Vis meg ditt landskap og jeg skal si deg hvem du er

Kitty Kielland, Torvmyr, 1897, 104 x 158, olje på lerret. KODE Kunstmuseer og Komponisthjem. Foto: Dag Fosse/KODE

Når Kitty Kiellands bilder stilles ut på Lillehammer kunstmuseum, er det naturen som får hovedrollen.

Jeg skjønner at jeg har gjort noe riktig når min datter på 12 år spør meg, da vi går over Alexander Kiellands plass i Oslo, om Alexander var broren til Kitty Kielland. Og jeg ville nok ikke vært alene om å være fornøyd med akkurat dette spørsmålet. Kitty Kielland, som var litt av en kvinnesakskvinne, var på ingen måte fornøyd med å være noens søster, datter eller kone. Hennes samtidige Henrik Ibsen ville kanskje ha beskrevet henne som en som var seg selv fullt og helt, ikke stykkevis og delt.

Kitty Lange Kielland ble født 1843 i Stavanger og regnes som en av de første store norske kvinnelige landskapsmalere. Hun var også en av stifterne av Norsk kvinnesaksforening, men fordi hun mente det måtte være mulig å kunne kombinere rollen som mor og arbeidende kvinne, ble hun sett på som litt reaksjonær blant datidens feminister.

Hennes tidligste bilder holdes i en realistisk stil, men så flytter hun til Paris og blir boende der i ti år. Som en av de første norske kunstnerne tok hun med seg impulser fra fransk 1880-tallsmaleri og innførte nyromantikken i Norge. Kielland var en stadig utforskende kunstner som ikke var redd for å eksperimentere med nye motiver og malemåter.

Lillehammer kunstmuseum har nå en omfattende utstilling av Kiellands arbeider; over 100 verk innlånt fra en rekke kunstinstitusjoner og private samlinger.

Hver søndag klokken 14 er det gratis omvisning i museet, og vi henger oss på gruppen som får kyndig veiledning av konservator og med-kurator Janeke Meyer Utne.

Hun forteller at Kielland inntok mannens arena som yrkesaktiv, landskapsmaler og samfunnsdebattant. Kvinner som før ville male, var ofte bundet til hjemmet og måtte nøye seg med å male interiører og sin familie. Men ikke Kitty Kielland. Hun dro staffeli og malesaker ut i naturen, og spesielt var hun fascinert av det forblåste landskapet på Jæren. Mindre kjent er det kanskje at hun også malte fra det norske høyfjellet.

Vi er så heldige å få en prat med kurator Janeke Meyer Utne og stiller henne noen spørsmål:

Foto: Jørn Hagen Art Photo

– Hva var viktig for deg å få frem i denne utstillingen om Kitty Kielland, og hvordan skiller den seg fra utstillingen som var på Stavanger Kunstmuseum?

– Først og fremst å få frem hvilken banebrytende kunstner Kitty L. Kielland var – og hvor overraskende aktuell hun er for oss i dag. Hvordan opplever vi torvmyrmaleriene med dagens kunnskap om myrenes viktige rolle i økosystemet og klimautfordringene? Hva betyr sannhet og frigjøring, som var så avgjørende for Kitty Kielland, for oss?

Stavanger Kunstmuseum, med Inger M. L. Gudmundson som hovedkurator, har gjort et fantastisk innsamlingsarbeid og kuratoriske grep som er gode. Vi har valgt å videreføre grunnideen i utstillingen og utdype noen tema. Utstillingen er bygget opp kronologisk for å vise utviklingen i kunstnerskapet og hvordan Kielland stadig fornyet seg i tråd med tendenser i samtiden, som plein air-maleriet, realismen og nyromantikken. Og det viser ikke minst hvordan hun på flere områder var helt nyskapende: Hun var den første som introduserte nyromantikken i norsk kunst og som løftet frem jærlandskapet. Utstillingen gir tematiske dypdykk i nettopp nyromantikken og torvmyrmaleriene.

Et tema som knapt nevnes i det som er skrevet om Kitty Kielland, er hennes fjellmotiver. Hun så paralleller mellom det bare, storlinjede høyfjellslandskapet og det åpne jærlandskapet. I utstillingen har jeg derfor valgt å trekke dem frem som et eget tema. De er kanskje ikke hennes mest nyskapende, selv om det er noen perler der også. Kielland reiste til Tyin (Jotunheimen) i 1896, -97, -98 og 1902 og deretter til Høvringen (Rondane) i 1905, -06 og -07. Vi håper det lar seg gjøre å oppspore flere verk, og å finne mer informasjon om disse reisene.

En annen side ved hennes kunstnerskap som mange ikke vet om, er at hun malte en rekke interessante og vakre interiørskildringer. Blant dem finner vi skildringer av Kiellands og Backers felles hjem og atelier i Paris, som også Harriet Backer har malt flere motiver fra. For øvrig var Kielland den første til å male samtidsinteriører av dem.

– Apropos Harriet Backer, de to bodde sammen i Paris i en lengre periode, og det er blitt spekulert mye på om de to hadde et kjærlighetsforhold – hva kan du si om det? 

 – Da utstillingen ble vist i Stavanger, etterlyste to mannlige kritikere en diskusjon rundt det den ene omtalte som «elefanten i rommet»: Kielland og Backer var samboere i nærmere 40 år. Var de venninner eller kjærester? Det er et spørsmål som også publikum er opptatt av. Derfor valgte jeg å tematisere det i utstillingen, på tross av at spørsmålet oppleves som mindre relevant for tolkningen av kunstnerskapet. Temaet er ikke motivisk skildret, foruten interiørbildene som kan betraktes som vennskapsportretter. Og gir ny kunnskap om eventuell legning oss større innsikt i hennes kunstnerskap? Jeg tror grunnen til at spørsmålet oppstår, er at vi ser fortiden i lys av nåtiden, hvor homoseksualitet ikke lenger er straffbart eller et tabu.

For å forstå samboerskapet må man sette seg inn i 1800-tallets syn på vennskap og kvinnens rolle i familien, yrkeslivet og offentligheten. På 1800-tallet var skillet skarpt mellom det offentlige liv og hjemmesfæren, som var kvinnens domene. For borgerskapets kvinner var det nærmest umulig å kombinere arbeid og ekteskap, og som enslig og yrkesaktiv var det vanlig å dele husholdning med andre kvinner. Dette var en naturlig videreføring av den tette kvinneverdenen man vokste opp i. Felleshusholdningene fylte flere funksjoner, både økonomisk, emosjonelt og sosialt. Det var knapt mulig for ugifte kvinnelige kunstnere å dra alene på studietur, og utdanne seg utenlands uten en kvinnelig følgesvenn. Det er derfor mest sannsynlig at Backer og Kielland bodde sammen av praktiske, økonomiske og kollegiale grunner – og fordi de delte et nært vennskap.

Det finnes ikke noe belegg i kildene om at dette var et kjærlighetsforhold, og heller ingen spor av dette i hennes motivkrets. Kunsthistoriker og Kielland-spesialist Marit Lange viser til brev hvor relasjonen mellom Kielland og forfatteren Garborg er omtalt, og som viser at Kitty Kiellands følelser for Garborg ikke var gjengjeldt. De hadde like fullt et livslangt vennskap. Vi vet også at Harriet Backer nærte en ulykkelig kjærlighet til maleren Eilif Peterssen.

Foto: Jørn Hagen Art Photo

– På hvilken måte var Kitty Kielland banebrytende – da tenker jeg både på som maler og kvinne?

 – De færreste er klar over at Kielland også var en ivrig samfunnsdebattant, skribent og kvinnesakskvinne. Hun debatterte heftig om kjønn, etikk og kunst, og i 1884 var hun med på å starte Norsk kvinnesaksforening. Hun tok bl.a. til motmæle mot teologene, som mente at kvinnefrigjøringen var til skade for samfunnet og at en slik frigjøring gikk mot kristendommen. Det var høyst uvanlig for kvinner å gå mot menn i offentlig debatt på slutten av 1800-tallet.

Sett fra dagens perspektiv er Kiellands tanker om likestilling framsynte. Hun argumenterte for forening av yrkesutøvelse og familieliv. Kvinner skal få forvalte moderskap, men dette må ikke gå på tvers av deres mulighet for å følge sitt kall og sine individuelle talent.

Interessant er det også at Kitty Kielland forstod betydningen av å styrke den norske kunstscenen og fremme de unge og nyskapende kunstnerne. Hun testamenterte 20 000 kroner til Nasjonalgalleriet, «Kitty L. Kiellands legat», som skulle gå til innkjøp av kunst. Kriteriet hun satte, var at det skulle kjøpes kunstverk som brøt med tradisjonen og som tilfører noe nytt, og «hvorved man føler, at man staar ligeoverfor en betydelig begavelse, selv om billedet kan være ensidigt og rart.» Hun var også en sterk tilhenger av den unge kunsten.

Om Kitty Kiellands motiver ikke avspeiler hennes engasjement for kvinnesaken, viste hun det ved sitt levesett. Det som imponerer er hvordan hun har trådd inn på mannens område, som profesjonell kunstner og innen en mannsdominert sjanger. Hun og Backer er de to første kvinnelige kunstnerne som skriver seg inn i den norske kunsthistoriske kanon. Dette er på alle måter en imponerende modig dame, både som kunstner og kvinne!

Utstillingen på Lillehammer kunstmuseum står frem til 29. april 2018.

Fasaden på tilbygget til Lillehammer Kunstmuseum som Snøhetta og Bård Breivik utarbeidet sammen. Foto: Hilde Fauskerud.