Facebook pixel

Blur Building. Foto: Beat Widmer

På paviljongen Blur ble besøkende blendet av tåke. De hørte og smakte vann. Gikk de opp en trapp, sto de på en sky. Atmosfæren av vann var den arkitektoniske bærebjelken. 

Elizabeth Diller (f. 1954) kom fra Polen til USA som barn. Hun utdannet seg først til kunstner, men så økte fascinasjonen for arkitektur: byggverkets potensial til å utforske grensene mellom det private og offentlige rom, samt maktforholdet mellom samfunn og individ. I dag er Diller en høyt anerkjent arkitekt og professor i faget ved Princeton University. 

Blur ble realisert under Swiss Expo 2002 i Sveits som et midlertidig arkitektonisk verk av Elisabeth Diller og hennes arkitektmake Ricardo Scofidio. Byggverket kan beskrives som en arkitektonisk skulptur, en visuell og fysisk undersøkelse av vann som bygningselement.

Paviljongen, som ble reist over Lake Neuchâtel, målte 90 x 75 meter. Den lignet en sky som gled over innsjøen fordi vann som ble pumpet gjennom høytrykksdyser skapte en tykk tåke som kledde hele konstruksjonen. Ute på paviljongen forsvant sikten i tåken. Bare en pulserende rytme fra dysene kunne høres. Åpnet man munnen, kjentes det som å drikke tåke. Dermed ble det skapt et rom som eliminerte noen sanseinntrykk og sentrerte opplevelsen rundt elementet vann. Fra hovedpaviljongen førte en trapp opp til «Engle-platået». Derfra kunne man se  himmelen med fornemmelsen av å stå på en sky.

Blur ble mulig å realisere gjennom teknisk avanserte pumper som tåler ulike temperaturer og strømninger i vannet. Men det var ikke helt klart fra starten om prosjektet egentlig var gjennomførbart:

– Vi vant arkitektkonkurransen med ideen om at en sky på størrelse med en fotballbane skulle sveve over vannet, og at publikum skulle forsvinne inn i skyen. Egentlig ante vi ikke hvordan dette skulle realiseres. Det er utrolig viktig å holde på naiviteten, ikke la visjonen og den frie ideen kveles av alle praktiske utfordringer, forteller Diller. 

Gjennom hele karrieren har hun holdt fast på sin kunstneriske tankegang som utgangspunkt for det arkitektoniske arbeidet.

Paviljongen er lyssatt om natten.