Pia Arke. Å redefinere en koloniseringshistorie

Nuugaarsuk / Pinhole Camera Photograph / The Point (1990). Fra fotoserie på fire camera obscura-bilder, 49,5 x 59,5 cm. Lån fra Brandts – Museum for Kunst og Visuel Kultur, Odense

Pia Arke ble født etter at Grønland formelt var blitt selvstendig fra kolonitiden under Danmark. Tilbake sto et Grønland definert av andre. Pia Arke var kunstneren, feministen og forskeren som aktualiserte postkolonismens dilemma.

Utstillingen Wonderland (5. 9.-10.11.19) ved Kunsthall Trondheim presenterer den første separatutstillingen med Pia Arke (1958–2007) i Norge. Kunstneren, som ble født på Grønland og senere etablerte seg i Danmark, viet sitt kunstnerskap til å utforske ettervirkningene av kolonihistorien mellom Grønland og Danmark, som formelt varte i perioden 1814-1953.

Kunstnerisk forskning
Pia Arke ble født på Grønland. Moren var inuitt mens faren var dansk. Som en konsekvens av kolonitiden jobbet mange dansker på Grønland. Selv om koloniperioden formelt var over, hadde danske verdier fortsatt en tydelig defineringsmakt i samfunnet, – en typisk postkolonial problemstilling. Selv om Pia Arke bodde på Grønland til hun var 12 år, lærte hun aldri språket. Kunstneren definerte seg senere som en bastard mellom den grønlandske og danske kulturen. I 1995 ble Arke uteksaminert fra kunstakademiet i København.

Utstillingens kurator Katrine Elise Pedersen forteller at Pia Arke, i sin levetid, ble oppfattet som kontroversiell. Samtiden hadde vansker med å plassere hennes arbeidsmetode og kunstnerskap som hovedsakelig var research-baserte arbeider. Foto, performance, collage, video og tekst.

Perlustrations / Nature Morte (1995). Fra fotoserie på ti bilder, sølv/gelatine barytpapir. Lån fra Brandts – Museum for Kunst og Visuel Kultur

Definert av andre
Arke så et Grønland som hadde blitt kartlagt og definert av et vestlig blikk. Danskene kom, fotograferte og dro tilbake til Danmark der de fortalte om sin tolkning av landet og folket. Grønlands identitet og historie tok på en måte form langt borte fra seg selv. Arke jobbet med å belyse stereotypene som hadde festet seg om Grønland.

I fotoet Wonderland (1996) som utstillingen har hentet sin tittel fra, viser Arke et Grønland slik kolonimakten fremstilte det. Rent og uberørt, som et fjernt drømmeland. Gjennom sin kunst viste Arke at foto ikke er en objektiv refleksjon av virkeligheten. Dokumentasjon er ikke nødvendigvis nøytral.

– Fortell om kunstnerens fotoarbeid.

 – Arke utviklet sitt eget hullkamera (camera obscura) i en dimensjon der hun selv fikk plass i selve kamerahuset. Kamerateknikken er primitiv, eksponeringstiden er på hele 15 minutter. Kunstneren kunne dermed, med egen tilstedeværelse påvirke fotoet gjennom å kaste skygger mot motivet med sin kropp. Uttrykket ble både melankolsk, humoristisk og noen ganger aggressivt, forteller kuratoren.

Arke jobbet ofte med motiver og landskap fra sin grønlandske oppvekst. Den personlige innfallsvinkelen, blandet med et kritisk blikk mot det rådende bildet av Grønland, ble kunstnerens kjennetegn.

Arktisk hysteri. Diagnoser som maktmiddel.
Arke var dypt kritisk til ideen om etnisitet. Hun så at folk lett ble stigmatisert gjennom etnisk kategorisering. Grupper ble tillagt egenskaper og verdi, samtidig som begrepsbruken åpner for et utenforskap.

Et brutalt eksempel var forskning på inuitter som etnisk gruppe. Mot slutten av 1800- tallet mente vestlige vitenskapsmenn å avdekke en tilstand hos grønlandske kvinner som ble diagnostisert med «arktisk hysteri».  Symptomene ble sammenfattet som en psykisk lidelse som oftest oppsto om vinteren, med anfall av skriking og utagering, de rammede kunne rive av seg klærne. 

Datidens medisinske ekspertise mente arktisk hysteri kunne skyldes vitaminmangel eller psykose. I ettertiden anses det hele som tvilsomme funn, mer et grovt eksempel på koloniherrens maktdemonstrasjon der de grønlandske kvinnene ble fremstilt som utilregnelige og ukultiverte. Muligens med et element av seksualisering og fornedring, mens vitenskapsmennene fremsto som siviliserte og kompetente. Et eksempel på de intrikate overgrep som kan utspille seg i et skjevt maktforhold.

– Et av verkene som stilles ut, heter Arktisk hysteri (2006). Fortell om dette.

 – Verket handler om denne diagnosen. I filmen ser vi kunstneren krype naken over et foto av Grønland. Hun, den etniske, prøver å få kontakt med landskapet gjennom forskjellige handlinger. Til slutt river hun bildet, ikonet, i stykker. Arke ønsket å frigjøre de grønlandske kvinnene fra denne koloniale konstruksjonen.

Felles historie reflekteres seg i det personlige
– Hva har Pia Arke betydd for den postkoloniale forståelsen mellom Danmark og Grønland?

– Arke har vært enormt viktig, både når det gjelder Grønlands prosess med å ta tilbake sin egen historie, men også bevisstheten i Danmark rundt egen rolle. Hun fant og samlet en mengde fotografier og materiale om sin grønlandske fødeby, kolonien Scoresbysund (Ittoqqortoormiit). Steder og mennesker ble identifisert, deres historiene funnet. Resultatet ble bokarbeidet Fotografier, kolonialisering og kortlægning (2003). Den taler om den personlige historiens radikale makt. Boka er tilgjengelig på kunsthallen under utstillingen.

– Også Norge er i en postkolonial fase i forhold til undertrykkelsen av samisk- og kvensk urfolk. Hva tenker du om Pia Arkes relevanse i Norge?

– Parallellene mellom den danske og norske historien er sterke. I likhet med Pia Arke jobber kunstnere her hjemme også med å undersøke, belyse og ta tilbake noe av den kulturen som har gått tapt gjennom fornorskningsprosessen. Arke tematiserer noe allment rundt makt og avmakt,- at fellesskapets historie også ligger gjemt i den personlige beretningen.

Wonderland (1996). Gjenbrukt fargefotografi fra 1960. Inkjet print, på foamboard, 79,9 x 150 cm (uten ramme). Lån fra Brandts – Museum for Kunst og Visuel Kultur, Odense