Fra venstre: Alberto Baraya, Stavanger Expedition, Herbarium of Artificial Plants. Og: The Stavanger Greenhouse, Herbarium of Artificial Plants. (2019). Foto: Marie von Krogh / MUST

Kontrollerer mennesket naturen, eller er det motsatt? Utstillingen Flora belyser plantehistorie, menneskers adferd og maktforhold. Kanskje vil ikke din egen hage bli helt den samme etter et besøk ved Stavanger Kunstmuseum/MUST. 

Utstillingen Flora- Mellom planter og mennesker vises ved Stavanger Kunstmuseum/ MUST Museum Stavanger frem til 13.10.19

Gjennom kolonisering og erobring av landområder har planter blitt fraktet til fremmede landskap, der de etter hvert fortrenger naturlige arter. Mens menneskeheten fortsetter å underlegge seg jordområder, reagerer naturen med voldsom kraft på menneskelig inngripen.

Unaturlige hager
Mennesket er helt avhengig av planter for å overleve, mens naturen klarer seg best uten oss. I dag snakkes det om en økt naturbevissthet og verdien av å bevare uberørt fauna samtidig som vår nærnatur er kraftig manipulert: Hagene er fulle av eksotiske vekster. Nærbutikken selger brunost og japansk prydgress til kampanjepris.

Botanikken.- læren om plantene, ligger som en base i utstillingen Flora, mens samtidskunstnere utforsker menneskets forhold til natur. Noen verk er stedsspesifikke i nærmiljøet, for eksempel Camilla Berners verk The exotic becomes ordinary, and the ordinary exotic, plassert i Mosvannsparken. Arbeidet er en veksthusliknende konstruksjon, en fabulering over den banebrytende oppdagelsen at planter trives i lukkede beholdere. En innsikt som åpnet for å dyrke i hittil uegnede miljøer.

Camilla Berner. The exotic becomes ordinary, and the ordinary exotic (2019).

Annonse

Planter, kultur og makt  

Kurator for Flora, Vibece Salthe, forklarer at menneskets forhold til planter er kulturelt betinget. Måten vi har forstått planter gjennom historien blir også et speilbilde på vår eksistens. I utstillingen belyses tema som makt, status, kjønnsroller og verdibegrep. Men også invadering og kolonisering. 

Kartlegging av planter I vår region startet rundt midten av 1600-tallet, da flere bokverk med tegnede og fargelagte planter kom ut under tittelen Flora Danica.  Noen av illustrasjonene stilles ut sammen med samtidskunsten.

– I dag er vi så vant til å omgi oss med fremmede planter at vi ikke vet hvilke arter som egentlig hører til her. Norske hager er en botanisk miks fra alle verdensdeler. Man kan også se hageinteresse som maktstruktur i praksis: Vi kontrollerer naturen, noe får delta og vokse, andre arter defineres som ugress. Flere av verkene i Flora tematiserer aspekter ved vår dagligdagse samhandling med natur.

Planter som koloniherre 
Innførselen av fremmede planter har ført til problemer. Arter som sprer seg lett kveler naturlig vegetasjon og er vanskelig å bli kvitt, som kjempebjørnekjeksen som ble innført til Norge på 1800 tallet:

Planten er vakker og hardfør, men spredningen har gått ut av kontroll og plantesaften kan gi alvorlige etseskaper. I Flora stilles en 8 meter lang kjempebjørnekjeks ut i lngela Ihrmans verk The Giant Hogweed, sier Salthe.

Kjempebjørnekjeksen i Ihrmans verk er ikke helt autentisk. Med sin rosa, aortalignende kjerne gir den assosiasjoner til noe vitalt og sterkt. Noe menneskelig.  Parallellene går også mot adferden som bragte den hit,- kolonisering, og hvordan planten selv i neste omgang invaderer norsk natur. Verket minner om begrensningen som ligger hos mennesket, at vi ikke ser konsekvensene av egne handlinger. Når naturen reiser seg og viser sin kraft tilbake, er vi i praksis handlingslammet.

lngela Ihrman,The Giant Hogweed, 2015. Foto: Marie von Krogh / MUST

Medisin og undertrykkelse
Plantenes medisinske egenskaper har alltid interessert mennesker. Salthe forteller at man tidligere trodde planten leget det organ den lignet på. I dag er store deler av legemiddelvitenskapen basert på virkestoff fra planter.

Fortell om kjønnsaspektet utstillingen reflekterer.

–  Kvinner har alltid hatt kjennskap til hvilke planter som fremprovoserer abort.  Kunstneren Joscelyn Gardner løfter i Eryngium foetidum et grusomt kapittel i afrikanske slavekvinners historie.  Disse ble ofte seksuelt utnyttet av slaveherren, som ville at kvinnene skulle føde barn som ble nye slaver. Kvinnene som forsøkte utføre abort, men ble oppdaget, ble straffet ved å måtte bære uhyggelige metallklaver, som tortur og til skrekk og advarsel. Plantene som fremprovoserte abort representerte slavekvinnenes siste rest av selvbestemmelse, og en trussel mot makteliten.

Camilla Berner. The ordinary becomes exotic, and the exotic ordinary (2019). Foto: Marie von Krogh / MUST 

Marit Victoria Wulff Andreassen, De siste dagers hellige, 2019. Foto: Marie von Krogh/ MUST

Samtidens nærmiljø
Alberto Baraya har latt seg inspirere av historiske floraekspedisjoner. Kunstneren sanket flora i samtidens Stavanger for å kartlegge nærmiljøet. Resultatet viser et variert utvalg plastblomster og bunadsbroderier.

Utstillingen Flora åpner både for historisk kunnskap og en refleksjon rundt samtidens miljøsituasjon.

Ved enkelte verk kan man spontant stille spørsmål ved den kunstneriske faktoren,- fordi uttrykket ligger så nært dagliglivet. Som drivhus, plantetraller og avbildninger av opprinnelige arter. Dette er samtidig en styrke ved utstillingen, vi inviteres til å se oss selv i speilet, ta stilling til egen adferd.

Hvor greit er det egentlig å dyrke afrikanske sukkulenter i hagen, samtidig som kjøleskapet bugner av importert frukt fra Asia? Den som mener alvor med å spille på lag med naturen bør kanskje heller dyrke litt egen mat, planter som hører til her. Men hvilke arter er det egentlig? Poteter, reddik eller agurk? Sannheten er at de fleste av oss ikke har peiling.  En innsikt man kanskje blir litt mer bevisst etter å ha besøkt Flora- Mellom planter og mennesker.

Roland Persson, Mouth of Medusa (2018). Foto: Marie von Krogh/ MUST