Blad fra imperialismens dagbok, 1971.
Med Per Kleivas bortgang har en av hjørnestenene i norsk kunstliv falt ut. Men det han var med på å bygge, vil bli stående støtt.
Per Kleiva regnes som en av etterkrigstidens viktigste kunstnere. Søndag 17. september døde han, 84 år gammel, etter lengre tids sykdom.
Kleiva var en etablert kunstner gjennom førti år og er kanskje mest kjent for sine grafiske silketrykk med politiske motiver. I 1969/70 tok han initiativ til å danne kunstnerkollektivet Gras-gruppa, som ble kjent for sine politiske protestbilder, ofte forbundet med Vietnamkrigen. De grafiske trykkene Amerikanske sommerfugler og Helsing til Ho Chi Minh er nærmest synonymt med Kleiva og hans brennende engasjement mot imperialisme og overgrep. De pop art-inspirerte politiske motivene vakte stor oppsikt og popularitet både i og utenfor kunstmiljøene.
Kleiva ble født i Torsken i Troms i 1933. Han studerte først ved Vestlandets kunstakademi og senere ved Statens kunstakademi under Per Krohg (1955–57) før videre studier brakte ham til København, Stockholm og Firenze. Tilbake i Norge ble han assistent for grafikeren Sigurd Winge (1961–65).
– Jeg hentet inspirasjon og lærte mye under utenlandsoppholdene mine, fortalte Kleiva til magasinet KUNST, – men det var i den perioden jeg arbeidet sammen med Sigurd Winge jeg ble forløst som kunstner.
Ein vakker morgon, 2013.
Kleiva debuterte på Høstutstillingen i 1963 og hadde sin første separatutstilling i 1964 på Galleri 27 i Oslo. Deretter hadde han en rekke separatutstillinger både i Norge og utlandet og fikk også mange utsmykningsoppdrag. Kleivas kunst er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Museet for samtidskunst, Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum.
Selv om det politiske budskapet ble mindre fremtredende i Kleivas kunst de senere årene, lå det alltid en undertone av en dypere politisk forståelse i verkene hans. Det var alltid en historie som skulle fortelles og et samtidsengasjement som skulle formidles.
– Jeg har alltid hatt et brennende ønske om å fortelle historien om hvordan ting egentlig henger sammen, sa Kleiva videre til KUNST.
Per Kleiva var ikke bare kjent for å være en fremdragende kunstner og en pådriver for å bedre kunstneres rettigheter, han var også kjent for å være en varm person og en god venn. Han hadde ingen uvenner, heter det i kunstmiljøet.
Med Kleivas bortgang har Norge mistet en av sine sterkeste kunstpolitiske stemmer, og kunstmiljøet har mistet en god venn. Men det han har skapt, vil stå igjen og inspirere oss andre til å fortsette å kjempe for fred og rettferdighet.
Lenge leve kunsten!