Foto: Ida Wammer

– Alle kan huske hvordan de kom til verden, men idet vi lærer oss å prate, forsvinner minnene. Det sier kunstneren Chiharu Shiota. ­Hun står bak installasjonen Direction, som innvier den flunkende nye Stenersensalen på KODE 2. KUNST har møtt den japanske kunstneren i Bergen.

Chiharu Shiota

  • (f. 1972), født i Osaka, Japan
  • Bosatt i Berlin
  • Studert ved Kyoto Seika-universitetet i Japan, Universität der Künste i Tyskland og ved Canberra School of Art i Australia.
  • Aktuell med utstillingen Direction på KODE 2 i Bergen

Det er en rød tråd gjennom hele installasjonen. 350 kilometer rød tråd, for å være eksakt. Hvilket innebærer at man kan la nøstet ligge i Bergen, ta med seg den ene enden og kjøre til Lillehammer (en syv timers biltur) – og fortsatt ha ti kilometer tråd igjen. I verket Direction har Shiota flettet inn flere gamle vestlandsbåter, fortidens fremkomstmiddel. Vi er alle på en reise – med ukjent destinasjon.

– Det er minnene i materialet som er spesielle. De etterlater seg en historie, og denne gangen disse skipenes historie. De har reist rundt, fartet, vært en del av noens liv.

Typisk for Shiotas kunst er denne opptattheten av minner. Hun forteller at hun aldri vever inn nye objekter i installasjonene sine, hun vil ha noe som har vært brukt, kanskje til og med trengt, av mennesker. På denne måten får hun, og vi, kjennskap til for oss ukjente menneskers historier.

– I installasjonene mine er det et helt konkret fravær av menneskelig eksistens, men siden objektene er mettet med menneskelige minner, så føles det allikevel som om det er noen der, sier kunstneren.

– Hvilke følelser ønsker du å vekke hos folk som kommer for å se Direction?

– Jeg vil at de skal komme i kontakt med sine egne følelser, det er det som er viktig.

Shiota forteller at det tok to uker for ti personer å ferdigstille installasjonen på KODE 2. Når man trer inn i rommet, er det som å skride inn i en gigantisk livmor. Trådene er heklet sammen på en så intrikat måte at det nesten er vanskelig å forestille seg at det faktisk er tråd. Og det er kanskje ikke så rart. For kunstneren selv beskriver det som «å tegne i luften», det er et tredimensjonalt maleri.

Annonse

Shiota ble født i Osaka i Japan i 1972. Hun vokste opp på landet, der foreldrene drev en fabrikk som produserte esker for fiskeindustrien. I en alder av tolv var hun fast bestemt på at det var kunstner, nærmere bestemt maler, hun skulle bli. I 1992 begynte hun på kunststudiet ved Kyoto Seika-universitetet i Japan.

Hun trykker seg gjennom en bildepresentasjon og stopper opp ved et bilde av et maleri. Forsamlingen er lydløs.

– Dette bildet malte jeg da jeg gikk andre året på Kyoto Seika-universitetet. Jeg klarte å se hvilke nyanser som passet sammen, og jeg behersket det tekniske, men det gav meg ingenting.

Maleriets begrensede rammer holdt henne tilbake, forteller hun, og hun fikk et behov for å utfolde seg på andre måter. Det var en drøm, eller rettere sagt et mareritt, som ble vendepunktet for kunstneren.

– Jeg drømte at jeg var fanget i et maleri. Det var klaustrofobisk og jeg fikk ikke puste, forteller hun.

Noen dager senere begynner hun å forberede performancen som skal frigjøre henne fra den konvensjonelle malerkunsten: Becoming Paint. Iført en hvit kjortel velter hun rundt i et oppkomme av rød lakkmaling. Det er som en materialisering av drømmen, der hun blir maleriet.

Lakkmaling er for øvrig beregnet for materialer som stein, trær, plastikk og metall – ikke hud, hår og mennesker. Chiharu Shiota forteller at malingen fungerte som gift på huden hennes, og hun ble nødt til å gi avkall på håret sitt. I etterkant har hun beskjeftiget seg mindre med denne typen kroppsmaling, men rødfargen har holdt stand som et sentralt kjennemerke for Chiharu Shiotas kunst.

– Fargen rød er symbolsk for blodårer. Når jeg fletter inn gamle objekter som brukte sko, kofferter og nøkler, er det som om disse gjenstandene forenes gjennom et blodsbånd, forteller hun.

Så er det kanskje ikke så rart at Stenersensalen på KODE 2 gav noen assosiasjoner til livmoren, dette blodårekledde organet som vi kanskje hadde noen klare minner fra før vi lærte å prate.

Kunstneren har tidligere hatt utstillinger over hele verden, blant annet ved MoMA PS1 i New York, USA (2003), The Museum of Art i Kochi, Japan (2013) og ved Espai de arte contemporani Castelló i Castello, Spania (2014). I 2015 representerte hun også Japan i samtidskunstutstillingen Veneziabiennalen med utstillingen The Key in the Hand. Utstillingen inneholdt mer enn 50 000 nøkler, håndplukket blant totalt 180 000, spunnet inn i Shiotas karakteristiske røde tråd.

Becoming Paint.