Foto: Marte Gjærde

Foto: Marte Gjærde

Nico Widerberg fyller 60 år! KUNST sender sine gratulasjoner til kunstneren som har beriket vår kollektive bevissthet med sine arkaiske skulpturer og fargesterke billedkunst.

«Write your injuries in dust, and your benefits in marble» – kloke ord av Benjamin Franklin. Og er det ikke nettopp det billedhuggeren Nico Widerberg har gjort? I over tre tiår har han tatt ut det beste i seg og hugget det i sten.

Gjennom hele sin karriere har han vært trofast mot sin form. Og kroppen er hans motiv. De gjenkjennelige torsoene. Ikoniske, arkaiske. De utstråler ikke bare styrke, men også trygghet. En trøst. Som påler står de. Selv om verden der ute faller sammen, står de like rakrygget, stolte, åpne og sterke. Stol på oss.

Nicolaus Widerberg, født i Oslo den 7. oktober 1960, fikk kunsten inn med morsmelken som sønn av billedkunstnerne Frans Widerberg og Aasa Turid Brække. Men selv ville Nico bli snekker. Helt til han ikke lenger kunne unngå det som føltes som hans skjebne: å bli kunstner.

Etter fullført studium ved Statens håndverks- og kunstindustriskole begynte han på Statens kunstakademi i 1982 . Her jobbet han hele uken, og når helgen kom, var han fortsatt der. Professor Svein Boge Berg skal ha uttalt at han pleide å komme på jobb mandag morgen til enda en vakker skulptur.

Annonse

Nicos talent og iherdighet førte til anerkjennelse i ung alder. Hittil har han hatt nærmere 100 separatutstillinger og mer enn 50 utsmykningsoppdrag. Hans minnemonumenter over terrorangrepet i Norge i 2011 er oppført i 52 kommuner.

Selv med skulpturer på flere tonn insisterer Nico på å gjøre det meste selv. Han hugger løs på steinblokkene helt til skulpturen han vet gjemmer seg der inne, trer frem.

Han jobber også med grafikk og maleri, med gjenkjennelige motiver i et sterkt fargelandskap. Hoder, like arkaiske som torsoen, nærmest svever i tid og rom og farger. De enkle formene gjør at vi alle kan lese våre egne tolkninger og betraktninger inn i verkene. Enkelhet gir rom for store tanker. Støyen forsvinner og rommet føles endeløst.

Gjennom hele sin karriere har han stolt på den menneskelige formen. Til KUNST har han uttalt: «Finnes det egentlig noen mer interessant form enn menneskeformen? Det er der, i arbeidet med den formen, jeg merker at jeg tror på det jeg gjør. Mennesket har jo vært en form siden tidenes morgen. Av en eller annen grunn har samtidskunsten vendt seg bort fra akkurat den formen, som om det er noe vi er ferdig med. Men man blir aldri ferdig med mennesket.»

Og vi blir aldri ferdig med Nico Widerbergs kunst. Må han fortsette å skape i 60 år til! Til lykke med dagen!