Den store kunstdugnaden

Samhold av Kjersti Wekselsen Goksøyr står i Rådhusparken i Lørenskog. Foto: Siri Adorsen.

Kunstverk som har vært glemt og stuet vekk på kommunale lagre, er nå i ferd med å se dagens lys. KUNST har tatt en prat med gründerne av Norges nye store kunstdatabase.

Fire av fem kommuner har ikke oversikt over kunsten de eier, viste en undersøkelse gjort av NRK i 2014. KORO (organisasjonen Kunst i offentlige rom) sendte ut en bekymringsmelding om faren for at verdifull kunst dermed kunne bli glemt eller ødelagt. Men som flere av kommunene poengterte, det var verken tid, midler eller kompetanse til å lage et system som holder orden på mange tusen kunstverk.

– Det var denne artikkelen som fikk meg til å tenne på alle plugger, sier en entusiastisk Kjetil Belbo, gründeren av Norges Kunstdatabase (NKDB). KUNST møter ham på hans kontor på Tjuvholmen i Oslo.

– Vendo, selskapet jeg er daglig leder for, har allerede utviklet et system for et stort kommersielt galleri som har mange hundre tusen kunstverk og brukere, så jeg visste vi hadde kompetansen til å lage et system tilpasset den enkelte kommunes behov for oversikt.

– Ideen var å lage et kunstforvaltningssted slik at de kunne få oversikt over hva de eier og som tilfredsstiller alle krav i forvaltningsloven. Men motivasjonen er jo ikke at «nå skal vi lage god forvaltning». Det er jo hva den enkelte kommune kan bruke denne informasjonen til som er det spennende.

– Og hva slags muligheter ser du for deg med dette konseptet?

– Her er det jo nesten bare fantasien som setter grenser. Målet vårt er å lage et enkelt system som inspirerer den enkelte bruker til å vise frem de kunst- og kulturskatter som finnes rundt om i landet. Vi ønsker at folk skal få et bevisst forhold, og kanskje til og med et eierskap, til den kunsten de omgir seg med. For å få til det har vi laget løsningen slik at hver kommune (og hvilken som helst forvalter/eier av kunst) kan legge inn og presentere sin kunst i sitt eget nettgalleri. Med det blir også dataene enkle å hente ut og bruke for å lage gode presentasjoner. Det være seg Visit Norway, TripAdvisor og andre.

Belbo snakker og viser bilder av skulpturer langs veikanten i Norge. – Hvor mange ganger har man ikke for eksempel passert en skulptur i en rundkjøring og lurt på hvorfor denne skulpturen står der, hvem som har laget den og hva den symboliserer? Med NKDB kan man bare finne frem telefonen, ta en ekstra tur runde i rundkjøringen, og så gir telefonen automatisk informasjon om hvilket kunstverk det er. Og i tillegg vil man kunne komme inn på kunstnerbiografier og andre historiske fakta om verket.

Eller hvis man sitter en kveld og ser et program om Pushwagner og lurer på hvor man kan se originalverk av ham. Med NKDB vil man med en gang kunne slå opp og se om kommunen du bor i eier en Pushwagner og hvor bildet henger.

– Slik kan kommunene lett lede interesserte til de opplevelsene som finnes i nærmiljøet. Og målet må jo være å forbinde alle kommunene og kunne tilby én lang kunstopplevelse fra Lindesnes til Nordkapp. Den enkelte kommune kan selv bestemme hva de mener har verdi for nærmiljøet, så basen omfatter også severdigheter: En foss, en fin andedam, en gammel bygning med historisk verdi, kirken, rett og slett det folk på stedet vil vise frem.

Med kunstdatabasen vil innbyggerne få et mye større eierskap til den kunsten kommunen disponerer – gjennom tilgjengelighet, informasjon, lokalisering og kunnskap. Og det er jo viktig. Det er jo tross alt vi, folka som bor i kommunen, som eier kunsten.

– Nå har dere en løsning som flere kommuner har tatt i bruk, blant annet Lørenskog og Nesodden. Det ser flott ut, men har dere noen planer for videre utvikling av denne løsningen?

– Ja, vi er allerede i gang med videreutvikling, og på tegnebrettet ligger langt mer. Vi er i gang med å utvikle støtte for automatisk dialog med publikum, digitale turistguider, API-er slik at Visit Norway og andre enkelt kan hente ut data og bruke dette til å lage nye og spennende forslag til reiseruter rundt om i landet. Vi vil også utvikle gallerifunksjoner som kan brukes ved fysiske utstillinger, og utlånsfunksjoner som gir kommunen mulighet til å låne ut overskuddskunst. Bare for å nevne noe.

Lørenskog kommune var en av de første til å ta bruk kunstdatabasen og ga mange tilbakemeldinger til utviklerne av systemet. KUNST har tatt en prat med rådgiver i kultursektoren Torkel Harald Sveinhaug om hva som var viktig for Lørenskog kommune i denne prosessen.

– Lørenskog kommunes kunstsamling har tidligere vært oppført i et enkelt, internt register. Større kunstprosjekt har i tillegg vært publisert på kommunens internettsider. Muligheten for å kunne registrere kunst som er i kommunens eie i en elektronisk kunstdatabase, har i lang tid vært et ønske. Når vi nå har fått anledning til å være med på å utvikle en ny kunstdatabase, har det vært viktig å få systemet mest mulig tilpasset kommunens behov, med relevant informasjon og god brukervennlighet i «begge ender», både for oss som skal forvalte kunsten og for publikum som skal kunne søke etter og oppleve den.

Frå andre sida av Per Kleiva henger på Tangenten på Nesodden.

– På hvilken måte vil beboerne oppleve en bedre tilgang til kommunens kunst?

– For kommunens innbyggere vil muligheten for å oppleve kommunens kunst endres radikalt.  Kunstdatabasen «åpner opp» samlingen og vil gi publikum mulighet til å se all kunst innkjøpt av kommunen, uansett hvor den måtte befinner seg. Både lett tilgjengelig kunst – som utendørs skulpturer – og kunstverk plassert på kontorer og i kantiner hvor allmennheten normalt ikke har adgang uten etter særskilt avtale. Lørenskog kunstdatabase kan besøkes på alle plattformer og skal fungere godt både på PC, smarttelefon og nettbrett. Kunstverkene er også plottet inn på kart (Google bilder) slik at publikum lett kan finne veien dit og møte kunsten «ansikt til ansikt».

Det ligger mange muligheter i en slik kunstdatabase. Hva vil være viktig for dere å vidreutvikle?

– Vi er svært opptatt av å gjøre databasen til et godt verktøy til bruk i kunstundervisningen i grunnskolen. Alle elever skal ha kunst og håndverk som fag, og muligheten for å hente informasjon om kunst i Lørenskog kunstdatabase, og eventuelt oppsøke kunst i egen kommune/skolens nærmiljø, må være av stor verdi både for lærere og elever. Vi er også opptatt av å brukes kommunens kunstsamling som tilbud i Den kulturelle skolesekken, og vil se nærmere på hvordan databasen kan utvikles og tilpasses slike aktiviteter.

Nesodden var en av de første kommunene som har vært med på denne satsingen. Vi fikk en prat med kultursjef Ellen Knutsen om hva det har betydd for Nesodden å ta i bruk et system som gir en langt bedre oversikt over kommunens kunst.

– Nesodden kommune var den første kommunen i landet med et nettgalleri for kunst. Dette registreringsarbeidet ble gjort for noen år tilbake. Det var et tidkrevende, men nødvendig arbeid. Etter noen år med den tidlige nettløsningen så vi behov for en mer brukervennlig forvaltnings- og publiseringsløsning for kunst i kommunens eie. Da Vendo kom på banen med sin kunstdatabase, opplevde vi at dette kunne være en riktig videreutvikling, fordi databasen ville gi oss bedre muligheter til å profesjonalisere nettgalleriets innhold og formidlingen av det.

– Det ligger mange muligheter i en slik kunstdatabase. Hva vil være viktig for dere å videreutvikle? 

– Jeg tror det er viktig å arbeide for at alle, også de som ikke vanligvis oppsøker kunstgallerier og utstillinger, får lettere tilgang på gode kunst- og kulturopplevelser. Per i dag har vi ikke gode nok gjengivelser (foto) av kunstverkene i vår kunstdatabase. På sikt må vi endre dette, slik at kunstopplevelsen blir mest mulig optimal, også på nett.

En god kunstdatabase vil gi muligheter for at flere kan få økt sin kunnskap og interesse rundt kunst. Som et eksempel kan barn og unge etter hvert aktivt bruke nettgalleriet/databasen gjennom skole og barnehage, og ikke minst hjemmefra. De vil kunne oppleve en økt nærhet til kunst. Det vil også være viktig å tenke kunstformidling i uterom, og se nærmere på hvilke muligheter vi har for å tilrettelegge for kunstvandringer fra kunstverk til kunstverk, da gjerne i samarbeid med flere ulike samarbeidspartnere som kunstnerne selv,  friluftsorganisasjoner, frivilligheten og andre. Om vi klarer å videreutvikle gode synergier fremover, tror jeg dette er et steg mot at Nesodden kan bli en enda mer aktiv og synlig kunst- og kulturkommune.

Kongsvinger festning. Foto: De Historiske.