Årets skulptur. Face Off avLynda Benglis, 2018. Kistefos-Museet. Foto: Frédéric Boudin.

Ny skulptur, ny utstilling og en smak av det som skal bli Kistefos’ nye kunsthall er noe av det som venter deg når museet på Jevnaker nå har åpnet sesongen 2018.

Fakta

Kistefos-Museet omfatter industrimuseum, kunsthall og skulpturpark.

Sesongen 2018 varer fra 27. mai til 7. oktober.

I mai ble skulpturen Face Off av Lynda Benglis avduket. Utstillingen Engine av Wilhelm Sasnal vises i sesongen 2018 i kunsthallen.

I juli 2019 får Kistefos-Museet ny kunsthall, tegnet av danske BIG arkitekter.

Stiftelsen Kistefos-Museet ble opprettet i 1996, og kom i stand ved gaver fra Christen Sveaas og Jevnaker kommune. Sveaas er barnebarnet til Anders Sveaas, grunnleggeren av Kistefos Træsliberi.

– Det er et fjerde element i tillegg til skulpturparken, kunstutstillingen og det gamle tresliperiet: naturen. Og det er viktig, det hører jeg mange si når de har vært her – naturen, stillheten og roen.

Egil Eide skuer utover de høyreiste trærne som omkranser Kistefos-Museet, hvor han er direktør. I det fjerne skimtes fjorårets nye tilskudd til skulpturparken i Jevnaker, Ilya Kabakovs The Ball (2017), som med sin fjelliknende formasjon glir naturlig inn i landskapet. Det sildrer beroligende fra vannet som strømmer under oss. Vi står nemlig midt i Randselva, hvor gulvet til det som skal bli Kistefos-Museets nye kunsthall sørger for at føttene våre holder seg tørre.

– Den gamle kunsthallen er for liten og upraktisk. Bygningen er fra 1896, og luftfuktighet og temperatur er fryktelig vanskelig å styre, noe som gir begrensninger i valg av utstillinger. I et lengre perspektiv er det uholdbart, så Christen Sveaas og styret besluttet å lage en ny, moderne kunsthall.

Kistefos-Museet har nylig utvidet skulpturparken på begge sider av Randselva for å kunne fortsette å ta inn ett til to nye verk årlig i tiårene fremover – sommerens nye avduking Face Off (2018) er signert den amerikanske kunstneren Lynda Benglis. Det var det anerkjente arkitektkontoret Bjarke Ingels Group som lanserte ideen om å binde landområdene sammen ved å legge den nye kunsthallen over elva. Bygget på 1000 kvadratmeter er en ingeniørteknisk utfordring, det skal nemlig være fritthengende i et spenn på 60 meter. Det er i tillegg twistet på midten og rommer i alt tre kunsthaller, inkludert et panoramagalleri i ene enden.

Foreløpig er det bare en bro og noen stålkonstruksjoner som vitner om at noe nytt er i emning, men prosjektet er i rute til ferdigstillelsen 1. juli 2019, forsikrer direktøren. Arkitektene har i tillegg tegnet et toalettbygg til hovedtunet i samme snodde stil, som er åpent for besøkende allerede i sommer.

– Lite eller stort, når det bygges på Kistefos, skal det være skulpturelt, smiler Eide.

Jeppe Heins skulptur Veien til stillhet (2016) er laget av nærmere 500 påler i speilaktig børstet stål, og er en populær attraksjon i parken. Strukturen er svært kompleks, særlig under bakken, og tok et år å bygge. Foto: Knut Arne Breibrenna.

Annonse

Kistefos-Museet ble opprettet i 1996 på initiativ av Christen Sveaas. Kunstsamleren, investoren og eieren av museet er barnebarnet til Anders Sveaas, som grunnla Kistefos Træsliberi i 1889. Ønsket om å bevare det som i dag er det eneste gjenværende, intakte tresliperiet i Skandinavia, la føringene for plasseringen av skulpturparken, industrimuseet og kunsthallen som utgjør Kistefos-Museet. Produksjonen på tresliperiet ble avsluttet i 1955, da virksomheten ble overført til treforedlingsfabrikken Follum Fabrikker. Det ble bestemt at sliperiet skulle stå klart til å gjenoppta produksjonen om nødvendig, og slik fremstår det også i dag – som om arbeiderne nettopp har forlatt arbeidsplassen.

Noe er likevel annerledes. Arbeidshallen huser både kunst og aktiviteter for barn og voksne, og mellom gamle maskiner finner man blant annet italienske Fabrizio Plessis installasjon Movimenti della Memoria (2005) laget av tømmerstokker, redskaper og møbler fra området. Såkalte stedsspesifikke skulpturer er siden blitt normen på Kistefos. De nærmere 500 pålene i speilaktig børstet stål som utgjør Jeppe Heins skulptur Veien til stillhet (2016), er plassert i den frodige parken og bukter seg i takt med landskapet rundt. River Man (2016) sine massive, abstrakte former i bronse ble til da det danske kunstnerkollektivet A Kassen helte flytende bronse i Randselva. Marc Quinns All of Nature Flows Through Us (2011), en diger sirkelformet bronseskulptur plassert i elva, levner ingen tvil om hvem som står bak Kistefos-Museet: Skulpturen er en kopi av Christen Sveaas’ høyre iris.

Mens den nye kunsthallen bygges, er den gamle fortsatt i bruk, og fra 27. mai til 7. oktober er det verk av Wilhelm Sasnal som fyller industrihallen. Engine er den polske tegneren, maleren og filmskaperens første separatutstilling i Skandinavia, med verk nesten utelukkende hentet fra hans private samling. Flere stilles ut for første gang.

– Produksjonen hans er rock’n’roll, ublu og direkte, fri for snobberi, tiltalende og tilgjengelig, sier kurator Rhea Dall, som også er daglig leder for Unge Kunstneres Samfund (UKS) i Oslo.

– Han jobber hver dag og bruker ofte bilder fra avisen eller sitt personlige liv til sin egen produksjon. Hver dag er en form for bearbeidelse av den visuelle strømmen som kommer inn i livet hans.

Marc Quinns All of Nature Flows Through Us (2011) står midt i Randselva, og er et annerledes portrett: Den sirkelformede bronseskulpturen er nemlig en kopi av museets grunnlegger Christen Sveaas’ høyre iris. Foto: Kistefos-Museet.

Med sin fjelliknende, gresskledde formasjon glir fjorårets nye skulptur, Ilya Kabakovs The Ball (2017), naturlig inn i landskapet i skulpturparken. Foto: Didrick Stenersen.

Tilbake på byggeplassen over Randselva forteller direktør Eide hvordan entreprenøren har laget en egen publikumsplattform ved elva slik at besøkende til museet kan følge byggingen av den nye kunsthallen på nært hold, uten å gå i veien for arbeiderne.

– Jeg spurte de danske entreprenørene om de hadde vært plaget av publikum. De sa at det hadde de ikke, men de hadde registrert en økende aktivitet av folk som har kommet hit bare for å se på byggingen. Da laget vi en plattform med informasjon om byggeprosessen. Der skal jeg sette opp et lite bord og en stol og ha kontor gjennom sommeren, gliser Eide.

– Det kommer til å bli litt av et sted!

Sesongens nye utstilling i kunsthallen på Kistefos er viet den polske kunstneren Wilhelm Sasnal, hans første separatutstilling i Skandinavia. Verket Untitled (2016) viser en sykkel i forgrunnen av en konsentrasjonsleir.

Wilhelm Sasnal, Untitled, 2016

Det har blitt gjort mange forsøk på å plassere Yayoi Kusama innenfor en kunsthistorisk stilretning. Hun vokste frem av den japanske avantgarden på 1950-tallet, laget malerier kategorisert som minimalisme, stilte ut skulpturer og kollasjer side om side med Andy Warhol og har ikke minst blitt hyllet som et feministisk ikon. Kusama selv er derimot helt uinteressert i å bli plassert innenfor en bevegelse fordi motivene hennes er skapt fra egne, indre bilder, ikke noe hun har sett andre gjøre.

Hun legger for øvrig ikke skjul på at de ulike miljøene hun har oppholdt seg i, har preget henne som kunstner. I New York var hun redd hele tiden. Da hun flyttet tilbake til Japan, var det en ny, mer lyrisk personlighet som trådte frem. Hun begynte å komponere musikk og skrive dikt og bøker. Debutromanen fra 1978 het Manhattan Suicide Addict, og hun har høstet mye positiv kritikk for historiene sine om mennesker med psykiske lidelser. Hun har også designet klær og laget filmer. Samtidig har hun utrettelig fortsatt kunstproduksjonen fra atelieret sitt i fem minutters gangavstand fra sykehuset.

En kan bli gal når fantasien løper løpsk. Men for Yayoi Kusama ble kreativiteten løsningen snarere enn problemet. Kunsten har fungert som terapi for å fri seg fra angsten og komme i balanse. Og for betrakteren er verkene en invitasjon til å se med Kusamas øyne og gjennom Kusamas sinn, hvor hallusinasjonene er ekte.

Arkitektene i danske Bjarke Ingels Group har lagt Kistefos-Museets nye kunsthall over Randselva, og binder på den måten galant sammen skulpturparken. Bygget skal stå ferdig sommeren 2019. Illustrasjon: Bjarke Ingels Group.