Skaperkraft i havgapet

Foto: Svein Erik Tøien.

Ytterst ute på to små øyer i Vesterålen ligger plassen Nyksund. Her har de tjue fastboende bestemt seg for å skape et kunstnerisk kraftsentrum. Og greid det.

Etter å ha sittet på fem forskjellige busser og en ferje er jeg fremme ved tettstedet Myre. Før jeg drar fra Henningsvær har jeg fått streng beskjed av hotellverten om at jeg absolutt ikke må si Lofoten når jeg kommer nordover til Vesterålen; det er, lærer jeg fort, meget upopulært å forveksle de to øysamfunnene.

I Myre blir jeg møtt av fotograf og arkitekt Svein Erik Tøien, som kommer susende i sin lille røde Peugeot for å kjøre meg videre til dagens destinasjon, det tidligere fiskeværet Nyksund i Øksnes kommune i Nordland. Men før vi svinger ut av tettstedet, vil Svein Erik vise meg skulpturen Etterbilder av Inghild Karlsen. Den inngår i kunstprosjektet Skulpturlandskap Nordland – 36 skulpturer laget av 36 kunstnere er plassert i de 35 nordlandskommunene og én i Sør-Troms. Vi stopper ved kaia i Myre og ser utover fiskerihavna, som er i full sving og en av de store arbeidsplassene i kommunen.

Svein Erik smiler lurt: – Ser du den?

Det gjør jeg ikke. Ikke før han peker på en lyktestolpe der lysskjermen er formet som et kvinneansikt og basen er hugget i vakker granitt.

– Den peker mot Nyksund, sier han, der den andre delen av skulpturen finnes.

Veien ut mot Nyksund er ikke asfaltert. På den ene siden er det bratte fjellskråninger, på den andre går det rett ned i havet. Foran og bak oss ruver majestetiske fjell med snøkledde topper. Det er vanskelig å holde klisjeene unna når man skal beskrive landskapet her, for det føles som å være i et postkort. Eller i en Lars Lerin-akvarell.

– Her har det gått mange steinras, sier Svein Erik og smiler ironisk som for å lage noen riper i all idyllen. Men ikke lenger, det er brukt noen millioner på rassikring de siste årene.

Før vi har kjørt over moloen til Nyksund der havet står inn fra begge sider, er jeg allerede betatt. Plutselig føles Østlandet flatt og konturløst. Oslo blir et fjernt sted jeg overhodet ikke har behov for å returnere til. I hvert fall ikke på en stund.

Vi blir møtt av daglig leder og eier av Nyksund ART Gallery og Nyksund Kurs & Retreatgård, Marie Elisabeth Mjaaland. Hun oppdaget Nyksund tilfeldig tidlig på åttitallet da plassen var et fraflyttet fiskevær, og ble bergtatt av stedet. Etter mange omveier endte hun og ektemannen Svein Erik her som fastboende for fem år siden. Nå er de en del av gjengen av entusiaster som sørger for å holde liv i det lille, men vitale øysamfunnet.

Marie er utdannet siviløkonom, prest og filosof, men nå er det kunsten og galleridriften som tar mesteparten av tiden hennes.

– Du vet, i fjor sommer hadde vi fem tusen besøkende i galleriet. Hun smiler mens hun rister på hodet.

– Det er jo nesten ikke til å tro.

I år stiller hun ut Britt Boutros Ghali, en norsk kunstner som har vært bosatt i Kairo i 40 år.

– Boutros Ghali har hatt stor suksess i Europa og USA med sine ekspresjonistiske malerier, forteller Marie.

– I 1994 mottok hun St. Olavsmedaljen for sitt fremme av Norge gjennom sin kunst. I vår har Britt hatt stor suksess med sin retrospektive utstilling i Kairo, Iconic Britt Boutros Ghali – Forty Years in Egypt, og i sommer har vi som sagt gleden av å se Britt som hovedutstiller i Nyksund ART Gallery.

– Britt er en spennende, energisk og meget produktiv kunstner som i september blir 80 år, fortsetter Marie, og viser oss ivrig rundt i galleriet, der følsomme ansikter med store øyne kikker ned på oss fra veggen.

Marie stopper opp og tenker.

– Du vet, det er viktig for meg å vise kunst som formidler en dypere innsikt i den menneskelige sjel, en slags moderne spiritualitet, og det føler jeg at Britt gjør. Svein Eriks naturfotografier stilles også ut i galleriet og er populære hos turistene, forteller Marie.

Jeg blir installert i leiligheten over galleriet, der utsikten fra verandaen kan være nok til at man aldri behøver å se kunst igjen. Men ikke i Nyksund. Her nøyer man seg ikke med pen utsikt; stedene å oppleve kunst ligger tettere enn i The Village i New York.

Neste stopp på turen er Galleri Nyksund Brygge, et bygg som stadig er under oppussing fordi vinterstormene river med seg en vegg eller skyller et steinras inn i gangen på galleriet. Lokalet er luftig, og hadde galleriet vært plassert i Oslo, ville det vært beskrevet som enormt.

Gallerimedarbeider Marita Annfinnsen forteller om kunstneren Verena Wadell, som er sommerutstiller ved galleriet.

– Vi stiller ut både originaler og trykk, forteller Marita, – og hvert bilde har en egen nerve som åpner opp for overraskende opplevelser for publikum. Jeg tror det er derfor hun er så populær.

Før kom fiskebåtene inn til brygga i Nyksund. Nå er det kunsten som hat tatt over fiskeværet.

Vi må banke på døra til Atle Valland for å få en spesialomvisning i det som er bokcafé og antikvariat i Nyksund, nå under ombygging for sesongen. Her er en av de gamle bryggene blitt pusset opp, og når sommerturistene inntar plassen, kan de få servert kaffe mens de ser på gamle fotografier fra Nyksund eller blar i en brukt kunstbok.

Anders Frantzen og kjæresten Renate Amundsen viser rundt i Arthur-Brygga med galleri, café, lydstudio og bar, og som har fått navnet etter Arthur Christiansen som bygget brygga på 1940-tallet. Denne sommeren er det billedkunstneren Ragnhild Adelheid Holten med sine abstrakte malerier som er hovedutstiller i galleriet.

Anders er beskrevet som en av ildsjelene i Nyksund, og han har vært med på å forandre lokalet på brygga til en hip plass med retromøbler. Et sted man absolutt får lyst til å synke ned i en av velourstolene med et glass rødvin i hånden.

– Vi holder åpent hele sommeren, forteller Anders og Renate. De ser frem til å ta imot kunstinteresserte sommergjester som har skjønt at Vesterålen har vel så mye å by på som Lofoten.

På veien mot kveldens siste stopp går vi innom smeden Vebjørn Sommerset, som er i ferd med å åpne opp en del av smia for publikum. Han slipper oss (om enn litt nølende) inn i det aller helligste, og blåser liv i glørne som kommer til å gløde hele sommeren igjennom. Litt lenger bort i bryggerekka kommer også glassblåserne Robert Tangrand og Hilde Skjønberg Hansen til å åpne verkstedutsalget Blås Idé i sommer, og forhåpentlig etter hvert også glasshytta.

Omvisningen i Nyksund ender på restaurant Ekspedisjonen ved torget. På veggene henger collager av billedkunstneren Sigrid Szetu. Både hun og restauranten er kjent langt utenfor landsdelens grenser. Og det er vel fortjent. Både kunst og mat er førsteklasses.

Neste dag kommer altfor fort, og veien ut til Evenes flyplass er plutselig, skuffende nok, bare en busstur unna. På flyet hjem begynner jeg allerede å planlegge turen tilbake. Kanskje jeg skal søke på et art residency på Nyksund Kurs & Retreatgård til høsten? Av en eller annen grunn tror jeg at dette er det rette stedet å ta opp den romanen som ligger i skuffen og bare venter på det rette tidspunktet å bli skrevet ferdig.

Anders Frantzen og Renate Amundsen med billedkunstner Ragnhild Adelheid Holten som er hovedutstiller på Arthur-brygga.