Hundre prosent dedikasjon. Null forventninger.

Carrying device for a Tiger Nautilus Shell

Sigurd Bronger (f. 1957) er en av Norges mest kjente smykkekunstnere. Han er internasjonalt anerkjent og har mottatt en rekke priser. Suksessfaktoren handler kanskje om maks dedikasjon, helt uten forventninger.

Bronger jobber som professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han veileder morgendagens smykkekunstnere og er opptatt av realistiske forventninger:

 – Jeg forteller sannheten. Man kan ikke leve av å være smykkekunstner, i alle fall ikke i Norge. Skal man holde på, må man ofre alt for prosjektet og samtidig finansiere kunstpraksisen gjennom en annen jobb. Knapt 1 % vil lykkes.

Det høres dystert ut, men Bronger bobler av kontraster. Den dystre prognosen formidles med vitalt engasjement. Paradoksalt nok har kanskje de lave forventningene til suksess gitt ham nettopp det. Han tenker aldri salg, men jobber nøysomt og sakte. Realiserer bare 3–4 prosjekter hvert år. Prislappen for denne smykkekunsten ligger mellom 60 000 og 200 000.

I dag selger smykkekunstneren til internasjonale samlere og er innkjøpt av en rekke kunstmuseer.

– Nå kunne jeg faktisk ha levd av dette. Ha-ha! Men ingen må ha det som mål!

– Kan du forklare litt om kunstnisjen du arbeider i?

– Kontemporær smykkekunst er unike verk. Ideen må være original med et visuelt, kunstnerisk innhold. Fokus på brukervennlighet er underordnet, og prisene følger billedkunstens normer. Dette har ingenting med gullsmedyrket å gjøre; når gullsmeder vil bli smykkekunstnere, må vi avlære dem alt de kan fra før.

Bronger omtaler sine egne verk som bæreinstrumenter. Det handler om at konstruksjonene konkret holder et objekt, som en konkylie, egg eller kamelbæsj. Kontraster, absurditeter og overraskelser kjennetegner arbeidene, som også kan bæres av et menneske.

– Hvordan er forholdene for smykkekunst i Norge?

– De finnes ikke. Verken dedikerte visningssteder, kunder eller kunnskap. Jeg har hele mitt marked i utlandet. Italia, Tyskland, Nederland og Kina har bygget opp kompetanse på feltet. Man trenger rene smykkekunstgallerier som drar internasjonale kunder, et konsept vi mangler i Norge.

– Du er ikke gullsmed, men mestrer svært avanserte teknikker innen metall. Hvordan arbeider du?

– Etter hvert mester jeg alt jeg vil teknisk sett. Det er en befrielse da håndverksdelen er ekstremt viktig for meg. Ideene går på høygir hele tida, det stopper aldri. Når selve realiseringsprosessen endelig er i gang, kjennes det fantastisk!