Kart over Island.
Maiken Stene (f. 1983) / Maleri
De fargesterke og ekspressive landskapsmaleriene til Maiken Stene tar pusten fra betrakteren.
Stene er født i Flekkefjord og har utdannelse fra Cooper Union School of Art i New York (2008) og bachelor og mastergrad fra Konsthögskolan i Malmø (2007–2013). Siden 2010 har hun holdt en rekke separat- og gruppeutstillinger i Norge og Sverige, samt Tokyo og Glasgow. Hun er representert ved Stavanger Kunstmuseum, Statens konstråd og Halland Konstförening.
Som kunstner jobber Stene først og fremst med maleri, men også med installasjoner, video, skulptur og tekst. Hun er inspirert av blant annet science fiction, økologisk bærekraft, studiet av persepsjon, romantiske landskapsmalerier og naturen i seg selv. På utstillinger skaper Stene gjerne teatralske illusjoner av dybde og perspektiv i gallerirommet.
Serien Kart over Island ble til etter et skjellsettende møte med den ville naturen på den vulkanske øya i Nord-Atlanteren. Vel hjemme forsøkte Stene å fange øyeblikket. Strøkene var direkte forankret i naturopplevelsen, og de abstrakte formene ble til landskap, fjell, skyer og himmel. Med denne historien i bakhodet blir samtidig de ferdige maleriene en påminnelse om hvordan malerier tross alt bare er et minne om et øyeblikks opplevelse, eller som Stene selv beskrev det til utstillingen hos Landsforeningen Norske Malere (LNM) i starten av 2017: «Det uunngåelige skjer. Etter hvert som lerretet fylles opp, begynner maleriet å kreve at formene påføres i forhold til det som finnes fra før. Det er ikke lenger et direkte uttrykk for opplevelsen av et fantastisk og ubegripelig landskap, men et kompromissarbeid, utført i samarbeid mellom kunstner og maleri innenfor et språklig avgrenset område.»
Høsten 2017 besøkte Stene Island på ny, denne gangen var hun innvilget et kunstneropphold på Skaftfell Center for Visual Arts i Seyðisfjörður på Island. Og i 2018 er Stene aktuell med separatutstillinger hos Akershus Kunstforening og Sandefjord Kunstforening. Hun har også planlagt enda et opphold på Island. Vi gleder oss til å se hvordan det gir utslag i de kommende arbeidene hennes.
Kilder: maikenstene.com, reddvelferden.org, lnm.no
O, 2011. Utstilt på bl.a Norsk Skulpturbiennale i 2011. Foto: Vigelandsmuseet
Koda.
Ånond Versto (f. 1984) / Skulptur og installasjon
Ånond Versto jobber i bestefaren Terje Grøstads atelier i Flatdal i Telemark, og har utvilsomt arvet noen kreative gener.
Versto er født og oppvokst i Vinje og kommer fra en spesielt kunstnerisk familie: Moren var skulptør og faren er forfatter, lyriker og spellemann. Tanten og onkelen er også kunstnere. Allerede som seksåring lagde han sitt første tresnitt i verkstedet til bestefaren, hvor han også hadde sommerjobb som barn. Det var kanskje ikke så overraskende at han selv begynte på Kunsthøgskolen i Oslo i 2004, og i 2011 ble han uteksaminert med master fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Siden har han holdt en rekke separat- og gruppeutstillinger i både Norge, Estland, Shetland og USA.
En uttalt ambisjon for kunstneren Versto er å lage noe som fester seg i strømmen av bilder og inntrykk vi blir forsynt med hver dag. Han er også svært opptatt det håndverksmessige og den rent praktiske utførelsen av og ved kunstverkene. Skulpturene og installasjonene tar ofte utgangspunkt i hverdagslige gjenstander, som transformeres til fantasirike og intrikate mekanisk utformede systemer, og løfter dem opp i nye betydningslag.
Et eksempel på dette er verket Kosmos Wurlitzer III som ble stilt ut på Lydgalleriet i Bergen i 2014. Wurlitzer Co. var en produsent av band- og teaterorgel, og mest kjent for den legendariske Wurlitzer Jukebox. Inspirert av historien og teknologien bak pneumatiske instrument lagde Versto en kinetisk skulptur/lydinstallasjon med en overraskende vri: et fullstendig analogt system av luftkanaler, belger, ventiler og fløyter som leser stjernekart og transformerer dem til lyd. Det som kommer ut, er en blanding av kaos og uforutsigbare harmoniske sekvenser.
I tillegg til sin egen kunstneriske praksis er Versto medlem av kunstnergruppen Katla, hvor han driver med prosjekter og holder utstillinger sammen med Mathijs van Geest og Jonas Ib F. H. Jensen. Han er også sølvsmed, spiller hardingfele, lager tegninger og illustrerer bøker. Eventyrboken Jomfru Morgonsoli og andre eventyr kom på andreplass i Grafills kåring av årets vakreste bøker i 2017. Omslaget er et originalt tresnitt som Versto har trykket på den gamle Heidelberg-pressen til bestefaren.
Kilder: anondversto.com, Lydgalleriet, Kunstforum, Kunsthall Grenland, Varden.
Bjarne Bare (f. 1985) / Foto
Bjarne Bare har en konseptuell tilnærming til fotografi og utmerker seg internasjonalt.
Selv om han kun er i starten av 30-årene, har Bare rukket å etablere seg som kunstfotograf, gallerist, kurator og forlegger. Han ble født i Poznan i Polen og vokste opp i Risør. Debuten kom på Høstutstillingen allerede i 2008, og året etter etablerte han galleriet MELK i Oslo sammen med kunstneren Behzad Farazollahi. Siden har han tatt bachelor på Kunsthøgskolen i Oslo (2010–2013) og en nylig mastergrad ved UCLA i Los Angeles (2015–2017), hvor han blant annet jobbet som assistent for den anerkjente fotografen Catherine Opie. Han har holdt en rekke utstillinger i Norge og på gallerier verden over, deriblant i Beijing, Paris, Buenos Aires, Amsterdam, Wien og London. Han bor for tiden både i Oslo og Los Angeles.
Bare har jobbet med foto siden 2005. Det begynte med en interesse for dokumentarfotografi, men han skjønte fort at det ikke var noe for ham. Han foretrakk heller friheten kunst gir til å vri og vende på fakta fremfor å kun gjengi virkeligheten. Som fotograf jobber han analogt og tar blant annet nærbilder av menneskeskapte gjenstander med en bakgrunnshistorie, som de skjulte påhengsmotorene på venetianske kanalbåter og solens slitasje på californiske bilpansere, gjerne fra overraskende vinkler.
Sommeren 2017 var Bare aktuell med separatutstillingen If, Then, Because, Since and So på OSL contemporary. Her viste han 16 fotografier i størrelsen 1,5 x 1 meter; en kulminasjon av arbeider han har jobbet med de to siste årene som en del av avgangsprosjektet på UCLA. Tittelen viser til en øvelse i syntaks fra en lærebok for den amerikanske grunnskolen, presentert i et språk spekket av formelliknende gjentakelser. Fotografiene er en blanding av gatemotiver og stilleben fra atelieret hans. Gatemotivene viser til direkte konsekvenser av menneskelig handling, psykologi og hvorfor vi gjør ting. Stillebenene gjengir handlinger kunstneren selv har gjort innenfor et gitt program av begrensede muligheter, likt de begrensede mulighetene et kamera gir. Bildene peker også tilbake på mediet i seg selv og det faktum at fotografier re-presenterer noe som ikke lenger er der.
Samtidig med utstillingen ble det lansert en artist book med samme tittel, som er utgitt av det amerikanske forlaget Hassla i et opplag på 500 eksemplarer. Bare ville gjøre dette for å se hvordan arbeidene hans kan leses mellom to permer, i begrenset størrelse. Han synes også det er interessant å jobbe med hvordan fotografier på utstilling aktiverer rom, og forandres til noe mer intimt i bokform. Bare er selv grunnlegger av forlaget Cornerkiosk press.
Kilder: barebjarne.no, Pudder Agency, OSL contemporary, Oslo Fotokunstskole.
Vi bygger og utvikler fremtidens samfunn.
Line Solberg Dolmen (f. 1982) / Tekstil
Med fersk master i tekstil fra KHiO gjør Line Solberg Dolmen sterkt inntrykk med sine politisk ladede installasjoner i ukonvensjonelle materialer.
Dolmens interesse for tekstil startet tidlig. Moren hennes sydde mye, og hun hadde tilgang til symaskin og stoffrester fra hun var liten. Da familien hennes bodde i Kenya en periode, ble hun fascinert over det multifunksjonelle plagget kanga, en fargerik sarong som brukes som drakt, bæremeis, gardin, duk og mye mer. Dolmen tok først svennebrev i kjole- og draktsøm og hadde noen vikariater på kostymesystuer, blant annet på Den Norske Opera, men ble frustrert over det hun har beskrevet som «samlebåndsproduksjon». Hun søkte seg derfor inn på Strykejernet kunstskole i Oslo (2004–2007) og deretter Kunstakademiet i Tromsø (2007–2010). Under studiet i Tromsø eksperimenterte Dolmen med en rekke materialer og uttrykk. Hun var også med på å starte Kurant Visningsrom, et kunstnerdrevet galleri hvor studenter og unge, uetablerte kunstnere kan få anledning til å stille ut og som fremdeles er i drift.
Da Dolmen ble tatt inn på master i tekstil, begynte hun å utforske lappeteknikker fra ulike steder i verden, som Hawaii, Panama og Nord-Amerika, og paret det med andre typer materialer, som presenning. Tittelen på avgangsprosjektet Vi bygger og utvikler fremtidens samfunn er hentet fra eiendomsutviklingskonsernet NCCs motto, og prosjektet består av en tredelt verksgruppe som på ulike vis betoner menneskekroppens behov for ly og tilhørighet i en verden i konstant endring. Den ene delen, en installasjon i storformat som hang ute ved Akerselva, var laget plastduker spent opp som seil eller skjul mot vær og vind, og applikert med navigeringsinstrumenter, piler og en punktert gummibåt, og ga umiddelbare assosiasjoner til samtidens flyktningkrise. Men samtidig som verkene peker på store utfordringer i dagens geopolitiske situasjon, viser de også til kreativiteten som springer ut av nød og hvordan vi kan utnytte ressurser. Deler av denne serien ble senere vist på Norske tekstilkunstneres 40-årsjubileumsutstilling, Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger hos Kunstnerforbundet våren 2017.
Nye arbeider av Line Solberg Dolmen kan sees på separatutstillingen Olje og vann på SOFT galleri i Oslo 30.11.17–1.1.18.
Kilder: linesolbergdolmen.com, Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger (jubileumsbok NTK 40 år), SOFT galleri.