Foto: Louvre-museet / Oliver Oudah © 2013
Louvre-museet i Paris tar imot 10 millioner besøkende hvert år. Inngangspartiet er en pyramide av glass, omtalt som et arkitektonisk mesterverk i dag, men møtt med massiv kritikk da den sto ferdig i 1989.
Louvre-palasset har huset sitt museum siden 1793. Den eldre inngangen kunne etter hvert ikke håndtere et stadig voksende publikum. Den store pyramiden på 21,6 meter ble den nye hovedinngangen, fra den stiger publikum ned til en romslig lobby og videre inn i museet. På museumsplassen finnes også tre mindre glasspyramider.
Det var den nylig avdøde arkitekten Ieoh Ming Pei (1917–2019) som laget den kontroversielle pyramiden. Pei ble født i Kina og flyttet til USA som søttenåring for å starte arkitektstudier. Siden 1960 ledet han sitt eget arkitektkontor, IM Pei & Partners, i New York. Prosjektene var sentrert rundt materialene stein, betong, glass og stål. Ofte i stor skala med utpreget geometrisk design.
For arkitekten var det viktig at pyramiden ikke skulle skygge for Louvre-palasset. Publikum skulle kunne se bygningsmassen gjennom den transparente pyramiden. Et helt fargeløst glass av ypperste kvalitet ble forsket frem til prosjektet, en prosess som tok to år.
Saksgangen for bygging av nytt inngangsparti ble møtt med kritikk. Frankrikes president François Mitterrand gav oppdraget direkte til Pei uten å utlyse en designkonkurranse. Dette brøt med fransk tradisjon og provoserte. Pyramiden ble omtalt som et bilde på presidentens stormannsgalskap.
Andre mente pyramidens modernistiske preg ikke passet med renessansestilen i Louvre-palasset. Også etnisitet-kortet ble lagt på bordet i debatten: Var Pei egentlig fransk nok til at han burde få et så prestigetungt oppdrag?
Med tiden roet kontroversene seg. Man så at glasspyramiden harmonerte med andre franske signaturbygg og fylte sin funksjon for museet. Glasspyramidens sentrale, men samtidig diskrete fremtoning har gjort den til et av Paris’ arkitektoniske landemerker.