Direktør Jérémie McGowan ved Nordnorsk Kunstmuseum.

I 2020 har Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) i Tromsø transformeret seg selv til et Kunsthåndverksmuseum. Det handler om aktivisme og en visjon om å riste oss som ut av gamle mønster.  KUNST tok en prat med direktør Jérémie McGowan, rett før han fikk vite at styret i NNKM planla å erstatte ham.

Håndverksaktivisme. Kjenn på ordkombinasjonen som trolig er en ny i det norske språket.

—Det passer fint, det er en rekke nye begreper og innhold som skal prege kunstscenen fremover, om alle forvalter makten sin riktig. Dette slår direktør Jérémie McGowan fast med et entusiastisk smil.

Når vi møtes nærmer det seg vår. Snart skal Kunsthåndverksmuseets nye samlingsutstilling presenteres, der også den samiske håndverkstradisjonen doudji har sin plass. Direktøren holder en hammer i hånden, det siste er snart klart i kunstmuseet som også transformeres fysisk.

Malerier, videokunst og foto er pakket bort. Hele institusjonen er bygget om, der skal den splitter nye design, håndverks- og doudji butikken åpne, her er lokalene til skaperverkstedet der publikum kan lære, skape og stille ut, samt den nye kafe`en. Direktøren viser rundt, han kunne nok valgt å observere renoveringen, men lar ikke sjansen gå fra seg når han kan bidra til å endre strukturer fra grunnen av. Gjennom Kunsthåndverksmuseet skal NNKM jobbe videre med sin ambisjon om å reise kritiske spørsmål både rundt maktstrukturer i kunst- og museumsverdenen og i samfunnet for øvrig.

Kunstaktivisme                                                                                                                    

Det er noe spesielt ved landets nordligste Kunstmuseum. De ligger litt foran, er klassens bråkmaker. Det er umulig å forklare hva dette handler om, uten å bli nærmere kjent med direktøren. McGowan er en fransk-irsk-amerikaner med doktorgrad i kunsthistorie- og teori, som aller mest oppfatter seg selv som designer. En praktisk anlagt kunstaktivist, som er så sikker i sin sak at motstand virker bekreftende.

McGowan jobbet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og som seniorkurator ved Nasjonalmuseet, før han ble ansatt som direktør ved NNKM i 2016. Siden har NNKM skapt begeistring og tabloid raseri, i kommentarfeltene har middelaldrende menn med utestemme ment at NNKM burde stenge og direktøren fengsles på livstid.

Det er noe rebelsk ved stilen din?

­— Ja, det er nødvendig å ta tydelig stilling.  Museer er ikke nøytrale. Hva og hvem vi fremheves er ikke tilfeldig. Klassiske maktstrukturer speiler seg i samlingene, vi jobber mot å formidle nordregionens egen kunsthistorie, det handler blant annet om å løfte marginaliserte grupper som kvinnelige og samiske kunstnere. Kunsthåndverk forbindes ofte med kvinner, hjemmearbeid, urfolk og minoriteter. Alt det som er usynliggjort, utestengt og nedvurdert. Nå snur vi dette, samtidig som vi retter fokus mot betydningen ting har i dag, både i et miljø- og i et konsumperspektiv. I tillegg løftes gleden ved å skape.

Forklar begrepet Håndverksaktivisme.

—Mainstream kunst og majoritetsinstitusjoner har alltid hatt en forbausende god evne til å alliere seg med privilegier, makt og rikdom. Vi mener kunstmuseene må bli mer bevisste sin samfunnsrolle. Engasjere seg i viktige saker, skape endringer og muligheter. Vi trenger nye visjoner for hva et kunstmuseum kan og skal være i Norge og Norden. Aktivismen handler om å aktivt endre strukturene.

Iver Jåks. Fri rekonstruksjon av to installasjoner

Silje Figenschou Thoresen. Hengende/stående verk.

Annonse

Kampen mot diskriminering                                                                                                            

Underrepresentasjonen av kvinner og urfolk er et kjent problem i landets kunstsamlinger. I 2019 oppgav Nasjonalmuseet at deres samling inneholdt 13 % verk av kvinner og 0,29 % av samiske/ kvenske kunstnere. NNKM jobber ambisiøst mot likestilling i sin samling, direktøren mener de er på vei, men langt fra i mål. Samlingen har hatt for lite regional identitet fra det sirkumpolare nord, nå skal også håndverkerne få yppe seg i statistikken.  

—Jeg er veldig bevisst på makten som ligger i rollen som museumsdirektør. Alle vet at kjønns- og minoritets representasjonen i samlingene er skjeve. Om vi bare lener oss tilbake og følger i samme spor, bidrar vi aktivt til å opprettholde systemet.  NNKM gjennomgikk også en transformasjon i 2017 og ble til et samisk kunstmuseum, Sámi Dáiddamusea.

Norge mangler et nasjonalt kunstmuseum for samisk kunst, det var dette, samt undertrykking av samisk kunst og kultur generelt som var fokus 2017. NNKM bruker aktivt ordet avkolonialisering i sin formidling, for å belyse at undertrykkingen og fornorskningsprosessen som har pågått mot samer og kvener, ikke forsvinner selv om regjeringen har beklaget overgrepene.

—Som et ledd i fornorskningsprosessen ble både kultur- og språkkunnskap tatt fra urbefolkningen, om vi skal reversere dette må tapt historie og kunstuttrykk aktivt tas tilbake. NNKM har tekstet all info på både norsk og samisk i institusjonen, noe som burde vært en selvfølge overalt. Vi prøver å være bevisst og selvkritisk hele tiden, også til egen institusjon. Mål og metoder må stadig endres. Dessverre ligger det en motstand i museumsverdenen mot en kritisk og selvkritisk refleksjon. Kunstmuseene har en lang vei å gå.

Hva tenker du om Nasjonalmuseets rolle i dette?

—Nasjonalmuseet har et spesielt ansvar og forpliktelse som leder, pådriver og veiviser i avkolonialisering,- noe som er dypt savnet i dagens Norge. Vi må håpe på, men også forvente og kreve, at reåpningen av Nasjonalmuseet ikke bare handler om et nytt bygg, hvilket i seg selv er uinteressant.  Vi trenger en genuint ny museumsinstitusjon.  Jeg er dypt bekymret for om potensialet for en banebrytende endring allerede er ofret på det kapitalistiske alteret, som igjen er bygget opp av et kolonialistisk tankegods.

Du skaper reaksjoner. Er du en varsler i den norske kunstverdenen?

—Kanskje, det må andre vurdere. De sterke reaksjonene er en bekreftelse på behovet for å røske opp i diskriminerende strukturer. Jeg har mulighet til å gjøre noe nå mens jeg sitter i denne stillingen, den makten benytter jeg, det er mitt ansvar.

Verket til Ingunn, Utsi Båra bær steinen er utstilt i Kunsthåndverksmuseet.

Direktør Jérémie McGowan i samtale med prosjektleder Marianne Saus, mens siste finpuss på transformasjonen til Kunsthåndverksmuseet legges.

En utstilling ved NNKMs som genererte heftige reaksjoner, inkludert hærverk, var Like Betzy (2019-20). Den ganske ukjente kvinnelige landskapsmaleren Betzy Akersloot-Berg (1850-1922) ble i formidlingen satt opp mot sine kjente mannlige kolleger. Hun sto ikke teknisk tilbake for dem, men falt ut av kunsthistorien fordi hun var kvinne. Mellom verkene ble det satt opp faktabolker «hacks»– om dagens kjønnsskjevheter, som: «Mannlige kunstnere tjener 20 ganger mer enn kvinner.» Utstillingens tittel poengterte diskrimineringen som ligger i at kvinnelige kunstnere ofte omtales med fornavn, i motsetning til mannlige som omtales mer formelt med etternavn.

Akersloot-Berg malte havet. Ofte det ville, farlige havet i nord. Hun hadde en trekasse som hun dro ut på klipper og berg, oppi kassen tok hun ly og malte mens bølgene slo inn over land. Et ledd i formidlingen handlet om å sprenge seg ut av museumsbygnings rammer. NNKM kledte lignende kasser rundt soklene på mannlige statue-helter i regionen, som Roald Amundsen i Tromsø og Carl Fleischer i Harstad. Samtidig ble folk oppmerksomme på at det i Tromsø, for eksempel, ikke finnes en eneste historisk navngitt kvinne på sokkel. Avisene fyltes av rasende reaksjoner: «Skjending, «Vandalisme», «Respektløshet». Boksen rundt Carl Fleischer ble smadret.  

Hva tenker du om reaksjonene?

—Jeg ser to ting, at raseriet bekrefter hvor sterkt stereotypene sitter, og hvor skeiv maktbalansen er. Men også hvordan mediene støtter de etablerte strukturene i samfunnet. Mange ble begeistret men fikk ikke spalteplass, mens stemmen til det konservative etablerte, den hvite middeladrende mannen, fikk boltre seg og rase.

Hva med deg personlig, hvordan står du i slike stormer?

—Jeg koser meg. Jeg hadde hatt det langt verre om jeg ikke evnet å leve opp til egne mål om å aktivt bekjempe skjevhetene. Samtidig får jeg brukt designerkompetansen når vi jobber kreativt som dette. Den hjelper meg til å visualisere, tydeliggjøre og se løsninger på disse strukturelle problemene vi kjemper mot.

Fra midten av oktober 2020 skal NNKM også huse årsutstillingen til Norske Kunsthåndverkere. Denne presenterer varierte uttrykk og metoder innen det materialbaserte kunstfeltet. McGowan forklarer at kunsthåndverket opplever økt anerkjennelse generelt:

—Kunsthåndverket er veldig aktuelt i tiden, enda mer i utlandet enn her. Norge er ofte litt treig i vendinga. Ha ha, kan jeg si det? Ja det gjør jeg, det er jo sant!

For visjonær?

McGowan går ut av stillingen 01.04.20 og forklarer dette om bakgrunnen:  

—NNKM`s styre bestemte seg for å utløse punktet i arbeidsavtalen som innebærer at mitt arbeidsforhold nå avsluttes. Det er ikke gitt noen nærmere begrunnelse for dette, og det har styret heller ingen plikt å gi. Jeg er mer opptatt av at en kunstnerisk visjon blir avbrutt enn av min person. Vi trenger sterke kulturaktører nå mer enn noensinne, som ivrer etter å være samlende og inkluderende i disse usikre tider.

Kunsthåndverksmuseet presenterer håndverk fra nord.

Ann Kristin Einarsens verk Solar followed by the lunar followed by the solar followed by the lunar.