© KHM-Museumsverband

Hadde jeg bodd i Wien, så hadde jeg bodd her. Folk ville ha trodd jeg var en del av den faste utstillingen.

Praktisk info

www.khm.at

• Åpningstider tirsdag–søndag 10–18; torsdager 10–21.
• Åpent mandager om sommeren.
• Voksne € 15; barn og ungdom under 19 gratis.
• Beregn minst tre timer på besøket.
• Høst 2017 – Rubens-utstilling; høst 2018 – Brueghel-utstilling.
• I Naturhistorisches Museum tvers over plassen finner du Venus av Willendorf, dinosaurer, naturalia og utstoppede dyr i utstillingsmontre med historisk sus.
• Moderne og samtidskunst finner du i Mumok og Leopold Museum i Museumsquartier rett i nærheten.

Kunsthistorisches Museum har makeløse samlinger og overdådig arkitektur som så mange andre av verdens beste museer, men her kan du nyte besøket i relativ ro og mak. I 2015 hadde Kunsthistorisches Museum i Wien i underkant av 800 000 besøkende, som er forsvinnende lite sammenlignet med storsluggere som Louvre (8,6 millioner), Metropolitan Museum of Art (ca. 6,8 millioner) og Vatikanmuseene (ca. 6 millioner).

Arkitekturen er nybarokk og grandios, likevel er stemningen intim, nær sagt hjemmekoselig. Kanskje har det med rommenes proporsjoner å gjøre, eller veggenes mettede farger, eller kanskje det er lyssettingen. Aldri har jeg sett antikk skulptur lyssatt så effektivt og dramatisk som her. De romerske skulpturene oppfattes ikke som fjerne skjønnhetsidealer, men som høyst levende og nærværende skikkelser. Malerisamlingen henger på gammeldags vis, tett i tett og i flere høyder, som lag på lag i en Sachertorte. Kunstkammeret – et slags museum i museet – er et monument over menneskets interesse for det bisarre.

Kunstkammeret er selve kjernen i de habsburgske samlingene som mot slutten av 1800-tallet ble til Kunsthistorisches Museum. I Kunstkammeret, eller der Schatzkammer, finner du alt som er merkelig og rart.

– Hva er en bezoar? – En slags innvollsstein som beskytter mot gift. – Hvorfor er den innfattet i gull og edelstener? – Den er jo magisk!

Kunstkammeret er fullt av gjenstander laget av de dyktigste håndverkere i sjeldne naturmaterialer kombinert med gull, elfenben og edelstener. Et strutseegg med gull og koraller. Hornet til et afrikansk nesehorn utskåret som en pokal med gullbesetninger og ytterligere prydet med villsvinhorn. Dette er kuriosa av ypperste sort.

Tizian, Gjeter og nymfe. 150-1575.© KHM-Museumsverband/1575

Annonse

Bakgrunn
Samlingen har en lang og innfløkt historie som strekker seg tilbake til middelalderen, omkring 1350, da hertug Rudolf IV opprettet Habsburg-familiens skattesamling. Viktige gjenstander tilkom utover 1400-tallet, og særlig på 1500- og 1600-tallet under de tysk-romerske keiserne og erkehertugene. Keiser Fredrik I (1503–64) var den første som innredet egne rom for å huse samlingen, og han regnes dermed som grunnleggeren av habsburgernes Kunstkammer i Wien. Erkehertug Ferdinand II (1529–95) laget et Kunst- und Wunderkammer (et kunst- og

kuriosakammer) i Ambras slott, som regnes som et av verdens aller første museer. Da keiser Rudolf II (1552–1612) gjorde Praha til sin hovedstad, tok han mye av den opprinnelige habsburgske samlingen med seg og utvidet den med stadig flere verk. Store deler av Rudolf IIs samling ble røvet av svenskene som plyndret Praha i 1648, og krigsbyttet ble ført til Stockholm som dronning Christina av Sveriges eiendom. Heldigvis, for habsburgerne, hadde Rudolfs bror og arving, keiser Matthias (1557–1619), allerede tatt mange av samlingens godbiter tilbake til Wien.

Erkehertug Leopold William (1614–1662) var en ivrig samler, og mange av hans malerier og skulpturer kom til Wien fra Brussel.

Under keiser Franz Josef I (1830–1916) ble de ulike samlingene brakt sammen under ett tak og gjort tilgjengelig for offentligheten i det nye Kunsthistorisches Museum ved Maria-Theresien-Platz, innviet i 1891. Samme år ble Naturhistorisches Museum innviet på andre siden av Maria-Theresien-Platz. Kunsthistorisches og Naturhistorisches er så å si tvilling-bygninger, og de ble tegnet av Gottfried Semper og Karl Freiherr von Hasenauer. Fasadene og interiørene ligner, men interiørene i Kunsthistorisches har en varmere palett og et mer staselig uttrykk.

Hva museet har og ikke har
Kunsthistorisches Museum har den største samlingen av Brueghel-malerier, og kanskje den viktigste Kunstkammer-samlingen i verden. Malerisamlingen spenner fra 1400- til 1700-tallet, og den er særlig sterk på renessanse- og barokkmaleri. Det finnes også en egyptisk/Det nære østen-samling, en gresk/romersk antikksamling og et myntkabinett.

Det finnes ikke noe moderne kunst.

Vermeer, Kunstneren i sitt atelier, 1666-1668. © KHM-Museumsverband

Orienter deg
Museet er oversiktlig og greit. Det er stort og innholdsrikt, men du går deg likevel ikke i hjel her. Begynn i andre etasje med malerisamlingen. På vei opp den store trappen må du legge merke til den unge Gustav Klimts dekorative malerier som fremstiller personifiseringer av de kunsthistoriske periodene. Egypt er særlig fengende. Du kan studere Klimts veggmalerier nærmere ved hjelp av Swarovski-teleskopet i andre etasje. I denne etasjen løper det små saler parallelt med de store, og disse bør du ikke gå glipp av, for her henger mange maleriske godsaker.

Etter du har sett malerisamlingen, passer det fint med lunsj i den store oktagonen under kuppelen. Denne museumskafeen – med det dekorative gulvet, søyler av flerfarget marmor og en storslagen kuppel – er kanskje den vakreste museumskafeen som finnes. Utsikten over Maria-Theresien-Platz til Naturhistorisches Museum oppleves som en forlengelse av rommet – et ekko – ettersom kuppelen som kranser Naturhistorisches Museum er mer eller mindre identisk med den som svever over hodet ditt. Også på innsiden, skal det vise seg, om du tar turen over til de naturhistoriske samlingene en annen dag.

Maten her er god, og liker du søtt, men ikke for søtt, så prøv en Mohn Kuchen – en kake laget hovedsakelig av valmuefrø. Drikk en Fariseer – en espresso med rom, rørsukker og fløtekrem. Om du virkelig vil nyte kafeen, så kom hit og spis søndagsfrokost (10.00–12.00), eller en torsdagskveld for en aftenvandring etterfulgt av en gourmetmiddag på museet (18.30–22.00, en reservasjon er nødvendig). Du kan også komme hit på nyttårsball om du har lommeboken og wienervalsen i orden.

Sett kursen mot Kunstkammeret etter å ha rekuperert i kafeen. Deretter til den greske og romerske antikken, for så å avslutte i den egyptiske samlingen. Det finnes også et myntkabinett helt øverst i museet om mynter er din greie.

Stopp i museumsbutikken på vei ut og kjøp lokal honning produsert av de 200 000 biene som bor på museumstaket.

 

Planlegg besøket

Du kan forhåndskjøpe billett, men som regel trenger du ikke å stå i kø for å komme inn. På en travel dag er det sjelden mer enn 20 minutter ventetid. Dersom det er store utstillinger (Rubens i 2017 & Brueghel i 2018), bør du derimot forhåndskjøpe billett. Det er mest travelt i helgene. I ukedagene, om morgenen, er det ofte skolebesøk, så det kan være best å komme på ettermiddagen. På torsdager etter kl. 18 er det lite folk og en behagelig stemning på museet. Mange vet ikke at museet er åpent på mandager om sommeren, så da er det gjerne lite folk.

Bruegel, Turmbau zu Babel, 1563. © KHM-Museumsverband

Hva skal du se?
Stopp for å beundre Antonio Canovas nyklassiske skulptur Thesevs dreper kentauren samt Gustav Klimts veggmalerier på vei opp trappen. I malerisamlingen må du ikke gå glipp av Tizians skjønne Gjeter og nymfe; Vermeers Kunsteren i sitt atelier; Rubens’ portrett av sin unge kone, kalt Het Pelsken (Pelsen); Guido Cagnaccis Kleopatras død; Rafaels Madonna del Prato; Caravaggios David og Goliat; Rembrandts selvportretter; Albrecht Dürers nydelige, lille portrett av en Venetiansk kvinne samt Holbeins portrett av Jane Seymour, Henrik VIIIs favoritt blant sine seks koner. Om du er Game of Thrones-entusiast, så ta en titt på Parmigianinos portrett av Aya Stark (Selvportrett i et konvekst speil, anno 1524). Bruk tid i Brueghel-rommet – her henger 12 av de 45 Brueghel-bildene som finnes. Ingen har flere Brueghel-bilder enn Kunsthistorisches Museum. Om du liker rariteter, så bør du også få med deg Giuseppe Arcimboldos fire «portretter» med hoder laget av fisk, ild, grønnsaker og røtter.

I Kunstkammeret er det bare å følge turen museet har lagt opp til og la øyet begeistres og fornuften forvirres.

Den greske og romerske avdelingen har en viktig samling med gemmer, dvs. utskårne halvedelstener. Den flotteste er Gemma Augustea. I de øvrige salene finner du antikke glass, bruksgjenstander og skulpturer. Lyssettingen av de antikke skulpturene er i særklasse vakker og gjør sterkt inntrykk.

Det er gjennomgående høy kvalitet på samlingene og utstillingene i dette museet, så den egyptiske samlingen som har vært stengt og nylig åpnet igjen, er sikkert også verdt din tid.

Museumsbesøk med barn
Gjør det til en lek. Gå i museumsbutikken først og kjøp postkort av verkene du vil se. Om du er veldig organisert, kan du sitte hjemme og hente ned bilder fra hjemmesiden og så lage et skattejakt-opplegg som du tar med deg. Små barn kan klare ca. 10 bilder, neppe mer. Større barn kan kanskje klare 30. Lek «finn bildene og vinn!». Når alle bildene er funnet, blir det is eller annet godt. Har du større barn, kan du betale dem – ja, faktisk betale dem – f.eks. 5 kroner per funnet bilde. Dette fungerer overraskende bra. Å kjøpe seg litt tid på dette museet er vel verdt pengene!

 

Kilder: www.khm.at og «Visitor Figures 2015» i The Art Newspaper nr. 278, april 2016.