Svaneprinsessen: Russisk kunst 1880–1910

Mikhail Vrubel, Svaneprinsessen, 1900. Det statlige Tretjakovgalleriet, Moskva.

Svaneprinsessen er Munchmuseets storsatsing denne vinteren, og utstillingen henger til 24. april. Svaneprinsessen spør: Hva skjer i russisk kunst omkring forrige århundreskifte? Hvordan forholder den russiske kunsten seg til europeisk kunst i tiden rundt 1900? Og er det et slektskap mellom den russiske og nordiske kunsten fra denne perioden?

Russisk kunst fra det sene 1800-tallet og tidlige 1900-tallet er nærmest ukjent i Norge. Utenfor Russland har lite kunst fra denne perioden blitt vist eller skrevet om, og de russiske kunstnerne var godt skjult bak jernteppet frem til Sovjetunionens kollaps i 1991. Med unntak av Ilja Repins realistiske malerier er russisk kunst fra tiden rundt 1900 så å si fraværende  i universitetenes kunsthistoriepensum. Svaneprinsessen er derfor en aldri så liten sensasjon her i Norge. Det er første gang russisk og nordisk kunst fra perioden 1880–1910 blir satt i sammenheng i en utstilling av stort format, og aldri før har russisk kunst fra denne tidsperioden blitt vist i et så rikt utvalg i Norge.

Svaneprinsessen er et samarbeid mellom Munchmuseeet og Det statlige Tretjakov-galleriet i Moskva, og dette er den første av tre utstillinger på Munchmuseet med russisk kunst. I april  åpner til gjengjeld en stor Munch-utstilling på Tretjakov-galleriet i Moskva. Svaneprinsessen viser verker av følgende russiske kunstnere: Ilja Repin, Mikhail Vrubel, Viktor Vasnetsov, Vasilij Polenov, Jelena Polenova, Isaak Levitan, Maria Jakuntsjikova-Veber og Mikhail Nesterov. Verkene vises i dialog med arbeider fra Munchmuseets egen samling og innlån fra nordiske institusjoner. De nordiske kunstnerne er Edvard Munch, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Theodor Kittelsen, Carl Larsson, Anders Zorn og Akseli Gallen-Kallela.

Ansvarlig kurator ved Munchmuseet er Kari J. Brandtzæg, og utstillingen er basert på hennes magisteravhandling, Abramtsevo-kretsen og Jelena Polenova: en studie av forestillingen om det nasjonale i russisk kunst 1880–1900, (1995). Rett etter jernteppets fall tilbrakte Brandtzæg tre år i Russland, i arkiver og biblioteker. Nå, mer enn tyve år senere, har idéene fra magisterarbeidet materialisert seg i form av Svaneprinsessen på Munchmuseet. «Denne utstillingen kan kanskje skape en nysgjerrighet og åpne opp for et nytt syn på hverandres historie og kultur», sier Brandtzæg. «Det har vært mye vennlig kontakt og utveksling som vi må løfte frem og vise. Kulturen er et fredeligsinnet felt, med rom for andre måter å se og møte hverandre.»

Europeisk kunst omkring 1900

Perioden 1880–1910 er en brytningstid i europeisk kunst. Kunstakademienes hegemoni var over, og fra omkring 1850 hadde ulike kunstretninger avløst hverandre: realisme, naturalisme, impresjonisme, post-impresjonisme, symbolisme, art nouveau, jugend og mer. Nede i Europa, omkring århundreskiftet, herjet Gauguin, van Gogh og Cezanne med form og farger, og modernismen var under oppseiling.

Mikhail Nesterov, Skisse til den unge bartolomeus’ visjon, 1889. Det statlige Tretjakovgalleriet, Moskva.

Norge og Norden omkring 1900

Hva skjer i kunsten her oppe i Norge og Norden, i Europas periferi? De nordiske kunstnerne vender seg mot lyset, naturen og det særegne og stedbundne. Formspråket er realistisk eller naturalistisk, etter hvert med islett av stilisering, og uttrykket er poetisk og stemningsfullt. I Danmark skåler Skagen-malerne og roper Hip, hip, hurra, i Sverige omfavner Carl Larsson bondeidyllen og i Finland former Akseli Gallen-Kallela den finske nasjonalidentiteten med sin fortolkning av nasjonaleposet Kalevala. Nyromantikken innledes i Norge med Fleskumsommeren av 1886, og utover 1890-tallet oppsøker de norske kunstnerne skumringen, eventyrene og det norske.

På 1880-tallet dukker Edvard Munch opp som et utskudd og en raring. I 1886 stiller han ut Det syke barn til stor ståhei, og 1893 stiller han ut Skrik. På 1890-tallet maler Munch Livsfrisen – en serie malerier og motiver han skulle kretse omkring de neste 30 årene. Tematikken er i berøring med samtidens nyromantiske og symbolistiske strømninger, men formen er hans egen. Munch regnes som en av modernismens pionerer.

Jakten på det nasjonale

Hva skjer i russisk kunst, og hvilke fellestrekk har russisk og nordisk kunst i perioden 1880–1910? Bonden, folkekulturen og jakten på nasjonal identitet er sentrale stikkord.

Spørsmålet om nasjonal identitet var viktig i Norden og Russland på slutten av 1800-tallet. Moderniteten hadde skutt fart i Europa: Byene vokste, industrialiseringen økte, og det var sosiale omveltninger og uro. Norge ville løsrive seg fra Sverige, Finland ville løsrive seg fra Russland, og Russland ville definere seg selv og sitt forhold til Europa.

Idéen om Vesten hadde preget Russland siden 1700-tallet og Peter den stores tid. Peter den store ville vestliggjøre og modernisere Russland, og han innførte blant annet fransk språk, klesdrakt og kultur ved hoffet. På 1700-tallet fikk også den europeiske akademitradisjonen feste i Russland, og på 1800-tallets begynnelse lignet russisk kunst den europeiske. I 1812 seiret Russland over Napoleon – «et uhyre som hele Europa skalv for» (s.16) – og den russiske selvfølelsen ble styrket. Utover 1800-tallet ble Russlands egenart et sentralt spørsmål for russiske intellektuelle. Hva vil det si å være russisk? Lignende tanker oppsto også i de nordiske nabolandene: Hva er det nasjonale, og hva definerer nasjonen som et felleskap?

Bonden og folkekulturen

Russland og de nordiske landene – særlig Norge, Sverige og Finland – hadde store bondebefolkninger og en sterk bondekultur på slutten av 1800-tallet. Bondekulturen var tradisjonsbærende, og bonden ble et nasjonalemblem. De russiske og nordiske kunstnerne vendte seg bort fra byene og fant veien ut i naturen og på landsbygden. Bonden og folkekulturen ble et tema, og det oppsto en ny interesse for naturen og for det rene landskap som motiver for kunsten. Landets språk ble en nøkkel til folkesjelen og det nasjonale. Kunstnerne oppsøkte folkefortellinger og folkemusikken, og de utforsket motiver fra eventyr, sagn, dikt, folkeviser, legender og myter. Lokale drakt- og håndverkstradisjoner og lokal byggeskikk ble en kilde til inspirasjon og nyskapning.

Munchmuseets utstilling

Svaneprinsessens primære fokus er å vise russisk kunst som sporer forbindelser med nordisk kunst i perioden 1880–1910, og de russiske kunstnerne er representert med 110 verk. De nordiske kunstnere er representert med 30 verk. Svaneprinsessen er i Munchmuseets regi, men denne utstillingen dreier seg mindre om Munch og mer om hans samtidige kontekst i Europas periferi. 

I første del av utstillingen er bonden et naturlig tema. Videre handler det om Russlands historie og tsartiden, og ideen om Russland som distinkt og hellig: Russland var ikke preget av det samme forfallet som Vesten. Motiver som munker, kirker og klostre går igjen.

Myter og eventyr

I det følgende rommet er temaet myter og eventyr hentet fra folkelig kultur. Sammelign russiske Jelena Polenovas arbeid med de norske eventyrillustratørene Erik Werenskiold, Theodor Kittelsen og Gerhard Munthe, sier Brandtzæg. Parallellen er slående. Nordmennene bidro med illustrasjoner til Asbjørnsen og Moes eventyr, mens Polenova samlet selv inn, skrev ned og illustrerte russiske folkeeventyr. I Polenovas og Munthes formspråk er det også likheter, sier Brantdtzæg. «Se hvordan de begge beveger seg mot det stiliserte, abstraherte og moderne.»

I dette rommet henger også to helt sentrale russiske verk: Aljonusjka (1881) av Viktor Vasnetsov og Svaneprinsessen (1900) av Mikhail Vrubel – sistnevnte har også gitt navn til utstillingen. «Dette er to ikoner i russisk kunsthistorie», sier Brandtzæg, «det er enestående at vi har kunnet bringe dem til Norge og vise dem her på Munchmuseet.»

Brandtzæg sammenligner Aljonusjka med maleriene fra den norske nyromantikken, der naturen speiler menneskesinnet. Fem år etter at Aljonusjka ble malt, møttes en rekke malere på gården Fleskum i Bærum, påpeker Brandtzæg. I 1886, under Fleskumsommeren  på Christian Skredsvigs gård, møttes Kitty Kielland, Harriet Backer, Gerhard Munthe, Eilif Pettersen og Erik Werenskiold: Dette var startskuddet for norsk nyromantikk.

Svaneprinsessen av Mikhail Vrubel er hentet fra eventyrene. Hun var en av eventyrfigurene til den russiske forfatteren Alexander Pusjkin. Vrubels inspirasjon til dette maleriet kom fra en oppsetning av Nikolaj Rimskij-Korsakovs opera Eventyret om tsar Saltan, basert på et Pusjkin-eventyr. Operaen ble satt opp i år 1900, i den private operaen til forretningsmannen og kunstmesenen Savva Mamontov. Vrubel designet kostymene, og hans kone spilte rollen som Svaneprinsessen.

Brandtzæg sammenligner Vrubel med Munch fordi begge var vanskelige å plassere stilmessig i sine respektive land, og de var begge «sentrale for bruddet med realismen og utviklingen av personlig, eksistensiell og moderne kunst i det 20. århundre» (s. 77)

Ilja Repin, Repina og barna går på åkerskillet, 1897. Det statlige Tretjakovgalleriet, Moskva.

Mamontov og Abramtsevo

Forretningsmannen og mesenen Savva Mamontov (1841–1918) spilte en viktig rolle i russisk kunst- og kulturliv. I 1870 kjøpte han godset Abramtsevo nord for Moskva, og godset ble en kunstnerkoloni der flere av periodens viktigste russiske kunstnere samlet seg. Abramtsevo ble et tilholdssted for blant andre Ijla Repin, Vasilij og Jelena Polenova, Viktor og Apollinarij Vasnetsov, Valentin Serov, Konstantin Korovin og Mikhail Vrubel. Mamontov etablerte og finansierte også en privat opera, som understøttet kjente komponister som Tsjajkovskij, Rimskij-Korsakov, Borodin, Musorgskij og Rachmaninov.

Mamontovs idé for Abramtsevo var å lage et miljø der det kunne skapes utpreget russisk kunst og kunsthåndverk. Det ble også etablert møbel- og keramikkverksteder på godset, og flere av gjenstandene i Munchmuseets utstilling ble laget i Abramtsevos verksteder.

I katalogen beskriver Brandtzæg Abramtsevo som et «naturskjønt og myteomspunnet sted» der sentrale kunstnere møttes, og der det fantes en «tverrestetisk tanke» om «å forene arkitektur, kunst, brukskunst, musikk og teater» (s. 12). «Stedets betydning syntes å ha interessante paralleller til Lysakerkretsens moderne og nasjonale prosjekt i norsk kunsthistorie», sier Brandtzæg. (s. 12).

Lengelsen mot nord

Mamontov var jernbanemann og ville bygge ut jernbanen i Russland, med skinner så langt nord som mulig. Kunstnerne kunne nå komme seg langt ut i grisgrendte strøk, der folkekunsten var bevart og urørt. På denne tiden var det en ny interesse for nordområdene og det nordiske, og Mamontov oppfordret kunstnere til å male panoramaer fra polare strøk. Panoramaene skulle utsmykke jernbanestasjoner og det offentlige rom, og tanken var å profilere den nye jernbanen og stimulere til utforskertrang og reiselyst. Kunstnerne reiste, og i utstillingen vises flere panorama-malerier fra det høye nord.

Eksotisk og familært

Svaneprinsessen er en solid og gjennomarbeidet utstilling, med til dels spektakulære verk som sjelden forlater hjemlandet. Russlands kunst fra denne perioden er fremmed for de fleste i Norge, men gjenkjennelig, og likhetene mellom russisk og nordisk kunst er overraskende og tydelige. Utstillingen er både eksotisk og familiær, og det er en vinnende kombinasjon. Svaneprinsessen er en innertier fra Munchmuseet, og utstillingen bør gjøre stor suksess både blant fagfolk og det store publikum.

Russerne har kommet! Møt dem på Munchmuseet!

Kilder:
– Svaneprinsessen: Russisk kunst 1880–1910 (Munchmuseet, 2019)
– Samtaler med Kari J. Brandtzæg, kurator.

(Artikkelen ble skrevet før utstillingen ble montert.)

Konstantin Korovin, Fiske på Murmanhavet, 1896. Det statlige Tretjakovgalleriet, Moskva.