Hva er det beste med atelieret ditt?
– Det kunne jeg snakket mye om. Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet tegne og bygge atelieret mitt selv. Dermed har jeg kunnet fokusere på det jeg synes er viktigst på arbeidsplassen min. Mye naturlig lys fra nord og stor takhøyde er nok noe av det viktigste.

Hvordan er arbeidsrutinene dine?
– Jeg jobber mye intuitivt, spesielt under idéfasen. Dermed føler jeg mange ganger at jeg ikke jobber så godt etter klokken. Likevel forsøker jeg å legge igjen en arbeidsdag i atelieret hver dag, men vanligvis blir det mye mer. Spesielt i forkant av utstillinger. Da kan jeg være i atelieret så mye som 15-20 timer i døgnet.

Hva er ditt viktigste redskap når du skaper din kunst?
– Der tror jeg nesten jeg må svare friheten. Friheten jeg som billedkunstner har til å ta meg den tiden jeg trenger med ideer og tanker omkring bildene jeg skaper. Ideene trenger tid til å modnes, bearbeides, og maleriene er bekjentskap man trenger komme nærmere. Klarer jeg ikke det kommer jeg aldri i mål.

Hvordan vil du beskrive kunsten din?
– Jeg er en figurativ samtidskunstner med referanser både til den tiden vi lever i, men også til temaer jeg finner fascinerende underveis i prosesser. Jeg er opptatt av arkitektur og mennesker, natur og lys. Det organiske og statiske. Det blir det gode bilder av.

Hva er ditt motto som kunstner?
– Det neste bildet er det beste.

Hva inspirerer deg?
– Jeg gleder meg/inspireres av det meste. Godt håndverk er det viktigste. Om det gjelder et maleri, et musikkstykke eller en flott stol så er det arbeidet som ligger bak som er avgjørende. Kunst finner vi i overalt, det viktige er å lære seg å se. I dag kommer inntrykkene for fort, man må kunne sette på bremsen og observere. Da blir man inspirert.

Hvordan har stilen din forandret seg gjennom tiden?
– Jeg tror jeg har lært meg selv å kjenne bedre. Det har vært en lang prosess, men den viktigste i forhold til malingen. Stilen har nok blitt mer sammensatt. Jeg har nok fått en større forståelse av hva jeg vil formidle, det bærer nok bildene større preg av.

Hvordan tenker du på komposisjon i verkene dine?
– Komposisjon er veldig viktig. Det bruker jeg mye tid på. Noen bilder kan bli hengende i over et halvt år før jeg treffer. Andre ganger klarer jeg aldri helt å finne det som skal til for at bildet skal ”gå opp.” Da må jeg male over. Jeg har vært så heldig å kunne overta en rekke modeller fra Snøhetta. De har gitt meg stor glede i prosessen å komponere. Med dem har jeg kunne iscenesette og det åpnet et nytt univers. Derfra har det kommet mange nye ideer.

Har du alltid holdt på med kunst, eller var det et avgjørende øyeblikk som gjorde at du skjønte du var kunstner?
– Jeg har malt fra tidlig i tenårene, men det har aldri vært et øyeblikk hvor jeg visste at det var dette jeg skulle bli. Men det har vært en rastløshet, noe jeg ikke har klart å definere som har fulgt meg. Jeg har vært skribent, forfatter, og musiker. Jeg har brukt over 20 år på å finne den rette kanalen, men nå har jeg holdt på med dette så lenge at det nok ikke er noen vei tilbake.

Prosessen er vanskelig å forklare. Det kan begynne med noe så abstrakt som en følelse. At det er noe der jeg må formidle. Da må jeg forsøke å jobbe det frem for til slutt å kanskje finne det jeg søker. Noen ganger treffer jeg, andre ganger må jeg begynne på nytt. Jeg begynner ofte på nytt..

Kan du fortelle oss om prosessen ved å skape verkene dine?
– Jeg har over en lenger periode jobbet med malerier som kanskje kan oppfattes som dystopiske. De liker jeg godt. Da har jeg kunnet jobbe lenge med ideene som igjen har gjort det lettere å gjennomføre dem rent visuelt, men som sagt det er alltid det neste bildet jeg er spesielt fornøyd med.

Hva jobber du mot denne høsten/vinteren?
Nå er jeg så heldig å være fullbooket fire år frem i tid så det blir jobbet litt på flere prosjekt. Akkurat nå jobber jeg mot en gruppeutstilling på Galleri A i Oslo i oktober, hvor jeg også skal ha premiere på et stort, nytt trykk. I høst og vinter vil jeg fokusere mer og mer på de to separatutstillingene jeg har i 2020. En i mars på Galleri A, og en på Soli Brug i november. Det blir spennende!