Peter Zumthor er arkitekten bak bygningsmassen. Foto: Bjarne Riesto

Mørkt, trangt og dystert. Men også åpent og reflekterende. Heksemonumentet i Vardø er en arkitektonisk installasjon, et kunstverk til minne om 91 personer som ble brent på bål her. Finnmark var nemlig åsted for en av Europas verste hekseprosesser.

Steilneset minnested i Vardø, også kjent som Heksemonumentet består av en minnehall utformet av den sveitsiske arkitekturprofessoren Peter Zumthor (f.1943) og en installasjon av den Franske kunstneren Louise Bourgeois (1911-2010). I tillegg til å være et minnesmerke, er Steilneset minnested også et kunstverk i det offentlige rom, en skulptur og en kilde til historieformidling.  I Norge fant heksebrenningen sted mellom år 1060- 1692.

Død, ulykker og naturkatastrofer ble tidligere forklart som hekseri og trolldom. I nord, der stormene tok mange liv blant fiskere, endte dette med henrettelser i stor skala. De juridiske fremgangsmåtene under hekseprosessen var oppsiktsvekkende, innrømmelser og angiveri fant sted under tortur.

 

Dystert og nedstrippet

Publikum ledes via en smal tregang inn i monumentets minnehall. En sakral bygning som fra utsiden minner om en fiskehjell.  På innsiden en estetisk ren, men mørk, trang og dyster korridor. Belysningen består av små vinduer og enkle lyspærer med et svakt rødlig skinn. På veggene finnes sorte tavler med informasjon om de dømte heksene.

For eksempel kan man lese om «Lisbeth, Peder Tordenes hustru: Ført for retten i 1612. Anklaget for å ha kastet trolldom med døden til følge over ett barn og to geiter. Dømt til bål og ild.» De 91 minnetavlene personifiserer ofrene og gir assosiasjoner til en kirkegård, der dødsdommene fremstår som skremmende, absurde og ekstremt brutale.

Ved enden av hallen ledes publikum over i et nytt bygg av sotete glassvegger, også dette tegnet av arkitekt Zumthor. Byggverket er transparent men fremstår samtidig som kjølig og dunkelt, spesielt i kontrast til sommerhalvårets alltid lyse himmel.  Inni bygget finner vi kunstner Bourgeois vek. I en ramme av sement, et fundament som minner om et bål, brenner en stol kontinuerlig. I taket henger mengder av speil som reflekterer og forsterker illusjonen av bålet.

En dunkel, smal korridor presenterer minnetavler over de 91 ofrene for den lokale hekseprosessen. Foto: Bjarne Riesto

Steilneset minnested i Vardø minner om en fiskehjell fra utsiden. Foto: Bjarne Riesto

Annonse

Symbolbruken og oppbygningen er nedstrippet og effektfull. Publikum som betrakter verket blir også en del av den historiske settingen som bearbeides, for under heksebrenningen var det alltid folkemasser til stede som skulle bevitne at dødsdommen ble fullbyrdet.

Heksebrenningen var en form for rituelt drap. Den intense lidelsen i å pines sakte til døde, bundet til en stol eller påle i bålets sentrum ble naturlig nok fulgt av offerets intense smerteskrik. Publikums tilstedeværelse skulle virke avskrekkende mot å la seg lede inn i hekseri, men fungerte også som en teatralsk forsterkning av dommerens kompromissløse makt.

Med tanke på hvor spredt befolkningen var i nord, er det bemerkelsesverdig at hele 40% av heksebrenningene i Norge fant sted her. Det er sett i lys av befolkningstallet at dette var en av Europas verste hekseprosesser.

Rune Blix Hagen er historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø. Han forklarer at denne menneskeforfølgelsen også rammet noen menn, men først og fremst var det kvinner som ble dømt for påstått trolldom. Ofte gikk beskyldningene ut på å ha stelt i stand dødsuvær,- dermed fant man så mange uværshekser i nord, der vinterstormer og forlis på havet var vanlig.

 

Profilerte kunstnere

Resultatet av samarbeidet mellom den anerkjente arkitekten og kunstneren har vakt begeistring. Monumentet er designert stedsspesifikt til Steilneset, der den åpne utsikten mot fjorden og det ellers ganske vindpolerte og nakne landskapet oppleves som en forlengelse av arkitekturen og skulpturen.

Peter Zumthor er både konservator og designer i tillegg til arkitekt. I 2009 ble han tildelt Prizerprisen, som årlig tildeles en nålevende arkitekt som gjennom sitt arbeid har vist evne, visjon og engasjement til å skape «varige og utmerkede bidrag til menneskeheten og de bygde omgivelser gjennom kunstarten arkitektur».

Louise Bourgeois studerte matematikk og geometri før hun endte opp som kunstner.  Hun anses som grunnleggeren av retningen bekjennende kunst (engelsk: confessional art). Internasjonalt er hun mest kjent for sine variasjoner av edderkopplignende skulpturer.

 

Kunstby lengst nord

Heksemonumentet i Vardø ble åpnet i 2011, året etter Bourgieois død. Steilneset minnested, som er tilknyttet Varanger museum, inngår som et av landemerkene i Nasjonale turistveger i Norge.

Vardø, som ligger helt nord i Norge er på flere måter en spennende destinasjon for den kunstinteresserte. En rekke gatekunstnere ble for noen år siden invitert til en omfattende utsmykning av byen og gatekunsten er nå er blitt en viktig del av stedets identitet.

Steilneset minnested er plassert der heksebrenningen fant sted, i Vardø. Foto: Bjarne Riesto

Louise Bourgeois er kunstneren bak bål-installasjonen. Foto: Bjarne Riesto