Ramona Salo

Kolleksjonen Line up Den samiske halvtime. Foto: Roger Fosaas.

Ramona Salo Myrseth bearbeider personlige og kulturelle minner til klesdesign. Gjennom kreasjonene reflekterer hun over hva samisk identitet kan være i dag, samtidig som grensene mellom kunst og mote utfordres.  

Aktuell

Separatutstilling i Akerhus Kunstsenter, 5.10–3.11.19

Designblok – Praha Internasjonale Designfestival, 17.–21.10.19

Utstilling i Senter for nordlige folk, Manndalen/Kåfjord, oktober 2019

Kreasjonene hennes plukkes ut til prestisjetunge motevisninger, kjøpes av Nasjonalmuseet og inngår i teatralske settinger som kostymer og kulisser. Men å settes i bås kler verken personen Ramona eller hennes kunstneriske prosjekt.

Redefinering                                                                                                                           
Hennes grunnleggende kunstneriske motivasjon er å utforske hva egen sjøsamisk identitet egentlig består av:

 – Jeg vil ikke bli satt i bås, og er mest opptatt av å formidle historier. En utforskning av personlige og kulturelle minner. Jeg jobber med å redefinere hva samisk identitet i samtiden kan være, å frigjøre meg fra stereotypene. Samtidig vil jeg bryte med praksisen som forventes av en klesdesigner.

Hyllet av ulike miljøer                                                                                                           
Våren 2018 fullførte Ramona master i klesdesign ved Kunsthøgskolen i Oslo. Avgangskolleksjonen, Den samiske halvtimen, presenterte en åpen refleksjon rundt samisk estetikk og historie. Referanser til det jordnære og naturlige, men også det globale og aktuelle. Kolleksjonen vakte oppsikt og anerkjennelse, både i mote-, design- og kunstmiljøet.  

På bakgrunn av Den samiske halvtimen vant Ramona et stipend til å utvikle en ny kolleksjon som snart skal vises på den prestisjetunge Designblok – Praha Internasjonale Designfestival. Nylig kjøpte Nasjonalmuseet inn deler av kolleksjonen til sin samling. I oktober åpner også kunstdesignerens første store separatutstilling i Akershus Kunstsenter.

I tillegg gikk Den samiske halvtimen av med seieren i klassen Årets nykommer under DOGAs (Design og Arkitektur Norge) prisutdeling. I begrunnelsen heter det blant annet:

«Den ubeskjedne ambisjonen til merkevinneren var å vise at urfolk ikke er isolerte stammer, men verdensfolk. At de er en del av en global kultur av myter, historier og tradisjoner som ikke forholder seg til landegrenser eller nasjoner … Dette er derfor mer enn en kleskolleksjon, det er også sanselig historiefortelling.»

Ramonas karriere har fått en pangstart. Urfolkperspektivet appellerer internasjonalt.

– Fortell litt om hvordan du jobber.

– Jeg tenker nøye gjennom hva mine valg eventuelt utelukker. Vil et samisk fokus sette prosjektet i bås? Vil visning på catwalk eliminere rommet for kunstnerisk refleksjon? Det jeg ikke bryr meg om, er designindustriens rammer. Forventinger og tidspress. Jeg jobber grenseoverskridende med sjanger og uttrykk, og er tro mot egen motivasjon.  

 

Ramona Salo i strikkede klær fra ny kolleksjon. Foto: Sanne Kalleberg.

Foto: Sanne Kalleberg.

Annonse

Gift of Stone
I vår presenterte Ramona en ny kolleksjon gjennom det kunstneriske samarbeidsprosjektet Gift of Stone. En forestilling initiert av Katarina Skår Lisa, som formidler en historie fra Varanger i Finnmark gjennom dans, kostymer, live musikk, film og foto.

Sammen med Johan Sara Jr. og Torgrim H. Halvari bidro Ramona både som scenograf og performance-artist.

– I samisk mytologi og historie finnes offersteiner. Oppsetningen handler om å arve en stein eller en historie. Eller å finne sine røtter i form av et landskap.

Den i dag Oslo-baserte kunstdesigneren er oppvokst i naturskjønne Kåfjord i Nord-Troms, et område som huser både en samisk, kvensk og norsk befolkning.

Men fornorskningsprosessen mot samisk og kvensk kultur har gjort at dagens urfolk-identitet er kompleks. Språk og kulturferdigheter har delvis forsvunnet.

– Jeg kommer fra en sjøsamisk kultur, uten reindrift og andre samiske kulturmarkører folk flest forventer. Jeg kjenner meg ikke igjen i postkortet av en koftekledt same med reinflokk på vidda. Jeg kan heller ikke språket eller joike.

«Plastikksamer»                                                                                                                            
Kåfjord er blant annet kjent for den årlige Riddu Riddu-festivalen som bidrar til å synliggjøre kulturen og verdigheten til verdens ulike urfolk. Samtidig har sterke konflikter og rasisme preget regionen: 

– Jeg prøvde å ha samisk som fag på skolen, men det medførte så mye trakassering at jeg gav opp, forteller Ramona.

Under oppveksten opplevde hun at Kåfjord begynte å skilte stedsnavn både på norsk og samisk. Prosjektet genererte et så sterkt raseri at de samiske skiltene ble skutt på med hagle.  

– Når språk og kulturkunnskap ikke overføres til neste generasjon, kommer spørsmålet om man er samisk nok. Det handler ikke bare om en identitetskonflikt, men også om en verdikonflikt. Skjellsordet «plastikksame» viser til noen som utgir seg for å være samisk for å oppnå fordeler, forklarer Ramona.

Foto: Alberto Palladino

Foto: Alberto Palladino

Identitet er tilknytning                                                                                                       
– Min samiske identitet handler om tilhørighet til natur, men også til en kulturhistorisk åndelig dimensjon. Jeg er opptatt av at det samiske ikke er statisk. Urfolk er ikke isolerte, deres nomadiske røtter gjør dem også til et verdensfolk i dag. Det reflekteres globalt innen kunst, media og mote.

—Hva betyr Den samiske halvtimen?

– Det handler om tid. Samisk tid er sirkulær. Da tenker man livsløp og naturens sykluser som noe kontinuerlig. Åndelighet er en del av den sirkulære tids- og verdensforståelsen. Motsetningen er lineær tid som handler om en begynnelse og slutt.

Designeren peker på at motebransjen er bundet til lineær tid med tidsfrister og raskt tempo. Men Den samiske halvtimen er også et språklig uttrykk som viser til at samer ikke har det travelt; tid er relativt:

– Jeg nekter å bli absorbert av jaget i klesbransjen. Jeg jobber prosessorientert, videreutvikler kolleksjoner og drar med elementer i neste prosjekt. Derfor vil spor av Den samiske halvtimen og Gift of Stone opptre i høstens kommende utstillinger og visninger.

Foto: Alberto Palladino