Finn Skårderud er psykiater, forfatter, professor, kritiker og en generelt kunstelskende person. Han er ekspert på spiseforstyrrelser, og noen av hans mest kjente bøker er Uro, Sterk/Svak og Sultekunstnerne. En ganske fersk bok er essayet I skjønneste uorden, som er refleksjoner over Edvard Munchs maleri Pubertet. Når han ikke er på Villa Sult i Oslo, kan man ofte finne ham på en av byens mange vernissager, eller på en scene der han intervjuer forfattere eller kjente kunstnere. Vi har spurt han om hans forhold til kunst.
1. Hvilken utstilling og hvilket galleri/museum besøkte du sist?
– Det var Francesca Woodman på Galleri K. Hun har lenge interessert meg, og jeg har et vakkert foto av henne på kontoret.
2. Fins det kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
– I øyeblikket ikke. Jeg gleder meg over dem jeg har opplevd. Ett av de fineste minnene var den digre edderkoppen til Louise Bourgeois, plassert i voldsomme Sao Paulo.
3. Fins det kunst som provoserer deg?
– Ja, noe av det som kan provosere er kunst som er laget for å provosere. Provokasjonen er et kunstnerisk uttrykk som fort kan kjede og som går raskt ut på dato. Det er litt som kruttlappistoler. Et smell og hva så?
4. Hvilken kunstner ville du delt en flaske vin med i hennes/hans atelier?
– Jeg tror det kunne vært interessant med et møte hos Brooklyn-baserte Erin M. Riley. Hun har gjort vevkunsten til samtidskunst og portretterer særlig kvinneliv.
5. Hvilken kunstner, historisk eller nålevende, skulle du gjerne hatt som pasient?
– Pasient eller ei, men kunst og psykisk smerte er jo hyperaktuelle møter hos samtidige briter som Francis Bacon og Lucian Freud. Sistnevnte kunne kanskje ha sladret litt om sin farfar også. Jeg er påfallende opptatt av nysgjerrighet som emosjonell drivkraft. Jeg skulle gjerne ha lært mer å kjenne av Leonardo da Vincis voldsomme nysgjerrighet.
6. Er kunstnere mer utsatt for psykiske problemer enn andre?
– Ja, absolutt – og for rusproblemer. Det er vel en logikk i det, med kunstens formdrift – for å låne et begrep fra Håkon Bleken – til å ville eller måtte gi form til egne erfaringer.
7. Mener du at kunnskap er en forutsetning for å oppleve kunst?
– Nei, slett ikke. Møter med kunstneriske uttrykk kan være umiddelbare. Men kunnskap former selvsagt våre sanser og hvordan og hva vi ser og sanser.
8. Hvilken nålevende kunstner ville du hyret for å lage en akt av deg?
– Jeg hadde nok ikke hyret noen, i betydningen å bestille en akt. Men en av Norges desidert fremste samtidskunstnere Per Inge Bjørlo er en nær venn. Et slikt tenkt oppdrag kunne vært et meget fint påskudd for å være og snakke mer sammen.
9. Har du en kunstopplevelse som har gjort et uutslettelig inntrykk på deg?
– La meg gå nært i tid: Munchmuseets sammenstilling i 2017 av nettopp Per Inge Bjørlo, Lena Cronqvist og Munch.
10. Du har selv intervjuet og møtt mange kunstnere. Som fagperson, hvordan vil du beskrive dem som annerledes enn «folk flest»?
– I beste forstand: drevet av viljen til og behovet for å utforske – og så gi form til dette.
11. Hva ville livet vært uten kunst?
– Stusseligere. Mindre trøst. Mer forvirring om seg selv og andre.