Dune Varela. Foto av tempel gjennomhullet av kuler.
Det finnes ingen grenser for hva foto kan være. Verden er full av ufremkalte bilder som venter på et blikk eller en idé.
Det konseptuelle fotografiet beveger seg bort fra det mediumspesifikke og utvider horisonten ved å låne virkemidler fra andre kunstformer. Med digitale redskaper er alt mulig. På Paris Photo høsten 2017 var det likevel påfallende å se hvor sterkt håndverket står. Her var fotografiet fysisk klippet og limt, vevet, malt på, gjennomhullet av kuler og brodert med silketråd. Det var analogt, sant, ekte og utradisjonelt. Og veldig fascinerende!
Dune Varela (f. 1976, Paris) arbeider med analog fotografering med særlig vekt på landskap og representasjon. Hun har en skulpturell tilnærming i sine fotografier. I serien Toujours le soleil reflekterer hun rundt fotografiet som redskap for å huske og som metafor for hva som ikke lenger er. Her finner vi foto printet på potteskår som etter en arkeologisk utgraving og bilder av fortidsminner som er gjennomhullet av kuler. Fotografiene hennes er montert på veggen som på museum, sikret for tyveri med skruer på sidene.
Tina Berning (f. 1969, Braunschweig) og Michelangelo Di Battista ( 1978, Roma) jobber i grenselandet fotografi/maleri/kunsthåndverk. Arbeidene er resultat av to separate arbeidsprosesser hvor han tar bildet og hun kommenterer, skraper i overflaten, tilfører maling, klipper opp og vever sammen. Dette er unike verk, hvor det bare en sjanse til å lykkes. For å gjøre det enda litt mer interessant bor duoen i hvert sitt land.
Dune Varela,Toujours le soleil. Foto printet på potteskår.
Tina Berning og Michelangelo Di Battista, Long was the day, Anna-Lisa, 2017, 200 x 150 cm.
Elene Usdin (f. 1971, Paris) viser at hun ikke bare er en dyktig fotograf, men også evner å håndtere penselen som de klassiske 1500-tallsmestrene. I portrettserien av ungdommer utfordrer hun selve definisjonen av fotografiet; muligheten til å reprodusere, ved å male intrikate motiver over bildet og dermed gjøre det unikt.
Juana Gomez (f. 1980, Chile) er opptatt av natur, biologi, arv og håndverkstradisjoner. Hun fotograferer kvinnekroppen, gjerne sin egen, morens og datterens. Fotografiene overfører hun til linduk som hun så broderer anatomiske detaljer som blodårer, muskler og nervetråder over. Håndverkstradisjonen hun benytter, er videreført i tre generasjoner.
Jennifer Williams (NY) arbeider med fotobaserte konstruksjoner og større installasjoner. Hvert objekt i hennes bilder er reelle gjenstander som er fotografert, klippet ut og satt sammen i en collage, gjerne i miniatyr.
Elene Usdin, Benjamin d’après Bruegel (La chute des anges rebelles), 2017.
Juana Gomez.
Jennifer Williams, Dishes, fotobasert konstruksjon, 22 x 28 cm.