Adrian Piper. Everything #28 (2020). Installasjon for Kunsthall Trondheim til gruppeutstillingen Who Wants to Live Forever? Fire Helvetica-tekster i hvitt neon-omriss, orientert mot nord og blokkjustert mot nord, installert i førsteetasjens vinduer ved siden av inngangen, programmert til å lyse sekvensielt i progressive intervaller på tolv, ni, seks og tre sekunder, pluss tre sekunder med mørke, den totale varigheten for hver lysdisplay-sekvens utgjør 15 sekunder, gjentatt syklisk. Neontekstene er montert på vindusrammene, slik at rommets indre er synlig gjennom bokstavene og belyses av neonet. Collection Adrian Piper Research Archive (APRA) Foundation Berlin. © APRA Foundation Berlin.

Kunsthall Trondheim er en internasjonal arena for samtidskunst i Trondheim og Trøndelagsregionen. Institusjonen ønsker å løfte marginaliserte grupper i formidlingen og har gått lenger enn de fleste visningssteder i å tilrettelegge for funksjonshemmede.

I perioden 2020–2025 retter Kunsthall Trondheim er særlig blikk mot vitenskap og teknologi gjennom en kunstnerisk utforskning i dialog med tverrfaglige miljøer.

Stefanie Hessler ble ansatt som direktør for ett år siden. CV-en hennes viser varierte kuratoroppdrag og prosjekter over hele verden. Så hvorfor fristet fast stilling som kunsthalldirektør i Trondheim?

– Verden er i en alvorlig politisk og økologisk situasjon. Vi må ta dette alvorlig, reise mindre, samtidig som kunstscenen har et ansvar for å reflektere nye, kritiske perspektiver. Det å forankre kunstformidlingen i et lokalsamfunn der man over tid lærer å kjenne forholdene, appellerte til meg.

Direktøren forklarer at institusjonens fokus på vitenskap og teknologi har sterk relevans til byen:

– Trondheim vil posisjonere seg som en vitenskapelig og teknologisk by. Samtidig er en kritisk og filosofisk innfallsvinkel avgjørende for å forstå og forme utviklingen. Det tenker jeg vi kan bidra med, presentere alternative perspektiver og spørsmål.

I tillegg til dilemmaer rundt klima og bærekraft er Kunsthall Trondheim opptatt av å løfte marginaliserte kunstnere og grupper i samfunnet. Hva ligger i dette?

– Kunstscenen er tradisjonelt hvit, hetero og vestlig. Vi vil formidle prosjekter som viser andre virkeligheter, gjøre kunsten relevant for flere. Både med tanke på ulike kjønnsidentiteter og legninger, men også ut fra den kolonialistiske historien. For eksempel vil vi i 2021 presentere den Oslo-baserte kunstneren Frida Orupabo som har nigeriansk bakgrunn. I tillegg blir det utstilling av Elin Már Øyen Vister som er skeiv same. Vi skal også jobbe med et prosjekt med Emma Wolukau-Wanambwa og Oi! som handler om ungdom i Trondheim med erfaringer med rasisme.

Britta Marakatt-Labba. Sametinget (1993), 20 x 23 cm. Lån fra Kunstmuseet NordTrøndelag. Foto: Daniel Vincent Hansen.

Annonse

Formidling
Kunsthall Trondheim presenterer kunstutstillinger og tilbyr workshops, konserter, performancer, filmvisninger og foredrag for grupper i alle aldre. I tillegg lages podkaster med kunstnersamtaler og videointroduksjoner som gir et dypere innblikk i utstillingene. Disse har norsk tale, men er også tolket til tegnspråk i tillegg til særlig leservennlig underteksting. Tilrettelegging for mennesker med funksjonshemninger er et sentralt satsningsområde i arbeidet med å nå brede og nye publikumsgrupper. Nylig ble også inngangen bygget om slik at den er mer imøtekommende, forteller Hessler.       

   – På Kunsthall Trondheim skal alle føle seg velkomne uansett alder og bakgrunn.

Institusjonen åpnet i 2016 og ble stiftet etter initiativ fra Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune, i tillegg er Kulturrådet en viktig støttepartner. Kunsthall Trondheim utgir regelmessig bøker i tilknytning til sine utstillinger. Publikasjonene akkompagnerer gruppeutstillinger og separatutstillinger, og gir dybdepresentasjoner av kunstnerne.

– Vi fokuserer på nye tekster som svarer spesifikt på spørsmålene kunstnerne stiller, og til den kuratoriske forskningen. Bøkene bidrar til kunnskapsproduksjon, både innen kunstfeltet og tilstøtende fagfelt. Samtidig løftes kunstnerne gjennom at deres praksiser formidles, avrunder direktøren.

Gideonsson/Londré. Blandet teknikk inkludert garvesyrer og materialer, variable dimensjoner. Foto: Daniel Vincent Hansen.

Dea Trier Mørch: Vinterbarn (1976). Lineoleumstrykk, 50 x 34,6 cm (uten ramme). Courtesy Dea Trier Mørch og BONO.

Aktualiteter
Frem til 23.01.21 vises en utstilling med Dea Trier Mørch (1941–2001). Den danske grafikeren og forfatteren startet i en abstrakt tradisjon, men beveget seg etter hvert over i et realistisk uttrykk. Hennes sosialistiske overbevisning manifesterer seg tydelig både i visuelle og tekstbaserte arbeider. Hun illustrerte egne bøker og var med på å stifte kunstnerkollektivet Røde mor, med klar politisk forankring til venstresiden. Mørch tematiserte blant annet feminisme og viktigheten av fellesskap. For å plassere kunstnerens praksis i en dagsaktuell kontekst inviteres sosialantropolog Michelle A. Tisdel til å bringe arkiv- og dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) og plakater fra Black Lives Matter-bevegelsen til Kunsthallen.

I 2021 presenteres utstillinger av:
– Korakrit Arunanondchai
– Diana Policarpo
– Sverre Bjertnæs
– Christina Kubisch (arrangert av nyMusikk Trondheim)
– Frida Orupabo
– Susanne M. Winterling

Solveig Bergene. Uten tittel (2020). Akvarellmaling på papir, 200 x 140 cm. Foto: Daniel Vincent Hansen.