Svev
Når Johs Bøe tar bilder av planterester og døde insekter blir det fotokunst på høyt nivå. Nå er han aktuell med separatutstillingen Villrosens siste sukk på Galleri Fineart i Oslo.
Fotograf Johs Bøe (f.1958) har siden han jobbet som assistent for den legendariske Irving Penn på åttitallet, arbeidet parallelt kunstnerisk og kommersielt. Han har vært antatt ved høstutstillingen ved flere anledninger og hadde sin første separatutstilling ved Trafo kunsthall i 2009. Bøes erfaring innen mote-, reklame-, portrettfotografi har gitt ham en solid fototeknisk erfaring som gir ham full kontroll når han utforsker nye unike metoder og teknikker i kunstfotgrafiet.
I en nærmest barokk stilleben-tradisjon får Bøe frem en sanselig og dyp verden. Han finner skjønnhet der man vanligvis ville sett bort og viser oss visuelle skatter i små narrativer som sammen utgjør en større fortelling.
Utstillingen består av tyve fotografier, hvorav sytten er helt nye.
Kan du fortelle litt om den nye serien med bilder du skal stille ut hos Galleri Fineart?
– Det begynte på mange måter med et bilde som heter Remnants # 1 hvor jeg begynte å tenke på muligheten av å bruke planterester uten først og fremst å tenke på dem som planterester, men kun som en mulig palett, rett og slett som råmaterialer til billeddannelse. Ved å snu ting på hodet og ta de ut av sin egentlig sammenheng åpner det seg nye muligheter. Men etter hvert førte dette meg også til å bygge små historier i bildene, det første av disse bildene ble Vepsens Begravelse. Utstillingen hos Fineart består både av mere abstrakte bilder, og bilder med et tydelig narrativ.
– Man vet aldri sikkert akkurat hva som har inspirert en, men så forskjellige kilder som Rolf Nesch sine materialbilder, Arte Povera og forfatteren Elsa Beskow er nok med et sted.
Liten blomst av blomster
Remnants #1
– Vi mennesker tror vi kan styre alt rundt oss, selv naturen, det tror ikke jeg. Og ved å løfte frem disse ørsmå tingene, sette dem på pidestall, vil jeg vise hvor små vi selv er og hvor store og komplekse selv de aller minste tingene rundt oss er.
– Men det som kanskje først og fremst driver meg er begjæret etter å lage et fotografi som smelter foran øynene!
Hvordan jobber du for å fange dette spesielle utrykket?
– Fotografi gir så utrolig mange muligheter og forener filosofi, kunst og teknikk, kan det egentlig bli mer spennende? Og da får jeg lyst til å snakke litt om teknikk. Olympus lager noen kameraer med en ganske liten billedbrikke, noe som gjør at de kan lage små, anvendelige systemkameraer. En sideeffekt av dette er at med en mindre billedbrikke oppnår man større dybdeskarphet, noe som gir helt nye muligheter ved nærfotografering.
Disse bildene hadde ikke vært mulige uten denne teknologien.
– Så rent konkret jobber jeg med et lite kamera, dagslys som jeg styrer med små papirvegger, og to blomsterpinner og et sugerør som jeg flytter ting rundt med. Det tekniske mulighetene gjør at jeg kan utrykke det helt spesifikke i disse bildene, og jeg håper publikum ser at det er et alvor og en lengsel i bildene, ved siden av deres estetiske kvaliteter.
Vepsens begravelse
Nattblomster III