– Jeg liker å jobbe med flere forskjellige prosjekter på en gang, sier Gjerdrum Helgesen, – da blir det energi og aldri stillstand.

KUNST har tatt turen til Mia Gjerdrum Helgesen i hennes aterlier på Dikemark i Asker.

– Kan du fortelle kort om deg selv og hva du er aktuell med nå?
– Jeg har jobbet som grafiker og billedkunstner i over 15 år, og bor på min barndomsøy Nesøya med mann, tre barn og en liten omplasseringshund. Det siste året har jeg jobbet mye med grafikk, som tresnitt og litografi, og utforsket min nye lidenskap å hogge i marmor og granitt. Min første utstilling i år er en separatutstilling i Galleri Soon fra 14. april.

– Hva er det beste med atelieret ditt?
– Jeg har akkurat flyttet inn i de fantastiske, nedlagte sykehusbygningene på Dikemark. Her er det vakker natur, stille, magisk, store vindusflater med lys og en god energi. Det beste er lyset og utgangen til hagen der jeg kan jobbe marmor og granitt, eller bare sitte under epletreet og ta en kaffe.

– Hvordan er arbeidsrutinene dine?
– Det er hektisk morgen hos oss, tre barn skal av gårde og vår lille hund skal ha tur, det skal trenes, men så er jeg alltid på atelieret mellom 10 og 11. Da er det få pauser, jeg liker best å jobbe alene som jeg gjør her. Da kan timene fly når jeg maler, skjærer tresnitt eller hogger stein. Det oppstår en fantastisk meditativ tilstand når jeg skaper verkene mine.

– Hva er ditt viktigste redskap når du skaper din kunst?
– Det er å ha nok god energi, musikk, spatel/pensel og utholdenhet fysisk, jeg er liten og jobber stort. Det er ofte 6–8 timer på beina uten særlige pauser, så det krever styrke.

Annonse

– Hvordan vil du beskrive kunsten din?
– Den har alltid vært halvabstrakt, noe grafisk og består av veldig mange lag som gir en mulighet for betrakteren å leve med bildet og oppdage mer underveis. Verken mine har også et snev av organiserte, strenge former som linjer og rene flater, dette blir min kontrast til følsom bruk av strøk og farger som skaper den atmosfæren jeg ønsker.

Jeg tenker at kunsten min reflekterer bølgene gjennom livet og alt jeg har gått igjennom. Den gjenspeiler dette via grad av valører og grad av abstrakthet, stemning og valg av motiv.

– Hva er ditt motto som kunstner?
– Det vanskeligste av alt; å skape uten selv å lage begrensninger eller rammer som hemmer uttrykket, energien og utviklingen. Prøve å være tro mot sitt eget uttrykk og stole på at det som kommer innenifra reflekteres i verkene og bringer noe videre.

– Hvilke andre kunstnere finner du en resonans hos?
– Jeg elsker det brutale og skjøre hos Munch. Det uoppgjorte, abstrakte og subtile hos Willem de Kooning. Komposisjonene og valørene til Kenneth Blom og Sverre Bjertnes.

– Hva inspirerer deg?
– Et avrevet papir med utsnitt av design/farge på. Lys og natur. Fragmenter og utsnitt av visuelle uttrykk. Mye inni meg gir meg en stemning jeg maler etter. Det er slik jeg alltid har jobbet, det å fryse et øyeblikk, få ned en følelse og beskrive denne i kontrast mellom sarte streker og harde grafiske flater i verkene. Det gir meg også pågangsmot og inspirasjon at selve prosessen er så givende og gir meg så mye, det er mitt «åndedrag», men også når responsen fra publikum er sterk, det gir meg mot.

Hvordan har stilen din forandret seg gjennom tiden?
– Jeg begynte ganske flatt og grafisk, og gikk over i noe mere figurative skikkelser som har fulgt meg hele veien, dog i forskjellige halvabstrakte former. Maneren har utviklet seg og forandret seg i takt med hva mine opplevelser og livssituasjon har vært. For eksempel da jeg ikke kunne jobbe på over et år etter kreftbehandling, ble det en helt vill eksplosjon av farger i alle arbeider året etter. Det siste året har jeg også vært satt mye ut av drift grunnet stor operasjon igjen, og det ble banebrytende for et helt annerledes uttrykk, mere konkret, subtilt, sært og modig.

Jeg elsker disse forandringene og nye uttrykkene, det beskriver bare hvordan kunsten for meg kommer fra min egen energi. Det synes jeg er veldig spennende.

– Hvordan tenker du på komposisjon i verkene dine?
– Jeg gir meg selv mye frihet for å komme i gang, komposisjonen kommer først under prosessen med strukturering, opprydning og abstrahering. Det er den mest utfordrende og givende prosessen, da finner jeg retningen og komposisjonen utvikles.

– Har du alltid holdt på med kunst, eller var det et avgjørende øyeblikk som gjorde at du skjønte du var kunstner?
– Jeg har gått på Westerdals og jobbet som AD i byrå og elsket den kreative ideutviklingen. Men det ble for kommerst og et byråjag der jeg mistet mye av det jeg ønsket å uttrykke. Så jeg dro til San Fransisco på Academy of Art, deretter hoppet jeg inn i andre klasse på Kunsthøgskolen og fullførte hovedfag der. Derfra ble det en kombinasjon av grafisk design, illustrasjon og profiljobbing, kombinert med det å skape på lerret. En utstilling i New York i 2006 fikk meg etablert på norske gallerier, og deretter kunne jeg satse 100 %. Nå har jeg atelier på Dikemark, og min mann tar seg av det praktiske og salg, han driver vårt kontor/showroom ARTMIA concept room i Bygdøy allé 57.

– Kan du fortelle oss om prosessen med å skape verkene dine?
– Jeg skaper spontant og raskt, det er da eller aldri. Jeg jobber med 10–20 arbeider på én gang i forskjellige prosesser – dette gir liv til spontaniteten og gleden. Det tilfredsstiller også min utålmodighet og rastløshet. Så er det fine at det ene bildet gir noe til det andre i form av inspirasjon eller destruktivitet. Skjer det ikke der og da, begynner jeg på nytt eller setter det bort en stund. Det begynner i abstrakt kaos uansett, så kommer planen og struktureringen ut ifra det bildet jeg har i hodet som jeg ønsker meg ned på lerretet.

– Er det ett av verkene dine du er spesielt fornøyd med?
– Jeg er veldig fornøyd med mine nye tresnitt som jeg har produsert hos Trafo Kunstproduksjon, det er en teknikk som passer godt til mitt uttrykk. Den første serien min ble sterk og subtil.

– Hvordan ville ditt drømmeatelier sett ut?
Det ville nok ha vært i min egen hage, hvis jeg hadde en, mellom epletrærne slik at jeg kunne være i nærheten av barna samtidig som det var lett tilgjengelig.

Nye tresnitt rett fra pressa på Magne Furuholmens trykkeri Trafo Kunstproduksjon i Asker hvor Kjetil Simensen og ellen Edminson er trykkere.

Ellen Edminson viser frem det nye tresnittet Etterskinn.

Tresnitt i prosess.