Abstrakt og tydelig

Synnøve Persen, billedkunstner og poet fra Porsanger i Finnmark opplever stor anerkjennelse for sitt arbeid med å løfte og redefinere samisk kunst. Foto: Kjell Ove Storvik.

Billedkunstner og poet Synnøve Persen drømmer i maleriet og konfronterer gjennom poesien. Den 12.12.18 overrekkes Persen Kulturrådets Ærespris i Nasjonalgalleriet, blant annet for sitt arbeid med å løfte samisk kunst ut av stereotypier.

– Jeg får ofte spørsmål om hva samisk kunst er. Svaret er at den eneste fellesnevneren er samisk identitet hos utøveren. Samiske kunstnere viser stor bredde i sjanger og utrykk, jeg vil fjerne fordommer om hva deres uttrykk favner. Det abstrakte maleriet er mitt format. Jeg finner meg ikke i å bli pådyttet forventninger om å produsere reinsdyr under nordlys.

Dette sier 68 årige Synnøve Persen fra Porsanger i Finnmark. Nå arbeider hun mot en stor separatutstilling ved Samisk Senter for Samtidskunst i 2020. En institusjon hun selv har en del av æren for at eksisterer. Persen har siden hun fullførte Statens Kunstakademi i 1978, kombinert eget kunstnerisk virke med en rekke organisasjonsverv.

Stor anerkjennelse
Kunstneren er vant til å sjonglere mange baller, men dette har vært en spesielt travel høst. I oktober ble hun utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden på grunn av sin fremragende samfunnsnyttige innsats for norsk og samisk kultur. I november lanserte forfatter Susanne Hætta en bok om kunstnerens liv : «Luondduadjàgasat- Drømmelandskap». I desember mottar Persen Kulturrådets ærespris på 600 000 kr.

Du har hatt et glødende engasjement for kunst og kultur gjennom mange å Hvordan opplever du dette stjernedrysset av anerkjennelse?
– Jeg er overveldet! Så kjenner jeg på at jeg har vært heldig som har god helse og har kunnet jobbe mye. Jeg er nok en overlever. Ikke alle klarte seg like godt, svarer Persen.

Brutal fornorskning
Kunstneren sikter til de prøvelsene hun og andre samiske barn ble utsatt for under fornorskningsprosessen som staten utøvde for å bryte ned samisk språk og kultur. Et effektivt virkemiddel var å tvinge skolebarn til å bo på internat, under et fengselsregime der bare norsk var tillat. Barna var inngjerdet og søsken ble splittet. Persens internatperiode varte fra hun var 8- 16 år. Ungene mistet kontakten med sitt morsmål, sine nære familiemedlemmer og nettverk. Hun beskriver:

Internatet var brutalt. En arena der bare den sterkeste overlevde. Jeg klarte meg bra, men veldig mange gikk til grunne senere i livet. For å overleve måtte man ikke vise fø Jeg ble tom. Mistet evnen til å gråte. Men som kunstner må man ha tilgang til hele følelsesregisteret. På Kunstakademiet jobbet jeg mye med meg selv før tårene kom tilbake.

Banebrytende kunstnerkollektiv
Som nyutdannet gikk Persen sammen med 7 kolleger, alle med samisk bakgrunn, og dannet kunstnerkollektivet Mázejoavku / Masi-gruppen. De gikk løs på oppgaven å bygge opp et kunstliv i Finnmark. Redefinere synet på samisk kunst. Kunstneren tenker tilbake og ler når hun skal forklare: — Egentlig fantes det verken kunstneriske arenaer eller begreper om kunstnerisk aktivitet i Finnmark den gangen. Vi var unge, optimistiske og full av pågangsmot. Med Masi- bussen dro vi rundt, holdt pop-up kunstutstillinger på steder som verken før eller siden har vist kunst. Vi bygde opp arbeidsfelleskap, søkte midler, men landsdelen hadde aldri forholdt seg til denne typen prosjekter. Den første støtten kom fra Kulturrådet.

Med tanke på at det nettopp er Kulturrådet som gir deg æresprisen for 2018, så sluttes ringen på en måte?    
– Ja, dette er sterkt. Jeg er utrolig glad!

Kulturrådet begrunner prisutdelingen slik:
«Gjennom sitt lange kunstneriske og politiske virke har Synnøve Persen bidratt til å styrke samisk identitet og løfte samisk kunst i nasjonal sammenheng. Persen har markert seg både som billedkunstner og poet. Hun har i tillegg vært en sentral kraft innen organisering av samisk kunstliv og moderniseringen av samisk kunst og samisk språk. Hennes arbeid har hatt betydning både i og utenfor Sápmi…»

På hvilken måte har du bidratt til modernisering av den samiske kunsten?
– Jeg er opptatt av å hele tiden løfte bredden i uttrykkene som finnes. Samisk kunst skal ikke defineres av trange rammer og stereotypier.

Drømmende maleri, konfronterende poesi
 Persen forteller at hennes to kreative linjer, poesien og maleriet, speiler ulike terreng samtidig som de er forbundet. I maleriene anvender hun lyse farger. Komposisjonene har tydelig klangbunn mot den nordlige naturen. Det spesielle lyset i mørketiden. Høstens variasjoner i rust. Den evig lyse sommertiden med utallige refleksjoner. Hun utdyper:

– Maleriene er en flukt inn i det vakre. En meditativ atmosfære, blottet for konfrontasjon. I maleriet strever jeg etter en flow der komposisjonene og dialogen mellom fargene leder prosessen. Det er intenst. Når alt klaffer er jeg helt utmattet etter en maleøkt. I møte med publikum erfarer jeg også at et abstrakt uttrykk kan treffe sterkt.

I maleriene drar du publikum inn i drømmens univers, mens i dine dikt kjenner man ekkoet fra den andre siden av fargepaletten. Noe mørkt og sårt?
– Ja, mine tekster går ned i minnene. De vanskelige temaene. Internattiden. Tapene, og det å bli frarøvet sitt fundament.

Kunstneren reflekterer over store samfunnsendringer gjennom sitt 40 årige yrkesliv. Mye har blitt bedre, men enda gjenstår arbeid for større bevissthet rundt samisk kunst og kulturarv. Persen har ingen planer om å trekke seg tilbake med det første:

– Man når aldri målet som kunstner, man blir bare mer trygg i prosessen. Jeg er frisk og ser for meg 20 år til som aktiv kunstner. Minst.

En lys ettermiddag, akryl 2012, 120×120 cm. Foto Øyvind Andersen