Elleve råd til en kunstner som vil opp og frem i verden – eller til å la være
Som redaktør i et kunstmagasin blir jeg ofte spurt om jeg har et råd til dem som vil satse på kunsten. Jeg har selvfølgelig ikke noen fasit på dette, men etter alle mine møter med fantastiske kunstnere er det noen punkter som stadig er tilbakevendende, noe de alle har felles. Så her får du elleve.
Råd 1: Ikke ha en plan B
En god venninne av meg søkte på balletthøgskolen da hun var 18 år gammel. På den muntlige opptaksdelen ble hun spurt om hun hadde noen andre interesser; om hun hadde en plan B hvis hun ikke kom inn. Ja, var svaret: Hun var kjempeinteressert i litteratur, og hvis hun ikke kom inn på balletthøgskolen, ville hun bli forlagsredaktør. Da så sensor på henne og sa: Da synes jeg du skal bli redaktør. Hvis du skal bli ballettdanser, så har du ingen plan B. Da er plan A alt du har, alt du vil og alt du noen gang kommer til å ville. Det samme gjelder hvis du vil bli kunstner. Hvis du kan gjøre noe annet og være fornøyd med det, så gjør det. Da sparer du deg selv, familien din, økonomien din og resten av verden for masse tid og frustrasjon.
Råd 2: Risiker noe
Enten du vil bli fotograf, maler eller performancekunstner, så må du risikere noe. Om det er din forfengelighet, eller det er å blottlegge dine mørkeste sider eller det er å klatre opp på Kilimanjaro mens du peser etter oksygen, bare for å få tatt akkurat det bildet, spiller ikke så stor rolle. Men vi som betraktere må kjenne at dette betyr noe, har kostet noe.
En kunstner har sjela som innsats – og driver ikke med dekor. Hvis du vil skape pene bilder, og det er ikke noe galt i det, så meld deg inn i kameraklubben eller begynn på et akvarell-kurs, men ikke kall det kunst, er du snill.
Råd 3: Skaff deg kunnskap
Om kunst, om kunsthistorie, om foto, om papir, om maling, om hva som er de beste redskapene for det du holder på med, om andre kunstnere, om kunstpolitikk og kunstteori, om litteratur og geografi. Dess mer kunnskap du kan ta med deg inn i din egen kunst, dess mer vil vi som betraktere ta med ut.
Kunstnere snakker ofte om intuisjon og magefølelse når de skaper sine bilder og verk. At det som oppstår mellom dem og lerretet nærmest er noe magisk. Og for all del, det kan det være. Men det kan også være din opparbeidede kunnskap og erfaring som snakker til deg. Det du kaller intuisjon, kan rett og slett være summen av alle de timene du har stått foran lerret ditt og prøvd og feilet, summen av alle timene du har brukt på å studere andres verk. Det kan være din viten om filosofi og historie som kommer frem fra underbevisstheten din for å belønne deg. All kunnskap gjør deg bedre. Og strengt tatt; det finnes ikke noe verre enn kunstnere som serverer svada.
Råd 4: Tål kritikk
Som kunstner må du tåle å bli misforstått. Du må tåle at ingen liker det du gjør, og du må tåle å bli latterliggjort. Alle gjør narr av kunst hele tiden. Særlig samtidskunst. For ærlig talt, det er mye rart.
Lytt til den kritikken du får. Ta den til deg, still kritiske spørsmål til den som kritiserer deg, men også til deg selv.
Men ikke la kritikken lamme deg. Kunst handler ofte om personlige oppfatninger; to kritikere kan være vilt uenige om et verk. Hvis ingen forstår deg, vel, så får du enten forklare deg selv bedre, eller du får slutte å bry deg om å bli forstått.
Din viktigste kritiker er faktisk deg selv. Den lille stemmen som sier: Dette, Guri, dette kan du gjøre bedre. Da er det bare å ta på seg arbeidshanskene å gyve på´n igjen. Til arbeidet ditt blir slik at du tenker: Dette kunne jeg ikke ha gjort bedre.
Råd 5: Bli proff
Og med det mener jeg: Tjen penger på det du gjør. Men uten å la det kompromittere ditt kunstneriske prosjekt; du må kanskje risikere sjela di, men du skal ikke selge den.
Tro det eller ei, men som kunstner kommer du også til å trenge penger. Og det er få ting som er så tilfredsstillende som å faktisk få betalt for det verket du har risikert liv, sjel og helse for å skape. At noen verdsetter det så mye at de er villige til å betale en hel månedslønn for akkurat din kunst.
Mye bra kunst har blitt skapt fordi kunstneren trengte penger; til å forsørge familien, til betaling av husleie eller avdrag på lån. Faktisk er mange av historiens store mesterverk rent kommersielle bestillinger fra en lord, en don, en kirke eller en konge, skapt av en kunstner i pengekrise.
Å være en kunstner er ikke bare en lidenskap, det er også et yrke. Men det å ha kunst som yrke betyr at du skal selge dine verk, ikke deg selv. Det er en kunst i seg selv.
Råd 6: Vær tålmodig
Både når det gjelder din egen og andres kunst. Å bli en god kunstner krever tid. Det krever år med prøving og feiling. Med studier, med endeløse timer foran staffeliet eller bak kameraet. Ikke forvent raske resultater. Suksess som kommer fort, forsvinner også fort. Bygg deg møysommelig opp. Belønningen kommer når fortjent.
Råd 7: Vær en dårlig venn
Å erkjenne kunstens bakside er vanskelig. Men sannheten er at skal du bli god, må du ofre noe. Du har ikke tid til å ha masse venner, en stor familie og alltid stille opp for dem rundt deg. De aller fleste store kunstnere har nedprioritert både vennskap, kjærlighet og barn for å kunne holde på med det de gjør. De er ofte veldig selvsentrerte, og har én stor kjærlighet; kunsten. Men de har tatt et valg, og så får de rundt godta det eller ikke.
Råd 8: Lær deg å snakke
Ideelt sett burde et kunstverk kunne være nok i seg selv. I virkelighetens verden må man kunne snakke om det man skaper. Enten det er til journalister, kunsthistorikere, kritikere eller kommunikasjonsrådgivere; vi trenger ord for å vite hvordan vi skal videreformidle kunsten din. Publikum, kunstkjøpere og samlere kjøper ikke bare et verk, de kjøper også en del av deg. Til gjengjeld vil de vite hva du tenker, føler, hva som inspirerte deg og sikkert en hel masse annet. Jeg mener ikke at du skal servere en ferdig analyse av verket ditt. At du skal gi oss en oppskrift på hva det er vi ser. Du behøver heller ikke banalisere kunsten din for at den skal kunne forklares, men gjør deg en del tanker om hva det er du vil vise verden. Ikke snakk verket ditt i hjel, men del av den opplevelsen det var å skape. Da tror jeg du vil få en mye større respons.
Råd 9: Innse dine begrensninger
Som kunstner greier du ikke alt. Og jeg synes kunstnere skal få slippe å være entreprenører også. Hvis du skal drive med kunst på et høyt nivå, så har du ikke tid til markedsføring, PR, sette opp proffe hjemmesider, skrive pressemeldinger, ringe til journalister samtidig som du skriver søknader om stipender og museumsutstillinger og er din egen regnskapsfører. Innse dine begrensninger og la noen andre gjøre alt rundt. Få deg en agent, en assistent, en gallerist eller en venn som kan gjøre disse tingene for deg. Har du ikke penger, så betal dem med kunsten din. Den kan komme til å bli mye verdt en dag.
Råd 10: Gå på fest
Som seriøs kunstner har du egentlig ikke tid til å gå på fest. Men saken er at du ikke har råd til å la være. For det er nå engang slik at mange viktige kontakter knyttes over et glass vin på vernissager, åpninger og fester. På fest er folk avslappet og mer imøtekommende enn når de sitter på kontoret og svarer på mail. Jeg snakker av erfaring. Jeg har ikke tall på hvor mange kunstnere som har presentert seg for meg over et glass rødvin, som jeg ellers aldri ville ha møtt, samtaler som har utviklet seg til fruktbare samarbeid. Gå ut, snakk med folk, med gallerister og journalister. Inviter en samler på middag, spander en flaske vin på en kurator. Det kan fort lønne seg.
Råd 11: Vær ærlig
Og med det mener jeg at du først og fremst skal være ærlig med den kunsten du skaper. Men nesten vel så viktig er å være ærlig mot ditt publikum og dem som skal kjøpe kunsten din. Vær ærlig med opplag, med størrelser, med teknikker, med papir, med holdbarhet, med din CV, dine referanser. Ikke lur noen, ikke cut corners. Stå for det du skaper, det uttrykket du bruker, de meningene du formidler og ta konsekvensen av det.
Så lover jeg at til gjengjeld skal vi som betraktere ta det du gjør akkurat like dønn seriøst.