Foto: Lene Johansen
Eirik Lyster (f. 1985) jobber med tegning, skulptur og performance, og har stilt ut ved blant annet Kulturhistorisk museum. Han er nå aktuell med cover art for bandet Highasakite. Eirik Lysters billedverden opererer i krysningen mellom det eventyrlige søte og det bisarre. Motivene er ofte enhjørninger, regnbuer og fantasidyr som tilhører en uskyldig verden, men som sett gjennom Lysters kaleidoskop blir noe helt annet. Lyster er ikke bare en talentfull kunstner, han kaster også glitter og glans over hver vernissage og åpning han er på. KUNST har spurt om hans forhold til kunst.
Hvilken utstilling og hvilket museum/galleri besøkte du sist?
– Collective Fashion Art-festivalen, som jeg stilte ut på selv nylig med min performance Gay Angel. Jeg lagde en skulptur av tyggegummi, hvor en regnbue ble projisert over skulpturen og meg.
Fins det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
– Vil selvfølgelig se alle de store verkene i kunsthistorien jeg ikke har sett enda, men det må bli skulpturen The Royal Heart av Salvador Dali. Røde diamanter som pulserer i et gullhjerte.
Fins det kunst som provoserer deg?
– Jeg blir ikke så lett provosert og har sett mye, men kan la meg provosere av kunst som undervurderer publikum og er dårlig gjennomført.
Hvilken kunstner ville du delt en flaske rødvin med i hennes/hans atelier?
– Marina Abramovic. Elsker det hun gjør og liker måten hun tenker på, så håper jeg får muligheten til å ha en samtale med henne en dag. Jeg setter pris på de gode en-til-en-samtalene.
Mener du at kunnskap er en forutsetning for å oppleve kunst?
– Nei, absolutt ikke, og kunst er for alle. Det blir det samme som å si man trenger kunnskap for å lytte til musikk, se en film eller lese en bok. Hvordan et menneske opplever og tolker kunst, er personlig. Som kunstner så ønsker jeg at publikum skal ha sin egen opplevelse og friheten til å tolke mine arbeid uten at jeg veileder dem for mye eller forteller hva som er tanken bak. Og hvis noen spør meg, svarer jeg med glede.
Highasakite Elastic State Of Mind, singel cover.
Hvilken nålevende kunstner ville du hyret for å lage en akt av deg?
– Mark Ryden.
Hva jobber du med nå?
– Jeg har et stort samarbeid med bandet Highasakite, og tegningene mine kan ses på deres kommende utgivelser. Til nå er det tre singler som har kommet ut med forskjellige tegninger til hver sang, og jeg har også tegnet den nye logoen til dem for hånd. Jeg har likt bandet lenge og beundret arbeidet deres, så det at de liker meg tilbake, er en veldig god følelse. Vokalist Ingrid Helene Håvik er en av mine favoritt-låtskrivere og -sangere, og jeg kan på mange måter kjenne meg igjen i de kreative valgene hennes i en låt. Kompromissløst. Hvordan en sang er så vakker, og lytter man til teksten, er det mye mørke der, som i sangen Marianna fra soloalbumet hennes.
Har du hatt en kunstopplevelse som har gjort et uutslettelig inntrykk på deg?
– Matthew Barney på Astrup Fearnley Museet. Jeg er dypt fascinert over hvordan noe som ble laget på 90-tallet fortsatt kan være avantgarde og fortsatt føles nyskapende den dag i dag.
Skulle det begynne å brenne hjemme hos deg, hvilket kunstverk redder du ut av huset?
– En tegning av Marit Victoria Wulff Andreassen og et portrett som Pushwagner har tegnet av meg.
Hvilke fem kunstverk ville stått på din kanon?
– Vinternatt i Rondane av Harald Sohlberg, The Royal Heart av Salvador Dali, et maleri av Keith Haring, et kunstverk av Terence Koh og Nøkken av Theodor Kittelsen.
Når kjøpte du sist et kunstverk, og hvilket?
– Jeg har ikke kjøpt kunst enda, men jeg har byttet tegning med Marit Victoria Wullf Andreassen fra serien hennes Stå. Hun ønsket å eie en tegning av meg og jeg en av henne, så vi byttet. Det er jo på en måte å kjøpe.
Hva hadde livet vært uten kunst?
– Jeg ville vært død.
Blue Hour, 2018. Tegning med penn og fargeblyant. 29,7 x 42 cm