Timothy Greefield-Sanders, Alok Vaid-Menon, (utsnitt) 2017. ©Timothy Greenfield-Sanders. Courtesy of Wetterling Gallery.

Denne helgen åpner utstillingen Hen – flytende kjønn på Haugar Vestfold Kunstmuseum. Utstillingen skal utvide forståelsen av kjønnsidentitet, utfordrer stereotypier og blåser liv i debatten om å innlemme et tredje, kjønnsnøytralt pronomen i språket vårt.

Aktuelt

HEN – FLYTENDE KJØNN på Haugar

27. jan–06. mai 2018

Utstillingen tematiserer hvordan det flytende kjønn og spørsmålet om HEN – også kalt det tredje pronomen – reflekteres i samtidskunsten. Flere av verkene viser hvordan kjønn og identitet er konvensjonsbetinget og kan relateres til sosiale og politiske endringsprosesser. Diskusjonen rundt det flytende kjønn utfordrer ikke bare stereotypiene knyttet til det mannlige versus det kvinnelige, men også det biologiske versus en kulturbetinget oppfatning av kjønn. Under dette igjen ligger en kritikk av tokjønnsmodellen, som for mange opprettholder undertrykkende mekanismer der menneskets identitet blir tvunget inn i rigide og livshemmende strukturer.

Det kjønnsoverskridende handler ikke minst om menneskerettigheter. I mange land er det å være homofil eller transperson fortsatt kriminalisert. Det er også oppsiktsvekkende at ordet homo viser seg å være det mest utbredte skjellsordet i den norske skolen. Samtidskunsten kan her være et felt hvor kjønnsoverskridende praksiser tematiseres, et sted hvor grenseoppgangene utvides i en form for humanisme som både ivaretar ytringsfriheten og åpner opp et rom for et mangfoldig, flytende og performativt kjønn.

Ming Wong, Aku Akan Bertahan, I Will Survive, 2015, trekanals videoinstallasjon (filmstill fra video).

Annonse

En av utstillerne er norske Fin Serck-Hanssen (f. 1958). Gjennom en karriere som spenner over 30 år, har han jobbet med omfattende fotoprosjekter om homofile subkulturer og transtematikk, samtidig som han har unngått å stille homofile i en offersituasjon. På Haugar får vi se to av disse prosjektene: 10 blå menn fra 1980-tallet og den pågående Queer Icons. Med serien 10 blå menn ønsket Serck-Hanssen å vise mangfoldet innenfor det skeive miljøet og bryte ned kategoriseringene av ulike grupperinger. Fotografiene synliggjorde også konservatismen som rådde internt. Serck-Hanssen forsøkte nemlig flere ganger å få hengt opp et av disse fotoene på det populære møtestedet Metropol i Oslo, men fikk avslag med den begrunnelsen at «skikkelige homser» ikke kledde seg i lær eller gummi, og absolutt ikke i dameklær. Queer Icons er en serie portretter av ikoniske skikkelser i transmiljøet, som skal inngå i et bokprosjekt. Intensjonen er å dokumentere historiene om sentrale personer i subkulturer som ellers ikke blir tatt med når homofiles historier skal skrives. Portrettene viser mennesker som transcenderer det normative og beveger seg i et landskap mellom posisjonene som springer ut av tokjønnsmodellen.

Deltagende kunstnere er:
Marit Victoria Wulff Andreassen, Anatoly Below, Dania Burger, Roxy Farhat & Kakan Hermansson, Nan Goldin, Timothy Greenfield-Sanders, Narve Hovdenakk, Hungry Hearts og Tonje Gjevjon, Marie Høeg og Bolette Berg, Ane Lan, Manoel Marques Lerin, Carlo Maria Mariani, Rafael Megall, Bjarne Melgaard, Geir Moseid, Astrid Runde Saxegaard, Fin Serck-Hanssen, Andres Serrano, Kjartan Slettemark, Sille Storihle, Christer Strömholm, Vibeke Tandberg, Lesia Vasylchenko, Synnøve Sizou G. Wetten og Ming Wong

Du kan lese hele reportasjen i neste nummer av KUNST som kommer i begynnelsen av mars.

Marit Victoria Wulff Andreassen, Ikon, 2017. Penn og fargeblyant på papir, 87 x 71 cm. Foto: Marcus Johansson.

BERG & HØEG, Marie utkledt som en mann, og en ukjent mann utkledt som kvinne, 1895–1903. 19,5 x 13 cm, sølvgelatin på barytt. Preus museum.