Den norske kunstnertrioen Sebastian Makonnen Kjølaas, Marianne Bredesen og Siri Hjorth er aktuell med det stortstilte kunstprosjektet Wittgenstein on Vacation.
Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde nemlig en hytte i Luster innerst i Sognefjorden, hvor han skrev noen av sine viktigste tekster, og i august reiser trioen verdens største monument til ære for ham, nettopp her. Det er laget av norsk furu, skal kunne snakke og er syv meter langt. Men hvordan oppstod en sånn idé?
– Det begynte med at vi inviterte 30 personer til en tre dagers ferie på Wittgensteins hyttetomt i Luster, sier Sebastian, talsmann for trioen. – Vi ville undersøke hva som skjer når man bruker et sted som allerede har en historisk tilknytning. Kunne vi få noe ut av selve området? Vi visste allerede en del om Wittgensteins filosofiske tanker, men ble overrasket når vi leste mer om hans liv, som var ganske usedvanlig. Så ideen var å bruke tre dager på det hele, men vi rotet oss inn i et veldig omfattende prosjekt som nå har vart i over fire år.
Kunstnerne fordypet seg i filosofens tanker og ideer.
– Det er mye interessant å finne i tekstene hans, for eksempel hvordan han snakket om kunst som et språk utenfor grammatikken. Wittgenstein har hatt stor innvirkning på samtidskunsten, blant annet gjennom Joseph Kosuth og konseptualismen. Derfor skulle man tro at kunstnere utgjorde majoriteten av hans globale og nesten fanatiske fanskare. Men overraskende få av dem er kunstnere. Derfor ville vi undersøke om ideene hans også kunne brukes i helt andre typer uttrykk, i en performativ og intervensjonistisk form, som også leker med Wittgensteins forhold til Norge og hans private liv.
Som en del av prosjektet skal trioen delta på gruppeutstillingen Machines à penser hos Fondazione Prada i Venezia, i Palazzo Ca’ Corner della Regina, som er kuratert av Dieter Roelstraete. Utstillingen omhandler filosofene Wittgenstein, Adorno og Heidegger. Trioen skal stille ut en plystrende keramikkmodell av monumentet i en replika av hytten til Wittgenstein.
– Wittgenstein har mange fornuftige tanker om det å se på kunst. Han har egne ideer om forholdet mellom estetikk og etikk, og ikke minst; han var en mester i å plystre. Siden mange av tankene hans om kunst kun har overlevd gjennom notater, er mange uenige om hva han egentlig mente. Vi ønsker gjennom publikasjonen å snakke om hva vi tror hans filosofiske tanker handler om – men i et kunstnerisk istedenfor et akademisk språk.
Det vil også bli utgitt en publikasjon som beskriver prosjektet i sin helhet. Visstnok en såkalt merkelig en.
– Det er helt klart en rar nisje-publikasjon i begrenset opplag og med skolisse-distribusjon, smiler Sebastian. – Desto mer spennende blir det for de som får tak i den. Publikasjonen støttes av Fritt Ord og lanseres sammen med avdukingen av monumentet i Skjolden 25. august 2018. Publikasjonen presenterer prosjektet, våre tanker bak det hele og noen filosofiske bemerkninger, sammen med tegninger og foto.
