Ingrid Røynesdal med en pastell av Yngve Reidar Vold i bakgrunnen.

Oslo-Filharmonien feirer 100 år, og vi har spurt direktør Ingrid Røynesdal om hennes forhold til kunst. Røynesdal, som selv er utdannet statsviter og klassisk pianist, har lang fartstid i kulturbransjen.  I to år var hun direktør ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen i Bergen. Siden 2013 har hun vært direktør for Oslo-Filharmonien. Hun har dessuten vært norgesmester i tennis, og, viser det seg, hatt billedkunstneren Sverre Bjertnæs som tennispartner.

1. Hva har du på veggen?
– Kunst gir rom atmosfære og sjel, og livet er mangfoldig og trenger ulik inspirasjon, så jeg har mye forskjellig på veggene – både samtidens kunstnere og eldre kunst. Mannen min er billedkunstner (Yngve Reidar Vold), og jeg har stor glede av å ha hans stillferdige, vakre og melankolske pasteller rundt meg. Men jeg har også en nydelig, frisk tegning av den altfor lite kjente Olav Mosebekk. Dessuten skaper Christopher Rådlunds sortgrå palett en egen ro. En etsning av Goya har et mørke som jeg er glad i. Samtidig gir et klassisk maleri av dansken Peter Ilsted sjel til et gammelt skatoll.

2. Er det en kunstner du synes alle burde vite om? I så fall hvem?
– Bjørn Ransve. Vi har flere fantastiske litografier av ham. Hans bilder har en originalitet og noe underfundig som betar meg veldig. For en begavelse!

3. Fins det kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du brenner etter å oppleve?
– Jeg oppsøker ofte museer og lar som regel kunst og arkitektur være et utgangspunkt for reiser. De «brannene» jeg har, slukker jeg med andre ord jevnlig.

4. Fins det kunst som provoserer deg?
– Sjelden. La oss heller si det slik – det er en god del kunst som jeg ikke har noen interesse for.

5. Hvilken nålevende kunstner skulle du gjerne hatt som gjest i Oslo- Filharmonien og hvorfor?
– Sverre Malling. Jeg opplever hans fantastiske bilder som bluesinspirert – uten at jeg vet om det er riktig. Jeg ville være nysgjerrig på å se hvordan hans detaljrike billedverden ville utfolde seg med inspirasjon av det detaljrike, store formatet som god orkestermusikk innebærer.

6. Hvilken kunstner ville du delt en flaske vin med i hennes/hans atelier?
– Sverre Bjertnæs. Da kunne vi mimret om alle tennisøktene vi spilte sammen i Trondheim da vi var små.

7. Har du et favorittmuseum?
– Det må være Pradomuseet i Madrid. Samtidig liker jeg de små museumsperlene. Jeg var akkurat i Lübeck på Museum Behnhaus Drägerhaus og så igjen Munchs bilde av de fire barna til øyelegen og kunstsamleren Max Linde. Et mindre museum med små rom og færre mennesker gjør at man kommer tettere på slike lysende mesterverk. Kunstmuseet i Sevilla, med mange bilder av spanjolen Murillo, som skiller seg fra hans samtidige med sitt elegante, myke uttrykk – er en annen slik skatt.

8. Mange kunstnere hører på musikk når de arbeider, har du et par forslag til spillelisten deres?
– Det klassiske musikkrepertoaret er så mangfoldig, og kunstnere er jo så forskjellige. Men Vårofferet av Igor Stravinsky er jo en åpenbaring. Og Mahlers symfonier er en hel verden i seg selv. Man kan begynne med den første symfonien og deretter gå til den femte, som var musikken til filmklassikeren Døden i Venedig. Det gir meg inspirasjon i ukevis. En mer stillferdig og kontemporær inngang kan være Oslo-Filharmoniens innspilling med den norske komponisten Lars Petter Hagens musikk. Den er nydelig.

9. Mener du at kunnskap er en forutsetning for å oppleve kunst?
– En forutsetning er det naturligvis ikke, men kunnskap gir glede. Samtidig kommer man langt med oppriktig nysgjerrighet.

10. Hvilken nålevende kunstner ville du hyret for å lage en akt av deg?
– Jeg er altfor sjenert til å hyre noen til det. Og hva i all verden skulle jeg ha gjort med bildet etterpå?

11. Har du en kunstopplevelse som har gjort et uutslettelig inntrykk på deg?
– En av de største kunstopplevelsene jeg har hatt, var i Berlin for vel 13 år siden. Melancholia het en stor utstilling på et av de store museene som belyste og dypdykket i dette temaet gjennom historie, samtid, forskning og kunnskap. Moderne, skjellsettende skulpturer og Caspar David Friedrichs mesterverk var elegant kuratert, side om side. Jeg så den flere ganger og kan fortsatt gjenkalle flere av rommene på utstillingen. Den traff meg sterkt i både hjerne og hjerte.

12. Hvilke høydepunkter kan vi forvente oss fra filharmonien denne høsten?
– Vi startet vår store 100-årsjubileumsfeiring i august, og høydepunktene står i kø. Bursdagskonserten 27. og 28. september blir en begivenhet. Og Mahlers 8. symfoni De tuseners symfoni sammen med Operaens kor og orkester i november og ikoniske Carmina Burana av Carl Orff i selveste Oslo Spektrum rett over nyttår er obligatorisk for musikkinteresserte.

13. Hva ville livet vært uten kunst?
– Vesentlig fattigere.