Billie Zangewa: The rebirth of the black Venus, 2010. ©Billie Zangewa, Courtesy of the artist and blank prosjects

Omar Victor Diop, Nanny et Quao, Jamaíque, 1720, 2016 Liberty © Omar Victor Diop, Courtesy of the artist and MAGNIN-A gallery

Med utstillingen Alpha Crucis – Afrikansk samtidskunst har Astrup Fearnley Museet kommet til siste del av sin utstillingsserie som utforsker kunstscenen på forskjellige kontinenter. KUNST har tatt pulsen på kunsten syd for Sahara.

Alpha Crucis – Afrikansk samtidskunst

Utstillingen henger på Astrup Fearnley museet fra 31.01.–17.05.2020 

Afrika er enormt. Afrika er større enn Kina, USA, India, Japan og hele Europa til sammen. 54 land er samlet på dette kontinentet. Så det å snakke om «afrikansk kunst» er nesten umulig. Men likevel har Astrup Fearnley Museet klart å sette sammen en utstilling med representanter fra syv afrikanske land, der 17 kunstnere er samlet for å vise kunstverdens nyorientering mot syd.

Med seg på laget har museet fått den franske kuratoren André Magnin, som begynte å utforske den afrikanske kunstscenen for 35 år siden.

– Da jeg begynte å interessere meg for afrikansk kunst for tre tiår siden, fantes det knapt infrastruktur som telefoner, faks eller et postverk man kunne stole på, så eneste måten å få kontakt var å fysisk reise dit. Så jeg dro fra land til land, og «oppdaget» en kunstscene som var høyst levende, men ikke organisert.

Han fortsetter:

– Mye har skjedd i løpet av de siste tretti årene, både med de afrikanske kunstnerne selv og med den vestlige verdens kunstsyn. Vi ser ikke lenger på kunst fra Afrika som eksotisk, folkelig, naivistisk, men regner den på lik linje med kunst fra resten av verden.

Billie Zangewa; Great Expectations, 2017 © Billie Zangewa, Courtesy of the artist and blank projects

 

Astrup Fearnley har fått med seg den franske kuratoren André Magnin på laget. Hanbegynte å utforske den afrikanske kunstscenen for 35 år siden. Foto: Susanne Møller-Hansen

 

Annonse

Selv om den afrikanske samtidskunsten har bestemte særtrekk, er utstillingen preget av originalitet og mangfold. Styrke, farger, skjønnhet og stolthet er superlativer som kommer til en der man som betrakter beveger

seg mellom maleri, skulptur, installasjon og tekstil. Uttrykkene er like mangfoldige som landene de forskjellige kunstnerne kommer fra.

Kunstneren Romuald Hazoumé fra Benin er en av de 17 kunstnerne og stiller ut skulpturer basert på tradisjonelle afrikanske masker. Bortsett fra at disse maskene er laget av gamle plastkanner.

– Jeg ville skape noe som kommenterer vår historie, sier han til KUNST. Vi skapte vakre masker, så kom europeerne og tok dem og tok med oljekanner tilbake. Nå er det kun søppel igjen. Men vi må ta restene av det som er tilbake og skape vårt eget. Og som kunstner har jeg frihet til å kommentere det jeg ikke liker i Benin. Det er mitt største privilegium.

kunstneren Romuald Hazoumè. Foto: Susanne Møller-Hansen

Romuald Hazoumè. D. Beau Oui, 2015 © Kleinefenn. Foto fra utstillingen på Astrup Fearnley. Foto: Susanne Møller-Hansen

Mye av kunsten er politisk, mye er kommentarer på en hverdag langt fra den europeiske. Men det er ikke et bilde av et Afrika i nød. Det er et bilde av et kontinent i forandring og med store utfordringer, men som i aller høyeste grad er levende og fullt av kreativitet. Og det er en stor befrielse å se et utvidet bilde av en verdensdel vi får presentert så altfor snevre bilder av.

– Tittelen på utstillingen, Alpha Crucis, er navnet på den stjernen som skinner klarest i Sydkors-konstellasjonen i Melkeveien, og er kun synlig fra den sydlige halvkule. Stjernen er et symbol på en nyorientering i kunstverdenen mot syd, forteller Magnin, og avslutter:

– Afrikansk samtidskunst har endelig fått den respekten den fortjener. Og det var på tide!

Utstillingen står 31.01.–17.05.2020

 

 

Chéri Samba; J’aime la couleur, 2010. © Kleinefenn

Kunstneren Kay Hassan i sin egen kunstinstallasjon; My Father’s music room, 2007-2019. Foto: Susanne Møller-Hansen