Per Barclay

Per Barclay, «Kunstsilo, Kristiansand» #3, Courtesy: Tangen-samlingen.

Aktuell

27. juni – 25. november 2018
PER BARCLAY. KUNSTSILO, KRISTIANSAND

Sørlandets Kunstmuseum

De er tiltalende og ubehagelige. Speilingene som oppstår når Per Barclay jobber med oljerom. Gjennom å dekke gulvet med en reflekterende væske, manipuleres tilskuerens oppfatning av rom og volum. Refleksjonene speiler arkitekturen vakkert, men viser også til noe vi ikke helt har kontroll over. Noe som kan være farlig.

Barclay er aktuell med utstillingen «Kunstsilo, Kristiansand» ved Sørlandet Kunstmuseum. Utstillingen står frem til 25.11.18

Kunstneren bor og arbeider i Oslo og i Torino, Italia. Barclays virke stekker seg fra skulpturer, installasjoner til fotografier. Oljerommene utgjør en sentral del av hans reportoar gjennom 30 år. Barclays arbeider finnes i samlingene til blant annet Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter og Astrup Fearnley museet.

Kan du fortelle litt om hva oljerommene som konsept handler om?

– Tidligere reiste jeg rundt og oppsøkte mulige lokaler. Rom som tiltalte meg på en eller annen måte. En kvalitet jeg ville utforske videre. I dag blir jeg ofte invitert til et bygg eller til et arkitektonisk konsept. Da besøker jeg stedet og vurderer potensiale. Rent konkret dekker jeg gulvet med en reflekterende væske av sort motorolje, melk, vin eller blod.

– Oljerommene har alle det fellestrekket at væsken lager et perfekt speil av omgivelsene. Det ligger en dobbelthet i dette. Uttrykket er estetisk tiltrekkende. Samtidig kan ikke øyet oppfatte hvor dypt oljelaget er. Det er noe urovekkende over illusjonen av uviss dybde der gulvet var.

Kunstsiloen

Illustrasjon av Kunstsiloen slik den skal fremstå etter ombyggingen.

Annonse

Det du beskriver med den skjulte dybden under en stille overflate, det minner litt om skogstjernene i de norske skogene. Ofte utgangspunkt for ubehagelige scener i klassisk kunst og film.

– Ja, det kan du si. Skogstjernene har noe av den samme kvaliteten som mine oljerom. Kanskje kan man tenke at jeg har tatt noe av denne referansen inn i arkitekturens rammer. Samtidig spiller også selve væsken en viktig symbolsk rolle i mine verk. Oljen for eksempel. Den har øst rikdom over Norge. Samtidig er den skadelig. For miljøet for eksempel. Jeg bruker sort motorolje. Også i det praktiske arbeidet med installasjonen finnes det risikomomenter. Lekkasjer vil skade bygget. Dette materialet har mange fasetter.

Barclay forklarer at det vanligvis er foto av oljerommet som stilles ut. Det gjelder i utstillingen «Kunstsilo, Kristiansand». Her inngår 7 bilder i verket. Men noen ganger åpnes det opp for at publikum kan betrakte selve rommet. Da spiller også lukten inn:

– Motorolje, for eksempel, har en kvalmende lukt. Dette tilfører en ekstra dimensjon.

Kan du fortelle om utstillingen du er aktuell med i Kristiansand?

– Den store kornsiloen på Odderøya skal bygges om til kunstsilo,- et kunstgalleri. I den forbindelse ble jeg invitert til å lage oljerom i selve kornsiloen innen ombygningen starter.

– Dette var et kjempespennende bygg å arbeide i. Rommet jeg valgte ligger i 10. etasje. De buede veggene i betong har en spesiell og flott struktur. Et stort, buet vindu med en fantastisk utsikt. Bildene viser et mer lavmælt uttrykk enn flere av mine tidligere prosjekter. Men de er også kraftfulle i sin enkelthet. Fotoene fungerer som selvstendige verk, men også som en historisk dokumentasjon av kornsiloen før den renoveres.

Per Barclay

Per Barclay, «Kunstsilo, Kristiansand» #1. Courtesy: Tangen-samlingen.

Per Barclay

Per Barclay, «Kunstsilo, Kristiansand» #4. Courtesy: Tangen-samlingen.

Barclays arbeid i kornsiloen er et bestillingverk av kunstsamler Nicolai Tangen, som gjennom 20 år har samlet kunst fra det 20 århundre. Samlingen favner hovedsakelig norsk modernisme, men inneholder også nordisk kunst og kunsthåndverk. Tangen gir nå hele sin samling til hjembyen Kristiansand. Sørlandet Kunstmuseum får evigvarende disposisjonsrett til verkene. Når ombyggingen av siloen er ferdig blir denne visningsrom for Sørlandets Kunstmuseum og bidrag fra Tangen- samlingen.

Per Barcley har mange prosjekter på gang. Nylig stilte han ut ved KODE Kunstmuseene i Bergen og OSLContemporary. I sommer har han også stilt ut på Manifesta 12 (Collateral), i Palermo. Da med faktiske oljerom som publikum kunne betrakte.

Men hvordan velger han hvilken type væske som skal anvendes til refleksjonene?

– Jeg jobber alltid med stedet. Historikken, kulturen og egenarten. Da jeg laget et oljerom i St. Katarina kapellet i Palermo ble refleksjonene laget i melk. Sagnet om Katarina sier at hun var så ren, at da hun ble halshugget blødde hun melk. I et annet fransk kapell, falt valget på vin. Området hadde vindruer som hovednæring. Det måtte bli vin.

Oljerommene har blitt en tydelig signatur i ditt kunstnerskap. Er dette et konsept du kommer til å sentrere deg om, også fremover?

– Jeg kommer til å fortsette med varierte uttrykk. Objekter, installasjoner og skulpturer. Noen ganger kombinerer jeg flere format i en utstilling. Oljerommene blir en markant del av mitt arbeid også fremover. De ulike stedene, bygningene og arkitekturen har så ulike historier. Sterke symboler, tradisjonstunge elementer. Det åpner seg spennende innfallsvinkler og nye arenaer hele tiden.

– Som for eksempel min nyeste invitasjon: Universitetet i Bologna, som regnes som et av Europas eldste universitet. Jeg skal arbeide der i 2019. Det blir helt fantastisk å inspisere mulighetene i det gamle bygget. Jeg gleder meg til å jobbe med disse historiske refleksjonene.

Fra venstre: Direktør for SKMU/Kunstsilo Reidar Fuglestad og Per Barclay. Foto fra åpningen av utstillingen Kunstsilo Kristiansand.