Louis Vuitton + Jeff Koons. Foto: J. Webber / Splash News / Scanpix

Kunst er på moten, bokstavelig talt! Klesdesignere over hele verden har sett mot kunstverden under arbeidet med årets kolleksjoner. Fra utenomjordisk outsiderkunst til feministisk opprør og kommersielle samarbeid – her er noen av de beste og mest oppsiktsvekkende møtene mellom kunst og klær i 2017.

Louis Vuitton + Jeff Koons: En kolleksjon av mestere
Glorete kitsch eller honnør til gamle mesterverk? Jeff Koons’ (f. 1955) samarbeid med motehuset Louis Vuitton har møtt blandede reaksjoner, men den amerikanske samtidskunstneren har aldri vært redd for å skape kontrovers. Kolleksjonen Masters LV x Koons, som kom ut i butikkene i april 2017, består av tilbehør som vesker, ryggsekker, silkeskjerf og pc-vesker med priser fra rundt 5000 til over 30 000 norske kroner. Koons har tatt utgangspunkt i sin egen Gazing Ball-serie, 35 håndmalte reproduksjoner av kjente mesterverk i store formater med blå glasskuler plassert foran hvert av dem, som speiler både betrakteren og maleriet. I forbindelse med denne serien fortalte Koons at det ikke handlet om kopiering, men opplevelsen av å delta, det å betrakte som en handling og forholdet mellom bildene. På Louis Vuittons luksuriøse varer har Koons brukt fem velkjente motiver fra kunsthistorien: Mona Lisa av Leonardo da Vinci, Mars, Venus og Cupido av Tizian, Løvejakten av Peter Paul Rubens, Jente med hund av Jean-Honoré Fragonard og Vincent van Goghs Hveteåker med sypresser.

Holzweiler + Edvard Munch: It’s going to be amazing
Designerne bak det norske klesmerket Holzweiler hentet inspirasjon fra ingen ringere enn Edvard Munch (1863–1944) i arbeidet med høst- og vinterkolleksjonen 2017. De tok utgangspunkt i Munchs fremtidssyn, som vekslet mellom å være dystert og optimistisk, og valgte å fokusere på det optimistiske i en samtid og verden hvor mye er usikkert. Som Maria Skappel Holzweiler forklarte det til Tekstilforum: «Hvis vi tenker positivt og fokuserer på det vi elsker, så kommer alt til å ordne seg – It´s going to be amazing. Dette er et slagord som gjennomsyrer hele kolleksjonen og som er inspirert av Munch sitt maleri, Solen.» Kjente og mindre kjente malerier av den ekspresjonistiske mesteren har blitt plukket fra hverandre og så satt sammen igjen i kollasjer, og blitt brukt til trykk på skjerf og klær. Blant plaggene som ble vist på Museet for samtidskunst, var en sort genser med gjengivelse av det ikoniske Skrik, sydd av tekstilbiter og med glitrende tråder, men hvor selve skriket er tatt bort. Fargepaletten er også inspirert av Munch og basert på brente farger og knallfarger i oransje og blått.

Holzweiler + Edvard Munch. Indigital Images: Oslo Runway.

Christopher Kane Fashion Show, februar, London. Foto: Rinaldo Vernelli / Splash News.

Annonse

Christopher Kane + Ionel Talpazan: Outsiderkunst på catwalken
Hvis du ikke har hørt om Ionel Talpazan før, kan den skotske klesdesigneren Christopher Kanes (f. 1982) siste kolleksjon bidra til å plassere ham på kartet. Under moteuka i London tidligere i år dukket Talpazans fantasifulle UFO-tegninger opp på en serie enkle silkeplagg i Kanes Space Collection. 8 år gammel ble Ionel Talpazan (1955–2015) ifølge ham selv vitne til et utenomjordisk fenomen om natten på den rumenske landsbygda: en merkelig, svevende form som beveget seg sakte ned fra himmelen og omsluttet den unge gutten i blått lys, før den forsvant. Opplevelsen kom til å hjemsøke Talpazan resten av livet og utløste en besettelse for å tegne og male UFO-er, i håp om å komme til bunns i mysteriet. Han insisterte også på at disse illustrasjonene måtte ha verdi for NASA. Kunstkarrieren til Talpazan hadde derimot ingen flyvende start. En periode var han hjemløs og solgte bilder på gaten i New York, inntil han ble oppdaget av kunsthandleren Henry Tobler i 1980.

Tome + Guerrilla Girls: Kampen fortsetter
En gruppe kvinnelige kunstnere med gorillamasker tok et oppgjør med en mannsdominert kunstkultur på slutten av 1980-tallet, under navnet Guerrilla Girls. Den utløsende hendelsen var utstillingen The International Survey of Painting and Sculpture som åpnet på Museum of Modern Art (MoMA) i New York i 1984, der bare 8 % av de representerte kunstnerne var kvinner. Guerrilla Girls reagerte med demonstrasjoner og laget plakater med betimelige spørsmål som «Do women have to be naked to get into the Met. Museum?» Det siste året har kvinnekampen, spesielt i USA, fått bensin på bålet etter avsløringer av skandaløse uttalelser som Trumps «grab them by the pussy» og politiske nederlag som tilbaketrekking av støtte til organisasjonen Planned Parenthood. I årets kleskolleksjoner viser flere designere sine sympatier, som det amerikanske merket Tome. Et av antrekkene, en kreasjon i sort og gult med banantrykk og ermer i fuskepels, er en hyllest til nettopp Guerrilla Girls.

ACNE Studios + Paul Klee: Naivistiske fingerdukker
Ambition to Create Novel Expression, bedre kjent som det svenske klesmerket ACNE Studios, har bygd et lite imperium på velsittende denimbukser. Høst- og vinterkolleksjonen deres i år er også formet av en av de kanskje minst åpenbare kunstinspirasjonskildene: fingerdukkene den tysk-sveitsiske kunstneren Paul Klee (1879–1940) lagde til sønnen Felix. ACNEs medeier og kreative direktør Jonny Johansson (f. 1970) var gitarist i flere rockeband da han var yngre, og har uttalt at han er sterkt påvirket av musikk, litteratur og kunst når han designer klær. De tidlige kolleksjonene var for eksempel inspirert av Warhol Factory i New York. Fingerdukkene til Paul Klee var vanskeligere å forutse. Mellom 1916 og 1925 lagde Klee rundt 50 slike dukker, hvorav 30 fremdeles eksisterer. Han brukte ting han hadde hjemme, som dyrebein, stikkontakter, hårbørster, rester av pels og nøtteskall. De naivistiske, rufsete og litt uhyggelige dukkene fikk navn som Djevelen, Barbereren fra Bagdad og Det elektriske spøkelset. Selv om de i utgangspunktet ikke ble laget for å være kunst, vitner de om Klees store fantasi, som også fikk utløp blant annet i kunstnergruppa Blaue Reiter og i hans lærergjerning på kunst- og designskolen Bauhaus. I kolleksjonen til ACNE Studios kommer inspirasjonen fra Klee til uttrykk i asymmetriske linkjoler i jordfarger og tilsynelatende tilfeldig påsydde lapper og løse tråder – noen med innslag av blomstermønster, som om syerne bare har tatt det de hadde for hånden. Noen av modellene på catwalken bar også solbriller som lignet de mørke øynene til Klees dukker (!)

ACNE Studios + Paul Klee. Foto: ACNE Studios.

Tome + Guerilla Girls. Foto: MJ Photos /WWD / Shutterstock

Andrew Gn + Gustav Klimt: Vakre virvler
Andrew Gns høst- og vinterkolleksjon for 2017 med tittelen Global Tribal favner bredt og er inspirert av alt fra mellomamerikanske mønstre til kunst fra slutten av 1800-tallet frem til første verdenskrig, en periode som så vakkert kalles La Belle Epoque. Flere av plaggene i kolleksjonen er dekorert med den østerrikske art noveau-maleren Gustav Klimts (1862–1918) virvlende mønster fra hans «gylne periode». Virvlene er mest kjent fra Klimts mesterverk Livets tre fra 1905, hvor tykke grener krøller seg innover og oppover som et symbol på livets evige runddans, men også livets kompleksitet. De kan også ses i to andre verk fra samme år, Forventning og Innfrielse, og i maleriet Judith II fra 1909.

Gucci + Coco Capitán: Common sense is not that common
Hvem skulle tro at en T-skjorte fra Gucci kunne motivere til filosofisk tankespinn? Den spanske kunstneren Coco Capitán (f. 1992) har satt sitt preg på motehusets capsule collection for høsten 2017. Fotokunsten til Coco Capitán har figurert i både kunst- og moteblader over hele verden, men hun er også kjent for sine velfunderte, korte håndskrevne tekster, som selges som selvstendige kunstverk. Drake-fans kjenner kanskje også igjen skriften hennes fra albumcoveret til If you’re reading this it’s too late. Unisex-kolleksjonen til Gucci består av T-skjorter, gensere, ryggsekker, rumpetasker og silkesjal påført korte meldinger og spørsmål som «Common sense is not that common», «What are we going to do with all this future?» og «I want to go back to believing a story». Sjefdesigner for Gucci, Alessandro Michele (f. 1972), stod for utformingen av plaggene, mens Capitán fokuserte på budskapet. Som en del av prosjektet Gucci Art Wall har Coco Capitáns setninger også blitt malt over store fasader på bygninger i New York og Milano. Sikkert god markedsføring også, av kolleksjonen som ble lagt ut for salg i slutten av juli.