Foto: Jacob Buchardt

Bak enhver stor utstilling står en kurator. Men hvem er nå disse personene som opererer i kulissene og skaper fantastiske visuelle opplevelser for publikum? KUNST har tatt en prat med et knippe av landets fremste kuratorer, og i denne utgaven har vi snakket med Else-Brit Kroneberg om hennes arbeid ved Sørlandets Kunstmuseum (SKMU).

Else-Brit Kroneberg er cand.philol i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Hun er ansatt som kurator og samlingsansvarlig ved Sørlandets Kunstmuseum/Kunstsilo. Kroneberg har arbeidet med en rekke utstillinger av både kunsthåndverk og billedkunst, og vært spesielt opptatt av temaer relatert til kunstmuseers samlinger, kvinnerepresentasjon i kunstmuseene, feminisme og fotografi.

1. Sørlandets Kunstmuseum (SKMU), hvor du er kurator, går inn i en spennende fase nå. Kan du fortelle litt om hva som skjer?
– I høst starter vi byggingen av et helt nytt kunstmuseum, Kunstsilo, på Odderøya i Kristiansand. Det er Arne Korsmo og Sverre Aaslands prisbelønte kornsilo fra 1935 som skal omformes til nytt museum. I siloen får vi mye større plass enn vi har i dagens lokaler, blant annet tre ganger så store utstillingsareal. Da kan vi vise mere kunst, ha flere utstillinger og aktiviteter for publikum. Planen er at museet flytter til Kunstsilo i 2022, sammen med samlingen til AKO Kunststiftelse. I 2016 inngikk museet en samarbeidsavtale med AKO Kunststiftelse om evighetsdeponering av Nicolai Tangens store samling av nordisk modernistisk kunst. Samarbeidet har vært et avgjørende premiss for byggingen av Kunstsilo, og har dermed åpnet helt nye muligheter for museet. I siloen skal vi vise Tangen-samlingen og SKMUs egen samling, samt temporære utstillinger. Med andre ord har vi en svært aktiv og spennende tid foran oss.

2. SKMU har fått en utrolig kunstgave i form av Tangen-samlingen. Hva betyr et sånt tilskudd for deg som kurator?
– Tangen-samlingen er en av verdens største samlinger av nordisk modernistisk kunst fra perioden 1920–1990, så å kunne arbeide med denne som kurator er et privilegium. Samlingen gir uendelige muligheter for arbeid med ulike typer prosjekter, fra presentasjoner av enkeltkunstnerskap til utstillinger som favner spesifikke kunstretninger og større temautstillinger. I tillegg er det nordiske nedslagsfeltet interessant da det åpner for sammenstillinger på tvers av landegrensene. Perioden samlingen dekker, er spennende og innholdsrik kunsthistorisk sett på grunn av de store omveltningene og utviklingen som finner sted på kunstfeltet og i samfunnet for øvrig. I samlingen finnes godt etablerte og toneangivende navn, men også mindre kjente kunstnerskap som nå opplever fornyet interesse. Ved aktivt å arbeide med samlingen ønsker vi å bidra til økt kompetanse og kunnskap om perioden.

3. Du kuraterte en utstilling med den danske keramikeren Axel Salto, som må ha vært den mest omfattende visningen av hans kunst i Norge. Kan du fortelle litt om utstillingen og hvordan du jobbet?
– Å arbeide med Axel Salto-utstillingen var veldig interessant; han har en stor og omfattende produksjon. Salto er en av det 20. århundrets viktigste utøvere innen keramisk kunst. Opprinnelig var han utdannet som maler, men det var først med sine verk i stengods at han for alvor høstet anerkjennelse. Salto regnes for å være en pioner innenfor den modernistiske bevegelsen, og i sine keramiske arbeider våget han å tilnærme seg materialet på nye og ukonvensjonelle måter. Han var en av de første som brakte modernismens tanker inn i faget, og arbeidene kjennetegnes av et organisk og ekspressivt formspråk, der naturen og dens iboende energi ble en utømmelig kilde til inspirasjon.

– I utstillingen viste vi nærmere 100 av Saltos keramiske gjenstander. I tillegg til keramikk inneholdt utstillingen flere av Saltos bøker, originale skisser, samt eksempler på tekstiler og papir som Salto har designet. Utstillingen var resultat av et tett samarbeid med CLAY Keramikmuseum i Middelfart i Danmark, som bidro med innlån av verk og delte verdifull kompetanse. I utstillingen ble arbeider fra CLAY sin samling satt sammen med verk av Salto fra Tangen-samlingen.

4. Har du kuratert en utstilling som har betydd spesielt mye for deg?
– I tillegg til Salto-utstillingen kan jeg trekke frem Paths Beyond Ego med arbeider av Ole Jørgen Ness og Marit Følstad vist for en del år tilbake. Den fremstod som en totalinstallasjon der de to kunstnernes arbeider gikk i dialog med hverandre, og der utformingen av rommene var med på å bygge opp om utstillingsopplevelsen. Et annet prosjekt er 22 Women av den chilenske kunstneren Alfredo Jaar. Utstillingen tok for seg sosial urettferdighet, og fremhevet 22 kvinnelige aktivisters kamp for å gjøre en forskjell. Mye av kvinnenes arbeid har typisk nok vært underkjent, eller ignorert, noe Jaar ønsket å endre på ved å sette dem i søkelyset. Utstillingen The Beginning is Always Today, som jeg kuraterte sammen med tidligere direktør ved museet, Karin Hindsbo, tok for seg den feministiske kunstscenen i Skandinavia de siste 30 årene. Det var en utstilling som krevde mye arbeid og research i forkant, men som presenterte et viktig og stort felt på kunstscenen.

Foto: Jacob Buchardt

5. Du har jobbet ved SKMU i 16 år, kan du fortelle litt om hvordan du opplever at kunstscenen har forandret seg på denne tiden?
– Her kan økt internasjonalisering, fokus på mangfoldsproblematikk og inkludering trekkes frem. Blant museene, noe som også SKMU/Kunstsilo er et eksempel på, ser vi et økt samarbeid mellom offentlige institusjoner og private aktører. En annen viktig utvikling er hvordan digitale medier og teknologi endrer kunstfeltet på flere områder. Dette gjelder for alt fra produksjon av kunstverk til økt tilgjengelighet via formidling og spredning av informasjon. Dette har stor betydning for hvordan museumsinstitusjonene utvikler seg innholdsmessig og for møtet med publikum. Det digitale byr på mange utfordringer, men også mangfoldige muligheter, noe vi ønsker å utforske og arbeide aktivt med i tiden fremover.

6. Hva ser du som din fremste oppgave som kurator?
– Det er viktig å holde seg oppdatert og orientert på kunstfeltet for å kunne komme med relevante innspill og ideer til utstillingsprogrammet. Når programmet er besluttet, starter arbeidet med å innfri det potensialet som ligger nedfelt i de ulike prosjektene, å arbeide for at kunsten får best mulige rammer, både når det gjelder presentasjon og formidling. Som kunstmuseum er en av våre sentrale oppgaver å stille ut og formidle samlingene vi forvalter. Ved å tilnærme seg disse på stadig nye måter kan vi bidra til økt forståelse av egen kunsthistorie samt bidra til en revidering av denne, noe jeg synes er en viktig del av det kuratoriske arbeidet.

7. Hvordan balanserer du det å inkludere et stort publikum og det å holde et høyt faglig nivå?
– Som museum er vi opptatt av at alt vi produserer av utstillinger skal ha et høyt faglig nivå. Gjennom programmeringen kan vi sørge for at utstillingsprogrammet favner bredt, og at vi tilbyr ulike typer utstillinger på en og samme tid. Min erfaring er at de fleste prosjekter kan la seg kommunisere bredt dersom man arbeider fra starten med å tilrettelegge for ulike målgrupper. Med andre ord opplever jeg ikke en stor konflikt mellom det faglige og det å være inkluderende.

8. Kan du fortelle litt om hva publikum kan forvente av utstillinger på SKMU denne høsten?
– Vi har et spennende og variert utstillingsprogram i høst. Utstillingen Krefter, som viser arbeider av Torbjørn Kvasbø, Marit Tingleff og Kari Dyrdal, åpner 12. oktober. De arbeider i store formater der de utfordrer det som er fysisk mulig innenfor sine materialfelt, keramikk og tekstil, noe som resulterer i mektige og nyskapende arbeider. Utstillingen er et samarbeid mellom Musée National de Céramique de Sèvres, Norwegian Crafts, KODE og SKMU. I desember åpner vi en separatutstilling med kunstneren Zdenka Rusova (f. 1939), som er en av Norges største grafikere. Dette er en retrospektiv utstilling som tar for seg hele Rusovas kunstneriske virke, realisert i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter. Vi har også et spennende samarbeid med AKO Foundation og The Courtauld Institute of Art i London om AKO kuratorpris. Prisen er opprettet for å støtte og utfordre nyutdannede kuratorer fra Courtaulds masterstudium Curating the Arts Museum. Deltakerne kuraterer forslag til utstillinger basert på verk i AKO Kunststiftelse sin samling, og vinnerforslaget vises i en egen utstilling på museet. I år vises Laura House sitt vinnerforslag Before the Horizon, som åpner opp for ulike refleksjoner rundt horisonten som fenomen. For museet er det spennende å invitere inn til samarbeid med unge, nyutdannede kuratorer fra et internasjonalt felt og få del i deres perspektiver på Tangen-samlingen.