Eidsvold 1814, 285 × 400 cm.
Oscar Wergelands maleri av Eidsvollforsamlingen i 1814 henger i Stortingssalen. Mye av vår identitet som nordmenn er uløselig knyttet til dette bildet. Snakker det sant?
Oscar Wergeland ble født i 1844, altså 30 år etter begivenheten han skildrer, og begynte å male bildet i 1882. De tilstedeværende var altså døde forlengst, selv Thomas Konow, som var forsamlingens yngste med 17 år.
Wergeland brukte mye tid på kildegransking, fant portretter av de sentrale aktørene og kopierte klesdrakter fra 1814. Han dro til Eidsvoll for å få interiøret riktig. Riktignok har han jukset inn et maleri av Christian IV på høyre langvegg som ikke hang der opprinnelig. Det gjorde imidlertid et maleri av kjærlighetsgudinnen Venus, som etter hissig debatt ble tatt ned fordi det distraherte delegatene fra Vestlandet.
Vi ser at empire-moten fra Paris omkring 1800 er kommet så langt nord som til Norge, enda vi verken hadde moteblogger eller tv. Det er ikke en pudret parykk å se, og alle mennene er dessuten glattbarbert (et par bonderepresentanter lar seg identifisere med skjeggstubb). På 1880-tallet, da bildet ble malt, skulle betydningsfulle menn ha skjegg. Slik som i dag.
Midt på bildet står Christian Magnus Falsen, 32 år, representant for Agershuus Amt, og leser opp en paragraf i Grunnloven som det skal stemmes over. Til høyre for ham sitter Wilhelm Frimann Koren Christie (35) fra Bergen, riksforsamlingens sekretær. Christie er jurist og har embetsmannsuniform.
I døråpningen står presten Nicolai Wergeland, som er onkel til kunstnerens farfar. Han er også far til dikteren Henrik Wergeland, og sammen med sekretær Christie fremmet han den såkalte «Jødeparagrafen» i Grunnloven som sønnen nedla så stort engasjement for å få slettet.
Bildet er nok temmelig idealisert. De ser verken uenige eller bakfulle ut.
Riksforsamlingen i 1814 var et fryktelig haraball der folk «skvaldret som i et bondebryllup», som en av dagbøkene forteller. I de seks ukene de 112 delegatene var der, ble det fortært 3000 liter vin og 1000 liter brennevin (øl ble ikke regnet som rusdrikk). De var fulle fra morgen til kveld. Det ville vært utenkelig å lage en hel statsforfatning på seks uker under disse forholdene. Heldigvis hadde Falsen, «Grunnlovens far», skrevet det grøvste allerede.
Korridorpolitikken var heftig. Selveste 17. mai holdt det på å bryte ut sabelduell. Forsamlingen var delt mellom to fløyer, selvstendighetspartiet og unionspartiet (som gikk inn for union med Sverige), og her var det blodig alvor. Gårdbruker og lensmann Olav Tveiten fra Valle i Setesdal tok til orde for at unionsmennene burde knivstikkes. Han var faktisk drapsmann fra før, og var dessuten den som drakk aller mest på Eidsvoll. Ryktene sier at Falsen skjenket ham for å skremme grev Wedel Jarlsberg og de andre unionstilhengerne.
Demokrati er aldri noe pent syn. Diktatur, derimot, kan ofte se ut akkurat som på dette maleriet.
Foto: Stortinget