Olaf Storø. Foto: Lars Petter Forsberg Lorentzen
Olaf Storø er den eneste fastboende billedkunstneren i Longyearbyen. Alltid på vakt etter det unike arktiske lyset, de hurtige stemningsskiftene. Men aller mest jakter kunstneren på det magiske førsteinntrykket.
– Det helt spesielle på Svalbard er hvordan lyset og stemningen endrer seg vanvittig fort. Selv da jeg jobbet med akvarell var det umulig å fange landskapet og fagene med penselen før det hele skiftet. Jeg jobber derfor med å finne en essens. La fargenyansene blandes og leve sitt eget liv.
Dette forteller Olaf Storø som arbeider med litografi, maleri og skulpturer. I 20 år har kunstneren hatt fast base på øya i Arktis:
– Jeg har drømt om Svalbard siden jeg var guttunge og leste Helge Ingstads bok Landet med de kalde kyster, som skildrer Svalbard. Som voksen realiserte jeg drømmen. Jeg gikk et år i lære ved Grafisk Verksted i Stavanger, så satset jeg som kunstner.
Svalbard består av en Arktisk øygruppe på 78° nord. Spitsbergen er den største øya og Longyearbyen stedet der de fleste av de 2200 innbyggerne bor.
Store mengder sjøfugl yngler på Svalbard, som også er hjem for isbjørn, fjellrev, reinsdyr og marine pattedyr. Seksti prosent av øygruppen er dekt av isbreer, en natur som er sårbar for menneskelig påvirkning.
Det verdifulle førsteinntrykket
Storø er på Svalbard 9 måneder i året, nå etablerer han hus og atelier i Haugesund slik at også fastlandsperiodene blir produktive. Kunstneren forklarer at en viktig metode i arbeidet er å tilstrebe et upåvirket blikk mot omgivelsene:
– Jeg lengter etter førsteinntrykket. Opplevelsen av å se et landskap for første gang, derfor er også forflytning avgjørende for meg. Jeg jobber alltid med utgangspunkt i landskapet jeg befinner meg i, når jeg kommer tilbake til Svalbard observerer jeg med en ny friskhet.
Storøs produksjon reflekterer i stor grad dyrelivet, samfunnet og naturen i arktis. Dette innebærer en fordypning i lys og skygge, samt de store fargevariasjonene i landskapet som kan overraske den som opplever Svalbard for første gang.
Eg er eit med breen. Litografi.
Under ei aen sol. Litografi.
Spesielle lys og stemningsforhold
Ved Nordpolen er mørketiden lang,- det er helt mørkt, dag og natt, i mange måneder. I ukene før sola dukker opp i mars, bades Svalbard i et blått skinn, før det snø- og isdekte landskapet lyses helt opp og åpner for uendelige variasjoner av hvitt, grått, blått , men også et særegent grønnskjær. Det polare Nordlyset kan være rødlig, fjell og stein sort og hardt mot myke fokkskavler. Sommerhalvåret er lyst døgnet rundt.
Røffe værforhold bidrar til de hurtige stemningsendringene på Svalbard. Stedet er kontraster:
– Jeg forsøker absorbere stemninger og farger jeg ser i landspet. Så blander jeg paletten, i litografiene trykker jeg ofte 10-15 lag før jeg når den særegne nyansen jeg tilstreber.
– Hvordan mottas ditt uttrykk?
– På Svalbard opplever jeg at lokalbefolkningen verdsetter mitt arbeid. Det er det viktigste for meg. Jeg bryr meg langt mindre om hvordan kunstkritikere og journalister måtte vurdere prosjektet. Det er menneskene på Svalbard som kjenner de spesielle forholdene og som er i stand til å vurdere om jeg treffer i mitt forsøk på å reflektere stedet.
Naturguide med fokus på fargenyanser
– Som eneste fastboende billedkunstner, opplever du noe kunstnerfelleskap?
– Arctica Svalbard åpnet i Longyearbyen i 2017. Dette er et kunstnerverksted og residens. Jeg treffer dermed jevnlig gjestekunstnere og forfattere som kommer for en periode. Men jeg henter mest inspirasjon når jeg påtar meg å guide kunstinteresserte mennesker. Vi observerer lysforhold og snakker om naturen og fargene. Siden jeg selv alltid jakter etter førsteinntrykket er det spennende å høre hva tilreisende ser. Etterpå er gjestene tilstede i mitt atelier, mens jeg trykker litografier inspirert av felles opplevelser.
Isbjørn Skulptur ved Svalbard Globale Frølager. Foto av kunstneren
Ukritisk turistflom er en trussel
– Du har varme følelser for det sårbare islandskapet. Miljøendringene er tydelige på Svalbard, isen smelter, dyrelivet trues. Hva tenker du om dette?
– Miljøet er truet på flere måter her, det er tragisk. For eksempel lider Svalbard under alt for mye turisme. Cruisebåtene brøyter horder av uforberedte folk inn mot iskanten. Turister som knapt skjønner hvor de er og forventer å komme tett innpå isbjørner. Dyrelivet forstyrres og stresses inntil en isbjørn går til angrep. Da skytes isbjørnen. Jeg vil heller avvikle cruiseturismen.
Kunstneren etterlyser tydeligere styring for å sile mengde og type besøkende til Svalbard. Han ønsker reflekterte og bevisste gjester velkommen, i begrenset antall.
Leverte isskulptur til Klimatoppmøtet i København
Storø skulpturerer i ulike materialer, som tre og is. I 2008 skulpturerte han en stor isbjørn utenfor Svalbard Globale Frølager. Isskulpturer holder seg lenge på Svalbard, men Storø har også fått eksportoppdrag av isskulpturer, da som et mer forgjengelig uttrykk.
– Jeg leverte en isbjørn av is til Klimatoppmøtet i København i 2009. Den regnet vekk utenfor klimatoppmøtets hovedkontor. Symbolsk og trist. Men også et oppdrag jeg satte pris på. Det må tas tydelige politiske grep.
Storøs verk er tilgjengelig i kunstnerens eget Galleri Storø i Longyearbyen, i Galleri Svalbard samt i en rekke gallerier i fastlandsnorge.
Longyearbyen, litografi.