Kunsthøsten er i gang, og gallerier og museer åpner dørene for fullt etter sommeren. Da er det bare å ta beina fatt og komme seg inn i varme og berikende gallerier. Men før du inntar disse kunstens høyborger, er det et par ting å huske på slik at du ikke gjør noen brølere. KUNST gir deg kjørereglene for hvordan oppføre seg på kunståpninger.
Drikke
De fleste gallerier serverer vin og lette forfriskninger som et kompliment til publikum på åpninger. Noen mer fancy steder har også mat. Det er jo en utrolig hyggelig gest å spandere alkohol og mat på helt fremmede mennesker, samtidig som man tilbyr dem å se på kunst. Men – det mange publikummere ikke har fått med seg, er at denne gesten ikke betyr det samme som åpen bar. Etiketten er at man får et glass vin når man kommer inn, og så, hvis man blir lenge (og kanskje kjøper et kunstverk), kan man ta et glass til. Jeg vil si at to glass er maks! Det samme gjelder fingermat. Det er ikke sånn at du skal spise deg mett på kanapeer. Her er det måtehold som gjelder. Dette er ikke middagen din! Smertegrensen går ved tre biter – er du fortsatt sulten, får du gå og kjøpe deg en kebab.
Kleskode
Det er ikke lenger sånn i vårt samfunn at vi er så strikse på kleskoder. Man går i olabukser i operaen og ullgenser på restaurant. Men det er litt annerledes i kunstverdenen. Der er folk fortsatt ganske velkledde (bortsett fra kunstnerne selv da, men det er en annen historie). Du må huske at folk som jobber med kunst, er estetikere, så ikke bli overrasket om du blir målt fra topp til tå når du kommer inn i et galleri. Så hvordan kle seg? Jo, altså, sort er jo en klassiker og alltid veldig trygt. Men en høyhalset sort genser under en dressjakke for menn og en knallrød leppestift over en sort bluse for kvinner er rett og slett blitt en klisjé. Da virker man mer tåpelig enn seriøs. Her gjelder det å være subtilt elegant – med et antrekk som forteller hva slags rolle du har i kunstverdenen. Hvis du vil ha mye oppmerksomhet fra galleristen, kle deg dyrt: perler, mørkeblått og pene praktiske sko. Vil du ha kred, kle deg enkelt og elegant med eklektiske merker, og bruk gjerne briller. Det er mørke farger som gjelder. Rosa, pasteller, miniskjørt og sportsklær er absolutt nei, nei! Veldig utringede topper og stiletthæler er også uakseptabelt; det er riktignok mye sex i kunstverdenen, men den skal reflektere det som er på lerretet og ikke gjestene. Skal du kle deg eksentrisk, må du enten å ha en posisjon som tillater at du stikker deg ut (kunstner eller crazy kurator), eller selvtillit nok til å bære antrekket kvelden igjennom. Tåpelige antrekk må matches med en ikke-tåpelig personlighet. Hvis ikke noe av dette funker for deg, så er klassisk laidback alltid greit, selv om det ikke fører til at du får oppmerksomhet.
Ikke smil for mye
Det kan ødelegge imaget ditt, uansett hvor kult du er kledd. Kunst er en seriøs affære, og det er mange mennesker som trenger å få stadfestet sin posisjon i kunsthierarkiet. Hvis man smiler for mye, kan det fort virke som om man ikke egentlig er så seriøs som man jo i virkeligheten er. Ironi og syrlighet er et fint substitutt for smiling.
Unger er velkomne…
…i bånd. Nei da, det trenger ikke være så ille, og unger er absolutt et fint tilskudd på åpninger – hvis de kan oppføre seg. Det hender altfor ofte at far eller mor står med vinen i hånden og mingler mens barna løper vilt rundt i gallerilokalet. Det er ikke greit. Og selv om det kan føles trygt å slippe barn løs, så er det ikke meningen at man som gjest på en åpning skal måtte ta hensyn til smårollinger som løper rundt bena dine, leker sisten eller har gråteanfall. I slike tilfeller bør foreldrene ta med seg barnet og gå. Så får de heller komme tilbake når poden er stor nok til å gå rundt og se på kunst. Som jo tross alt er meningen.
Se på kunsten
I likhet med mange barn er det også en del voksne som ikke er så interessert i å se på kunsten. Og det er forståelig. Vi skjønner at det kan være mer spennende å se på de andre som er til stede enn å faktisk se på kunsten som er utstilt. Og det er nesten slik at det får være greit. Men om entusiasmen for kunsten ikke er overveldende, så går det i hvert fall an å ta en pliktrunde og late som om du ser på bildene – av respekt for både kunstneren og galleristen. De har brukt mange måneder, kanskje år, på å forberede denne utstillingen. Det går eventuelt an å si til galleristen at du kommer tilbake når det ikke er så fullt for å se skikkelig på kunsten da. Sånt liker de å høre.
Kjøp et verk
Det er nå engang slik at både kunstnere og gallerister trenger penger for å fortsette å skape kunst og å stille den ut! Hvis du vil fortsette å drikke gratis vin, mingle med kule folk og se på kunst, er du, på et eller annet tidspunkt, nødt til å bidra. Det å kjøpe et kunstverk fra et galleri er en måte å gjøre nettopp det på. Dessuten beriker du deg selv og ditt hjem med noe unikt som du kan sette pris på resten av ditt liv.
Konklusjon
Dette er noen kjøreregler. De er ikke loven. Og skal jeg være helt ærlig, så innrømmer jeg at jeg har brutt disse reglene både en og to ganger. Kanskje spesielt den om bare to glass vin. Og rød leppestift. Og hatt med trøtt unge som klaget. Og vært mer opptatt av menneskene enn kunsten. Og smilt altfor mye. Men det har gått greit likevel. Det skal først og fremst være gøy å gå på utstilling, og klarer du å oppføre deg sånn noenlunde allright, så er du velkommen. Hvis det er helt umulig for deg, kan du jo late som om du er kunstner; da blir nemlig alt tilgitt!
Vi sees på åpning!
