Charlotte Wankel og l`esprit nouveau

Foto: Vegard Kleven

I dag regnes Charlotte Wankel som en av Norges mest interessante modernistiske kunstnere. I sin egen levetid fikk hun aldri noen seriøs anerkjennelse. Nå er hun gjenstand for en ny bok, og arbeidene hennes stilles ut på Galleri F15 i Moss.

”Det eneste man savner er troverdig fremstilling av de hjul og skruer som åpenbart mangler i hjernen på disse malerkunstens ulykkelige stivkrampepasienter”.

Det var Arbeiderbladets anmelder Asbjørn Aamot som skrev disse ordene i sin anmeldelse av utstillingen Otte skandinaviske kubister som billedkunstner Charlotte Wankel hadde tatt initiativ til og selv var en del av i 1927. Hun hadde invitert syv kvinnelige kollegaer som hun hadde studert med på Académie  Moderne i Paris til å stille ut ved Kunstnerforbundet i Oslo. Hun syntes det var på tide å vise det ellers så lite åpne publikumet i Norge hva som rørte seg i Europa. Det gikk ikke så bra, for anmeldelsene var så fryktelige at man knapt hadde sett maken i norsk kunsthistorie.

Charlotte Wankel (1888) ble født inn i en velstående familie fra Kambo, utenfor Moss. Til tross for farens motstand fikk hun tegneundervisning fra ung alder, og studerte først med Jacob Sømme og senere under Harriet Backer og Henrik Sørensen i Kristiania. Hun ble anbefalt av sine lærere til å reise til Paris, hvor hun først fikk studere under Henri Matisse i 1910 og senere på Académie Moderne. Den strenge, konstruktive arbeidsmåten som det ble undervist i der, satte stort preg på hennes arbeid.

Wankels opphold i Paris var skjelsettende for hennes kunstneriske utrykk, og hun tilbragte mesteparten av 1920-årene i kunstmetropolen. Hennes dempede fargebruk og den sobre malermåten med strenge geometriske former hadde et preg av det funksjonalistiske, og ofte kan det figurative formspråket avleses. Hun var nemlig også veldig opptatt av arkitektur.

I 1925 stilte hun ut med den parisiske avantgarden ved utstillingen L´Art d´Aujourd´hui i Paris, sammen med andre kunstnere som for eksempel Picasso.  Men det skulle likevel få liten betydning her hjemme, og hun fikk liten anerkjennelse av sin samtid. Hun stilte ut ved Høstutstillingen flere ganger, og hennes eneste separatutstilling, som ble holdt på Kunstnerforbundet i 1930, fikk igjen helt nedslående kritikker. Hun var også representert i en rekke viktige kollektivutstillinger, uten at det ga det store gjennombruddet. I 1942 var hun med i Nasjonalmuseets utstilling Kunst og ukunst som var en forlengelse av nazistenes reaksjonære kunstsyn, der noen former for kunst ble sett på som ”ikke verdig kunst” . Charlotte Wankels bilde tilhørte gruppen ukunst.

Wankel trakk seg mer og mer tilbake fra den offentlige kunstlivet i Norge, men fortsatte likevel å male frem til sin død i 1969.  Hennes arbeider, som ofte er inspirert av avantgardearkitekturen, plankubismen og purismen, og til fulle uttrykker den “esprit nouveau” som ga 1920-tallets avantgardekunst slik kraft og vitalitet, har i dag fått en renessanse.

Nå har kunsthistoriker, kurator og forfatter Hilde Mørch skrevet bok om Wankels liv og arbeid og kuratert utstillingen ved Galleri F 15 på Jeløya i Moss. Utstillingen står til 22 mai.

Foto: Vegard Kleven

Foto: Vegard Kleven