et ting i tillegg til flere eventer. Pandemien har imidlertid tvunget fram noen endringer i de kunstneriske planene:
– Turismeindustrien har lenge vært markant på Svalbard, nå er denne helt stengt ned. Det er kunstens oppgave å reflektere den faktiske utviklingen, prosjektet er derfor i endring.
I disse dager kjenner flere på en viss metthet av den avtroppende amerikanske presidenten. Det har også kommet kritikk fra lokalsamfunnet i Longyearbyen mot installasjonen. Noen kaller det lysforurensning, andre finner teksten påtrengende,- Trump kjennes for nærværende i isødet. Kanskje handler det om at de som søker seg til en tilværelse på Svalbard samtidig ønsker en distanse fra storsamfunnet og dets maktstrukturer.
– Jeg lytter til kritikken, vi har dempet lysstyrken i installasjonen noe. Samtidig tenker jeg at Longyearbyen er sterkt preget av maktpolitiske interesser. Det trenger vi stadig å bli minnet om, selv om det er ubehagelig, avrunder Amund Sjølie Sveen.
Nordting markerer tilstedeværelse på 78 grader nord, med flagget av Riksreinen. Foto: Nordting